- Du er din egen skredekspert

Tre skigåere har mistet livet i snøskred hittil i vinter, og eksperter frykter flere ulykker før sesongen er omme.

LES: Mann omkom i snøskred i Tana

LES: 22-åring funnet omkommet i Rauland

LES: 30 år gammel skiløper omkom under offpiste-kjøring

– Det er økt ferdsel i fjellet gjennom hele vinteren og vi ser flere skispor på steder der folk tidligere ikke kjørte på ski. Dette vil øke antallet snøskredhendelser der mennesker er involvert sier skredekspert og fjellfører Markus Landrø.

I løpet av de sju siste vintrene (2002/03-2008/09) er 21 personer omkommet i snøskred i Norge. Det gir et gjennomsnitt på tre personer per år.

LES: Rekordhøy beredskap i påskefjellet

– Enhver som ferdes på ski i fjellheimen I Norge utenfor preparerte løyper må være sin egen skredekspert. Det er ingen som varsler lokale snøskredvarsler i Norge i områder der skikjørere ferdes, sier Kjetil Brattlien, skredekspert og senioringeniør i Norges Geotekniske Institutt (NGI).

LES: – Norge er et u-land på skredvarsling

LES: – Pass deg i påskefjellet

Tilpass turen etter fareforholdene

Generell skredvarsling i Norge gis via Meteorologisk institutt. I dag melder de om snøskredfare i fjellet i Sør-Norge. For Telemark og Buskerud melder de lokalt stor snøskredfare i vestlige fjellområder.

NGI varsler lokalt for tre områder på oppdrag fra jernbaneverket, vegvesenet og et kraftverk. Men disse er ikke rettet spesielt mot friluftsliv , så utenom på skisentre som varsler om skred , må man stole fullt og helt på seg selv.

– Man må selv finne ut av fareforholdene og tilpasse turen etter disse, sier Brattlien.

LES: Lær deg å vurdere skredfaren

LES: Se så lett det kan gå skred

– Det er ganske uvanlig sammenlignet med alpelandene og Nord Amerika hvor det er en selvfølge at man har skredvarslingssentre som daglig gir ut skredfaregrad med beskrivelser for fjellområdene, sier han.

Unngå bratte skråninger

Her er noen regler fra NGI som kan redusere faren for å komme ut for snøskred:

• Vær ekstra oppmerksom hvis du beveger deg inn i bratte leheng, dersom det har blåst og snødd kraftig nylig eller det er andre tegn på skredfare.
• Unngå skråninger som er brattere enn 30 grader, særlig de som ligger i le for vinden. Den som unnlater å bevege seg inn i, eller like under slike heng vil ikke utsettes for skred.
• Unngå også trange bekkedaler som erfaringsmessig er skredutsatt.

Mål helningen selv

Slik kan du i følge Turistforeningen måle om en helning er brattere enn 30 grader: Hold en skistav loddrett ned mot bakken. Den andre staven plasseres vannrett med håndtaket midt på den loddrette. Vinkelen må være 90 grader (rett vinkel).

Dersom stavspissen på den vannrette staven rekker akkurat bort til bakken, er vinkelen like under 30 grader. Dersom det ikke er plass til hele stavlengden, er helningen brattere.

Du kan også måle helningen med hjelp av et kompass: Skaff deg et kompass med vinkelmåler. Du kan måle henget enkelt fra siden, eller forfra ved å sikte mot høyeste bratte punkt. Les deretter av vinkelen ved hjelp av speilet.

Her er flere skredvettregler for deg som skal på topptur .

– Gå på kurs

Skredsøkere er effektive dersom du skulle havne i et snøskred. Forutsetningen er at alle som ferdes sammen har skredsøker på seg og at ikke alle blir tatt av skredet.

Skredsøkere koster mellom 2000 til 6000 kroner. I en test av ulike søkere, fant Forbrukerinspektørene ut at del fleste skredsøkere er til å stole på.

Les hele testen her: Påskens livredder

Reccobrikke sydd inn i plagg krever avansert søkeutstyr. Slikt utstyr er det som regel bare Røde Kors og profesjonelle letemannskaper som er utstyrt med. Dermed kan det gå for lang tid før man blir funnet. Skredhunder, søkestenger og spader er andre hjelpemidler som brukes ved søk i skred.

NGI oppfordrer også folk som skal ferdes i skredutsatte områder til å gå på kurs for å lære mer. Folk flest vet for lite om skred , mener de.