I november meldte Fylkesrådet at de ville legge ned kufjøset og melkeproduksjonen ved landbruksskolen på Kleiva i Sortland.
Senere varslet de at de ville gjøre en ny vurdering.
- Les mer:
- Les mer:
Nå har et lokalt utvalg vurdert mulighetene for videre drift, og kommet frem til at det er mulig å gjøre det lønnsomt.
– Mulig å få til
– Rapporten fra utvalget er så tydelig at vi vil jobbe i den retningen den peker, sier Fylkesråd for utdanning, Grete Bang (KrF).
I fjor gikk skolen i underskudd med 2,5 millioner kroner. I rapporten legges det frem alternative løsninger for driften.
– Vi ser at den på sikt blir bærekraftig og da er det mulig å få til, sier Bang.
Mer penger til drift
Willfred Nordlund (Sp) har tro på løsningene rapporten presenterer.
Foto: Nordland fylkeskommuneLøsningen utvalget skisserer er å bruke mer penger på drift, blant annet ved å kjøpe inn melkerobot og annet utstyr for tre millioner kroner.
Det skal også satses mer på sau og antall kyr skal opp fra 30 til 40. Overflødig bygningsmasse skal bort og antall elever må økes.
Willfred Nordlund er førstekandidat for Senterpartiet ved fylkestingsvalget. Han tror tiltakene vil føre til at regnskapet går i pluss og garanterer videre drift ved Kleiva dersom partiet kommer i posisjon etter valget.
– For Senterpartiet er det i, i alle fall slik det er nå, uaktuelt å være med i et samarbeid som vil legge ned skolegårdsbruket.
– Må fornyes
Bjørnar Skjæran (Ap) sier et rødgrønt flertall på fylkestinget mest sannsynlig vil bety videre drift.
Foto: Billy Jacobsen / NRKLokalt har det vært sterke protester mot at landbruksskolen sto på kuttlisten til fylkesrådet som ønsket å legge ned melkeproduksjonen.
Den tradisjonsrike landbruksskolen har eksistert siden 1950-tallet.
- Les også:
Fremtida for landsbuksutdanninga på Kleiva vil bli avgjort på fylkestinget før jul. Med valget bare en drøy uke unna er mye fremdeles usikkert.
Leder i Nordland Arbeiderparti, Bjørnar Skjæran, sier et rødgrønt flertall på tinget mest sannsynlig vil bety videre drift.
– Rapporten viser at det ikke er store investeringer som skal til for at skolen går i overskudd i løpet av tre år. Jeg ser frem til den videre prosessen, sier Skjæran.
