Vegsjefen legger seg flat om samiske skilt

Mandag fortalte NRK om Statens vegvesen som må bruke flere millioner kroner på å sette opp nye veiskilt i de fire nordligste fylkene, etter å ha brutt stedsnavnsloven i mange år. Over 120 steder fra Trøndelag og nordover skal få stedsskilt på samisk og kvensk, i tillegg til norsk.

Samtidig varslet Statens vegvesen at skiltingen ville få store konsekvenser for det øvrige veivedlikeholdet i de fore nordligste fylkene.

Utgiftene må nemlig tas fra et allerede stramt budsjett. Noen steder – som i Narvik – kan det bli snakk om å ta ned og snu om på alle skilt som ble satt opp i fjor. En operasjon som av vegvesenet blir omtalt som en «katastrofe» på grunn av høye kostnader.

Tar selvkritikk

Nå tar regionvegsjef Torbjørn Naimak i Statens vegvesen region nord selvkritikk, både for ordbruk og tidsbruk i skilt-saken.

– Bruken av ordet katastrofe bruker vi i helt andre sammenhenger, sier Naimak, som også innser at vegvesenet har brukt for lang tid for å få skiltene på plass.

Samtidig innrømmer vegsjefen at vegvesenet har tolket lovverket feil.

I kommuner hvor samiske navn brukes av folk på stedet, sier loven at det offentlige har plikt til å skilte på samisk. Tilsvarende gjelder for kvensk.

Men i stedet for selv å ta initiativ til skilting hadde vegvesenet hadde overlatt avgjørelsen til kommunene om stedene skulle skiltes, som førte til at svært få steder fikk samiske skilt.

– Vi burde ha spilt en mer aktiv rolle, og vi tar et krafttak nå​​​​, sier Naimak, som lover at riktig skilting skal være på plass til våren.

Millionbeløp

At skiltingen vil medføre ekstra kostnader skal ikke bli noe problem, ifølge vegsjefen.

– Det må vi løse, på samme måte som vi oppfyller alle de andre lovpålagte kravene til vegene våre.

Hva den endelige prislappen for skiltene vil bli har ikke Statens vegvesen oversikt over, men det er klart at bare i Ofoten-regionen vil skiltingen koste om lag tre millioner. I Fauske-området vil de nye skiltene koste 300.000 kroner.

Naimak er glad for at Statens vegvesen gjennom ny skilting bidrar til å synliggjøre det kulturelle mangfoldet på flere steder i Nord-Norge.

– Staten og storsamfunnet har sviktet når det gjelder bruken av samisk språk og samiske navn. For den samiskspråklige befolkningen handler skiltingen om identitet, sier Naimak.

Sametingspresidenten skuffet

Sametingspresident Aili Keskitalo sier skilting på samisk er viktig for å vise at områder har samisk bosetting, og reagerer på at Statens vegvesen mandag gjorde et poeng av kostnadene.

Nå er hun glad for at regionveisjefen går ut og slår fast hva som er vegvesenets samfunnsoppdrag.

– I utgangspunktet var jeg imponert over at vegvesenet har tatt tak i den samiske skiltingen i de samiske områdene. Men så ble jeg veldig skuffet da skiltene ble framstilt som en belastning som koster det norske samfunnet dyrt. Vi hører eller aldri ellers at veiskilt er dyrt. Det er bare samisk skilt som er dyre.