Hopp til innhold

– Norge er et u-land på skredvarsling

Norsk skredekspert mener de norske skredvarslene er altfor dårlige, og ber myndighetene få på plass varsling på linje med alpelandene og Nord-Amerika.

Drosje treft av snøskred i Eidsfjorden.

De fleste som omkommer i snøskred i Norge, blir tatt når det ikke er opplagt farlige forhold. Derfor må vi varsle også når det ikke er opplagt farlig, mener skredekspert Kjell Brattlien ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Foto: Hanne Mjåseth

180 personer er drept av snøskred i Norge siden 1972. Til tross for dette har vi ikke et godt system for skredvarsling på plass i landet.

– Den er ikke god nok, og den er ikke på samme nivå som den er i for eksempel alpelandene eller i Nord-Amerika, sier skredekspert Kjetil Brattlien ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Han mener man i Norge må være sin egen skredekspert. Dette i motsetning til i land som Canada og Sveits, hvor oppdaterte og detaljerte beskrivelser av skredfaren er tilgjengelig for befolkningen.

– Lite til hjelp

I dag er det Meteorologisk Institutt som melder fra om skredfaren i Norge. Men de melder bare i fra når skredfaren er «stor» eller «meget stor».

SE FORSKJELLEN PÅ NETTET:
Norsk skredinformasjon: Eksempel på skredfarevarsel

Sveitsisk snø- og skredinformasjon: Oversikt (på engelsk) og Sentrale deler av Sveits (på tysk)
Canadisk skredinformasjon på nett: Canadian Avalance Centre

Brattlien mener de norske varslene er lite til hjelp når man skal ut på tur.

– De fleste som omkommer i snøskred, omkommer ikke når det er opplagt farlige forhold, slik det er nå på nordvestlandet. De omkommer når der er lumske forhold nede i snødekket og fint vær. Derfor er det helt nødvendig at vi beskriver graden av skredfare riktig, også når det ikke er stor skredfare, forklarer han.

Brattlien mener et skredvarslingssenter må bli løsningen for Norge.

Ikke aktuelt foreløpig

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvaret for å forebygge skredulykker. Et nasjonalt varslingssenter på linje med det som finnes i alpelandene er foreløpig ikke aktuelt, sier direktør Anne Britt Leifseth i NVEs skred- og vassdragsavdeling til NRK.

Hun er likevel enig i at varslingen er for dårlig.

– Vi ser at det kan være behov for å få til et varsel som også kan dekke alle faregrader, ikke bare «stor» og «meget stor» men også de lavere faregradene, sier Leifseth.

Direktøren innrømmer at turgåere står ganske alene inntil varslene utvides.

– De må bare følge med og gjøre sine egne vurderinger ut fra vær- og føreforhold, råder Leifseth.

Les også: Skredsøkere redder liv
Les også: Vet for lite om skred

Lyspunkt

AKTUELT NÅ