Hopp til innhold

– Unge er redde for å stemme

Antallet unge velgere har økt de siste årene, men vi er fremdeles ikke helt i mål, forteller tidligere leder for elevorganisasjonen i Nordland, Catinka Annie S. Sørensen.

 Stemmeseddel

8. September er den siste dagen du kan stemme om du ikke bor i hjemkommunen din.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Catinka Steinback Sørensen, Leder for Elevorganisasjonen i Nordland

Tidligere leder for elevorganisasjonen i Nordland, Catinka Annie S. Sørensen mener det er viktig at de unge blir hørt.

Foto: Jonas Milne / Elevorganisasjonen

Ifølge Sørensen kan det være vanskelig for de unge å få med seg den nødvendige informasjonen i politikken, og at mange derfor heller velger å legge ned valgkortet. Hun mener politikken kan være overveldende for de unge å sette seg inn i.

Jeg tror mange unge synes det er skummelt å stemme. Det kan noen ganger bli for overveldende når politikere snakker om saker som skattelette og pensjonsordningen. Mange unge vil nok tenke at det ikke har noe med de å gjøre, og at de derfor velger å la være.

Les også: En viktig stemme

Demokrati er ingen selvfølge

Forskningslederen ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Guro Ødegård mener at demokratiet står i en sterk stilling også blant de unge, men at det alltid vil være noen som er imot. Og at det derfor er viktig å bruke stemmeretten sin.

Guro Ødegård

Guro Ødegård er forskningsleder ved, seksjon for ungdomsforskning i Høyskolen i Oslo og Akershus.

Foto: Carsten Muller / Institutt for samfunnsforskning

– Det var det nok mange som opplevde etter 22. juli-terroren at de ikke kunne ta demokratiet som en selvfølge. Svaret fra de unge da var at de skulle stå på for demokratiet, og det var mange flere unge som brukte stemmeretten sin etter 22. juli sammenlignet med tidligere.

Ødegård forteller at det alltid vil være grupper som ikke er interessert i politikk og som derfor ikke bruker stemmeretten sin, men at politikerne må snu dette ved å lytte på hva de unge er opptatte av.

Les også: Hva kan du om stemmerett?

Foreldre har stor betydning

Ifølge tall fra SSB stemte 66,5 av velgere mellom 18 og 21 år, og 62,5 prosent av velgere mellom 22 og 25 år ved forrige stortingsvalg, i 2013. Det blir til sammen 64,5 prosent.

Ødegård mener grunnen til at antall stemmer synker når man kommer opp i 22–25 års alderen, er at unge gjerne flytter hjemmefra og at påvirkningen fra foreldre kanskje ikke er like stor lengre.

– Den største faktoren for at unge ikke bruker stemmeretten sin handler antakeligvis om hva foreldrene gjør og hvilken utdanning du har. Spesielt mødre har en stor påvirkning på om barnet stemmer eller ikke. Om mor stemmer, så gjør som regel barnet også det.

De unge må stemme

Den tidligere lederen for elevorganisasjonen i Nordland, forteller at førstegangsvelgere som ikke stemmer, gjerne fortsetter i samme spor senere. Hun mener de unge må stemme med en gang de kan, slik at de ikke mister muligheten for å bli hørt.

– Mye av politikken kan bli glemt dersom de yngre velgerne ikke stemmer. De skal også bli hørt og representert. Derfor er det viktig at politikerne snakker ut til unge.

Les også: – Det er sannsynlig at norske partier vil bruke Trump-metode for å vinne valg