Widerøe: 65 kroner lavere avgift ville berget rutene

Widerøe bruker befolkninga som pressmiddel, mener stortingsrepresentant for Høyre. Men selskapet er klar på at de har nådd bristepunktet.

Et fly fra Widerøe lander på Hammerfest flyplass. Flytrafikk, Dash 8, propellfly, går inn for landing, samferdsel,

Et fly fra Widerøe lander på Hammerfest flyplass.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Mandag ble det kjent at Widerøe totalt kutter 4.000 avganger i året.

Spesielt hardt rammet blir Evenes, flyplassen mellom Harstad og Narvik. Der legger Widerøe ned rutene til Bodø og Andenes.

Men med 65 kroner lavere avgift per billett, kunne denne og de andre rutene vært berget.

Det bekrefter kommunikasjonsdirektør i Widerøe, Silje Brandvoll overfor NRK.

– Vi har håpet i det lengste at det skulle komme lettelser og bedring. Men nå kan vi ikke fortsette å holde liv i ruter der vi taper penger.

For selv om Widerøe fikk et avgiftskutt før jul, mener Brandvoll at det reelle avgiftskuttet ble mindre enn ventet. Hun peker blant annet på co₂-avgiften og flypassasjeravgiften.

– Den reelle avgiftsletten ble mye mindre enn antydet. Av Avinor beregnet til 28 millioner. Dette har i tillegg blitt mer enn nullet ut av andre avgiftsøkninger.

– Men kunne dere ikke bare lagt 65 kroner på billetten?

– Markedet er veldig prissensitivt. Skyver vi for stor del av regninga over til passasjerene, så slutter de å kjøpe billetter. Vi har tatt mye av kostnadene på vår egen kappe. Sender vi hele kostnaden ut, ville vi sett et bratt fall i antall passasjerer.

Skuffet over Widerøe

Men én som mener Widerøe ikke har grunn til å klage, er stortingsrepresentant Jonny Finstad (Høyre).

– Widerøe bruker åpenbart kuttene og befolkningen som pressmiddel for å få bedre rammebetingelser for sin kommersielle flydrift. Det er utrolig skuffende at de vil gjennomføre disse kuttene.

Jonny Finstad

Stortingsrepresentant for Høyre, Jonny Finstad.

Foto: Torbjørn Brovold / NRK

Finstad sier han har jobba hardt i transportkomiteen på Stortinget for å komme Widerøe i møte.

De har etterlyst avgiftskutt, og det klarte vi å få til. Da er det skuffende at deres svar er å kutte i ruteproduksjonen.

Han viser til beløpet på 40 millioner, som Brandvoll i realiteten er 28 millioner, og at det ikke kan være sånn at et selskap «nærmest over natten kan knipse i fingrene og legge ned viktig transporttilbud for befolkningen».

Finstad mener flyselskapet burde ha hatt is i magen og gått i en bedre dialog med myndighetene.

Han mener regjeringen har gjort mye, og lister opp følgende tiltak (se under):

– 73 prosent mer avgifter enn i 2012

Brandvoll i Widerøe slår tilbake mot kritikken fra Finstad.

Tar man med i beregninga avgifter som fikk en økning i fjor, ender selskapet opp med å betale fem millioner mer i 2020 enn i 2019, fortsetter hun.

– Vi er et kommersielt selskap. Å si at vi holder befolkningen som gissel, det faller på sin egen urimelighet.

Silje Brandvoll

Silje Brandvoll er direktør for Kommunikasjon og Samfunnskontakt i Widerøe.

Foto: Widerøe

Hun mener de har sendt så mye av kostnaden med økte avgifter over på passasjerene, som det er mulig. På et tidspunkt er det ikke mer å gå på.

– Realiteten er at vi i 2012 hadde 73 prosent mindre avgifter enn vi har i dag.

I tillegg koster noe så enkelt som drivstoff mer for Widerøe.

På Gardermoen er drivstoffet 70 prosent billigere enn i distriktet, fordi flyselskapet må betale for å få fraktet bensinen ut, sier Brandvoll.

Mandag uttalte samferdselsminister Knut Arild Hareide at han er bekymret for kuttene.

Finstad står bestemt på at Widerøe har flere valgmuligheter enn selskapet selv mener.

– Widerøe gjør sine egne beslutninger ut fra sine kommersielle interesser. Men det er klart at dette er en «ping pong» mellom samferdselsdepartementet og Widerøe, sier Finstad.

Knut Arild Hareide på ferja ut til Aukra

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) er bekymret.

Foto: Ann-Eli Nøsen / NRK