– Frykt gjør at norsksomaliske barn sendes ut av Norge

Historier om at det norske barnevernet tar barna, gjør at mange foreldre sender barna til Somalia, sier Hussein Awad Nur. – Myte at barnevernet langt oftere overtar omsorgen for innvandrerbarn, svarer Bufdir.

Hussein Awad Nur

– UAKSEPTABELT: Hussein Awad Nur synes det er uakseptabelt at barn og unge sendes til Somalia uten sine foreldre for «kulturrehabilitering». – Følelsen av at systemet vinner, fører til feil konsekvenser, sier han.

Foto: Ola Hana / NRK

I flere reportasjer har NRK avslørt at norske barn har blitt sendt til omstridte koranskoler i utlandet.

Blant annet skal en skole i Somalias hovedstad Mogadishu ha lenket og pisket elevene i et eget torturkammer.

– Vi fikk beskjed om at vi ville bli slått hvis vi brøt reglene, og hvis vi sa noe negativt, uttalte en tidligere norsk elev ved skolen til NRK.

Skolen i Mogadishu avviser at de har vært voldelig mot elevene.

Hussein Awad Nur er fembarnsfar og arbeider i Oslo med å fremme integrering i praksis. Han kjenner det norsksomaliske miljøet godt.

Nur sier han aldri ville ha sendt sine egne barn til Somalia uten foreldre, eller til koranskoler. Han kaller nyhetssakene om koranskolene for hårreisende.

– Man kan ikke forsvare at barn og unge blir sendt til Somalia på den måten. Det er helt uakseptabelt, sier Nur.

Han synes heller ikke det er greit at barn blir sendt til Somalia for «kulturrehabilitering». Skal de til Somalia skal foreldrene reise sammen med dem, mener Nur.

Tegning av koranskolen Gargaar

Norsksomaliske barn forteller om umenneskelige forhold på koranskoler i Somalia. De forteller om egne rom der torturen har foregått.

Foto: Christine Præsttun / NRK

«Hard kjærlighet»

– Norsksomaliere har alltid hatt en redsel basert på skoler, barnevernet og makt. De er redde for systemet og føler at det er enveiskjørt, sier han.

Mange somaliere har følelsen av at systemet ikke forstår dem, og at de er svakere stilt enn resten av samfunnet. Dette kan føre til at foreldrene heller velger å sende barna ut av Norge, ifølge Nur.

– Følelsen av at systemet vinner, fører til feil konsekvenser, sier han.

Somaliske familier i Norge har ofte flere barn. Skilsmisseraten er høy, og mange er enslige forsørgere.

Barneoppdragelsen er ofte annerledes, fordi foreldrene selv har blitt oppdratt annerledes. Ofte praktiseres «hard kjærlighet», som er det motsatte av barneoppdragelsen i Norge. Fortellertradisjon og utveksling av historier er viktig.

– Det har vært mange historier om at barnevernet tar barn fra dem, og da har løsningen de siste årene blitt å sende dem til Somalia, fordi frykten blir så stor, sier Nur.

For ikke lenge siden hørte han en historie i det somaliske miljøet. En familie hadde blitt kontaktet av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som ofte bistår i undervisningen til elever med lærevansker.

– Det første de gjorde var å reise ut med barnet, sier han.

– Enkelthistorier preger debatten

Mari Trommald

– TRIST: – Det er trist at somaliere har lavere tillit til barnevernet enn majoritetsbefolkningen, men det er en myte at barnevernet langt oftere overtar omsorgen for innvandrerbarn enn barn med norsk bakgrunn, skriver Mari Trommald, direktør i Bufdir i en e-post til NRK.

Foto: Tine Poppe

Ved utgangen av 2015 bodde det rundt 17.000 barn med somalisk bakgrunn i Norge. De fleste av disse var født i Norge med foreldre fra Somalia.

Totalt 40 barn per 1000 i alderen 0–17 år mottok barnevernstiltak, og 11 av 1000 var under barnevernstjenestens omsorg, ifølge tall fra fagdirektoratet Bufdir.

Det er særlig blant barn som har innvandret til Norge at andelen under barnevernets omsorg er høy (15 per 1000), mens blant norskfødte barn med to innvandrerforeldre er raten identisk med barn uten innvandrerbakgrunn (8 per 1000).

– Det er trist at somaliere har lavere tillit til barnevernet enn majoritetsbefolkningen, men det er en myte at barnevernet langt oftere overtar omsorgen for innvandrerbarn enn barn med norsk bakgrunn, skriver Mari Trommald, direktør i Bufdir i en e-post til NRK.

Ifølge Trommald er det liten forskjell i de mest omfattende og inngripende tiltakene mellom gruppen barn med innvandrerbakgrunn og barn i resten av befolkningen.

– Den offentlige debatten preges av enkelthistorier som ikke har generell overføringsverdi til realitetene. Dette er veldig ødeleggende for tilliten til barnevernet. Det er særlig vanskelig å bygge tillit til barnevernet hos miljøer som kommer fra landbakgrunner med generelt lav tillit til staten, skriver Trommald.

Direktøren i Bufdir sier de jobber for å få til bedre dialog med det somaliske miljøet og håper at de kan finne møteplasser der barnevernet kan bygge tillit.

Amina Hassan

FØLER SOMALIERE ALLTID MÅ FORSVARE SEG: Amina Hassan eier butikk og jobber hardt. Men ofte føler hun seg uten rettigheter i Norge.

Foto: Ola Hana / NRK

– Må ikke skjære alle over én kam

Selv Hussein Awad Nur innrømmer at han kjenner på frykten, på tross av at han ikke tviler på at han gir barna sine alt de trenger; kjærlighet, frihet og en trygg barndom.

– Jeg kan være ærlig. Selv om jeg aldri har vært under barnevernets radar, er det alltid en frykt, en alarmerende frykt. Jeg sier til meg selv: Hvis de en dag skulle komme, så vinner systemet.

I en somalisk forretning på Grønland står Amina Hassan. Hun kjenner seg ikke igjen i sakene som omhandler barn som blir sendt til tortur på koranskoler, men hun kjenner seg igjen i å bli sett på som svakere i samfunnet.

– Jeg føler at somaliere hele tiden må forsvare seg, og jeg føler meg uten rettigheter, sier hun.

Hassan mener det ikke dreier seg om mange barn som blir sendt til koranskoler. Ifølge Hassan ønsker somaliske foreldre egentlig bare barnas beste. Hun Sammenlikner barna med blomster, som «må blomstre og ikke bli slått».

– Vi er ikke alle for at barna skal bli sendt på koranskoler i Somalia, så man må ikke skjære alle over én kam.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger