Straumkrisa skaper press på verna vassdrag

«Tida for nye, store vasskraftutbyggingar i Noreg er over», sa Jens Stoltenberg i si nyttårstale i 2001.

Kraftkrisa gjer at fleire spør seg om dette er riktig.

I Vestland Fylkesting denne veka tok Noralv Distad (H) til orde for å kartlegge kraftpotensialet i vassdraga på ny – også dei som i dag er verna.

I alt er kraftpotensialet til dei 300 vassdraga i Noreg som er verna rekna til 42 Twh. Det er litt under ein tredjedel av dagens kraftforbruk.

Distad grunnar forslaget med kraftforsyning og verdiskaping. Dessutan: med kraftinntektene kan flaumsikring betale seg sjølv, seier Sunnfjord-ordførar Jenny Følling (Sp), som støttar forslaget.

– Ein vinn vinn-situasjon, seier ho.

I ein offentleg utgreiing skriv kraftutvalet at flaumdemping er «ein positiv bieffekt» frå kraftutbygging.

– Flaumsikring er enormt dyrt. Vi må sjå på alternativ, seier Distad.

Sparer landet for meir enn 100 millionar kroner

For mange kommunar er regulering av vassdraga ikkje berre ei avveging mellom kraftinntekter og naturvern. Magasin i elvene gjer at dei kan «porsjonere» smeltevatnet under vårløysinga.

Ifølge ein rapport utarbeida for Energi Noreg sparer dette landet for meir enn 100 millionar kroner i flaumskadar kvart år.

– Det er ingen tvil om at kraftutbygging kan vere eit gode i samband med flaumsikring, seier dagleg leiar i Distriktsenergi, Knut Lockert.

NVE har anslått at framtidig flaum- og skredsikring på landsbasis vil koste om lag 85 milliardar kroner.

Stortinget sa nei

Forsøket på å balansere vern, tryggleik og verdiskaping har prega den politiske samtalen om kraftutbygging heilt sidan den industrielle revolusjonen på 1800-talet.

Utover 1900-talet har verneinteressene vorte sterkare vektlagt, men vektinga mellom ulike omsyn har vore debattert heile vegen.

I mai foreslo Framstegspartiet og Senterpartiet å revidere dei verna vassdraga i samband med ny kraftutbygging. Resten av Stortinget sa nei til forslaget.

Frp varslar omkamp på nyåret:

– Vi treng meir kraft. Det beste er å bygge ut meir vasskraft, og då må vi også sjå på dei verna vassdraga, seier Frank Sve (Frp) i energi- og miljøkomiteen.

Leif Lia er professor ved NTNU, med spesialisering innanfor vasskraft.

– Verneplanane står sterkt i Noreg, men formelt sett står dei svakt sidan dei kan gjerast om med simpelt fleirtal i Stortinget, seier han.

– Vernevedtak har stort sett hatt brei politisk tilslutning, og eg vil tru det skal mykje til å gjere om på desse, seier Torfinn Opheim i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

– Vi bør snu alle steinar

Kor mykje Noregs kraftforbruk vil auke framover, kjem an på tempoet i det grøne skiftet.

NVE anslår 159 TWh forbruk i 2030, mens Statnett ventar 172 TWh. Kraftproduksjonen er i dag på rundt 150 TWh i eit normalår.

I Hurdalsplattformen skriv Støre-regjeringa at ho vil «auke norsk vasskraftproduksjon, blant anna ved å oppgradere og fornye eksisterande vasskraftanlegg.»

Vidare varslar regjeringa at ho vil sette ned ein energikommisjon og stimulere til «grøne investeringar i vasskraft».

Rune Skjevdal er dagleg leiar Norsk Grønnkraft.

– Vi bør snu alle steinar. I dag finst det veldig mange gode teknologiar for framføring av vann med presist bora tunnelar som gjør at man burde kunne vurdere kraftutbygging også i verna vassdrag, seier han.

– Som å tisse i buksene

Naturvernforbundet ser med uro på at fleire vil skrote vedtekne verneplanar.

– Dette blir som å tisse i buksene for å halde varmen. Vi kan ikkje sikre oss mot klimaendringane ved å øydelegge meir urørt natur, seier nestleiar i Naturvernforbundet, Synnøve Kvamme.

Fylkespolitikar Natalia Golis (MDG) er redd flaumsikring blir eit vikarierande motiv for ein kraftbransje på leiting etter nytt beite.

– Nok ein gong er det naturen som vil tape på ei slik enkel løysing, seier ho.