Ingen god skredvarsling utenom skisentrene

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har daglig snøskredvarsling i vintersesongen for kun tre steder. Riksvei 15 over Strynefjell (på oppdrag for Statens vegvesen), Finse-Upsete (for Jernbaneverket) og Vengedalen ved foten av Romsdalshornet (Anleggsområde for Statkraft).

Ikke rettet mot skikjørere

Disse varslene er rettet motvei, jernbane og kraftverk med fokus på naturlig utløste skred. De tar ikke hensyn til belastning fra skikjøring.

180 personer har mistet livet i snøskred i Norge siden 1972, og de fem siste årene har skikjørere vært den mest utsatte gruppen. Men det finnes altså ingen varsel rettet mot dem.

Et unntak er enkelte skisentre som melder skredfare for sine preparerte løyper. En av de beste i klassen er skisenteret i Hemsedal som melder også om skredfaren på nett ved å bruke den internasjonale skredfareskalaen.

De har også daglig oppdaterte varsler på en elektronisk tavle i bunnen av bakken. Skistenteret varsler i tillegg om farene utenfor de preparerte løypene, men tar ikke ansvar for de som kjører utenfor merkede løyper.

LES: Lær deg å vurdere skredfaren

LES: Rekordhøy beredskap i påskefjellet

En ny type friluftsliv

Kjetil Brattlien ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) mener de norske skredvarslene er altfor dårlige , og ber myndighetene få på plass varsling på linje med alpelandene og Nord-Amerika.

– Det er alt for dårlig at det ikke er bedre skredvarsel i Norge, sier Brattlien.

Han mener det er en ny type friluftsliv som brer seg i landet, og dermed et skrikende behov for bedre skredvarsling i flere turområder.

– Stadig flere folk oppsøker bratt terreng for å kjøre på ski. Det tradisjonelle friluftslivet handlet om å gå på ski i flatt terreng, mens nå er det flere og flere hvert eneste år som driver med noe vi kan kalle det nye friluftslivet, eller et mer internasjonalt friluftsliv. Det handler om å gå med kraftigere utstyr, gå på fjelltopper og kjøre ned bratt terreng, sier Brattlien.

LES: Skredvettregler for deg som skal på topptur

Skredeksperten forteller at to av tre omkomne i snøskred er skikjørere som driver med kjøring i bratt terreng. Tidligere var de fleste som omkom «vanlige» skigåere.
Han legger til at utlendinger som kommer til Lyngen, Sunnmøre eller andre stedet i Norge for å kjøre på ski blir ofte overrasket over at det ikke er et skredvarslingssystem her i landet.

– De er vant til å få et varsel om morgenen før de går på tur, og tilpasse turen etter den faregraden som er meldt. Hele essensen for å unngå skredulykker er å vurdere faren riktig og tilpasse turen etter forholdene, sier Brattlien.

Slik varsles snøskredfaren i Tyskland

Slik varsler de snøskred i Sveits

Slik gjør de det i Kanada

NETT-TV: Steinar Nes frå Sogndal kjørte fra snøskred

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

– Burde hatt skredvarslingssenter

– I alpelandene og Nord Amerika er en selvfølge at man har skredvarslingssentre som daglig gir ut skredfaregrad for fjellområdene der skikjørere ferdes. Det kunne vi hatt i Norge, og det burde vi hatt, sier snøskredeksperten.

Meteorologisk Institutt melder den generelle skredfaren i Norge. Men de melder bare når skredfaren er «stor» eller «meget stor», fire og fem på den internasjonale skredfareskalaen . De melder ikke lokal skredfare, kun for større områder.

– Åtte av ti dødsfall i snøskred skjer ved faregrad en, to eller tre. Da er det relativt farlige forhold, men innbydende forhold og ikke så opplagt for folk å vite at det er farlig og hvor faren er størst, sier Brattlien.

LES: Liten skredfare gir falsk trygghet

Hos Meteorologisk institutt står ikke lokal skredvarsling på ønskelisten.

– Det vil være svært arbeidskrevende, forklarer regionleder Tor Helge Skaslien.

– Snøskredvarsling er påvirket av været og av historiske forhold: Hva skjedde med den snøen som falt for to måneder siden? Steder i nærheten av hverandre kan også ha helt ulike skredforhold. Forbedringspotensialet er stort, sier han.

Han innrømmer at det brukes veldig lite ressurser på skredvarsling i dag.

Trenger finansiering

Norges Vassdrag- og energiverk (NVE) har i dag det statlige ansvaret for skred i Norge. En av oppgavene de jobber med er å finne ut hvordan skredvarsling best kan gjennomføres.

Brattlien sier NGI er klare til å bidra med å bygge opp et skredvarslingssenter om det skulle være ønskelig.

– Det offentlige trenger ikke å drive et varslingssenter, det er finansieringen som er problemet, ikke de tekniske løsningene. Om vi skulle driver en slik varsling, trenger vi midler til å drive det, sier Brattlien.

Men i NVE ser de ikke behovet for et slikt skredvarslinssenter.

– Et nasjonalt varslingssenter på linje med det som finnes i alpelandene er foreløpig ikke aktuelt, sier direktør Anne Britt Leifseth i NVEs skred- og vassdragsavdeling til NRK.

Men hun er enig i at dagens skredvarsling ikke er god nok. Likevel vil ikke NVE legge opp til lokale skredvarsler, kun regionale varsler.

– Det kan hende man vil ha et mer lokalt varsel, men da må man ordne det selv, legger Leifsett til.

– Vi ser at det kan være behov for å få til et varsel som også kan dekke alle faregrader, ikke bare «stor» og «meget stor» men også de lavere faregradene, sier Leifseth.

Hun innrømmer at turgåere står ganske alene enn så lenge.

– De må bare følge med og gjøre sine egne vurderinger ut fra vær- og føreforhold, råder Leifseth.

Dermed ser det ut til at bare de som betaler vil få et lokalt skredvarsel i ski-Norge.

LES: Liten skredfare gir falsk trygghet