Må bruke millioner av driftsbudsjettet for å sette opp samiske skilt

Statens Vegvesen må bruke millioner på å sette opp nye veiskilt i de fire nordligste fylkene, etter å ha brutt stedsnavnloven i mange år. På høy tid mener Sametinget, mens vegvesenet varsler at arbeidet vil gå ut over veivedlikehold.

Avduking av Harstad-skilt

Fra avdukingen av samisk skilt i Harstad i fjor. På bildet ordfører Marianne Bremnes (Ap, til venstre) og Barbro Hætta.

Foto: Ivar L. Paulsen / Harstad Tidende

Over 120 steder fra Trøndelag og nordover får nå stedsskilt på samisk og kvensk, i tillegg til norsk.

Statens vegvesen anslår selv at de må bruke minst 3,5 millioner kroner på arbeidet, men dette er foreløpige anslag. Bare i Ofoten vil vegvesenet bruke om lag tre millioner kroner på arbeidet. Dette er penger som må tas fra et allerede stramt budsjett.

Byggherre Jan Lind i Statens vegvesen

Jan Lind er byggeleder i Statens vegvesen. Han frykter arbeidet med skilting vil føre til mye dobbeltarbeid.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Det skjer etter at vegvesenet i fjor innrømmet at de hadde brutt loven ved å ikke skilte på samisk og kvensk. Nå dukker stadig nye skilt opp langs veiene – men det koster dyrt.

Arbeidet med samiske skilt skal være ferdig i løpet av oktober. Byggelederen vet ikke hva det totalt vil koste for å få dekt opp alt av skilting.

– Nå er det flere kommuner som har varslet at de skal ha stedsnavnsskilter på samisk. Det blir voldsomme summer til slutt, det er helt klart, sier byggeleder Jan Lind i Statens vegvesen.

Gásluokta - Kjøpsvik

Kjøpsvik i Tysfjord har allerede skilt på både samisk og norsk.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Kan bli nødt til å ta ned alle skilt

I dag sier reglementet at om en kommune ligger innenfor samisk forvaltningsområde, skal det samiske navnet komme før det norske. Lind i vegvesenet mener dette blir dyrt ekstraarbeid.

– Vi må snu om på alle skiltene vi satte opp i fjor og flytte det norske navnet ned. Da må vi ta ned alle skilt og sette opp nye. I for eksempel Narvik, når de nå slås sammen med Tysfjord kommune – som ligger i samisk forvaltningsområde – kan vi risikere å måtte snu om på alle skiltene vi satte opp i fjor. Det blir en katastrofe, for det blir voldsomme summer. Jeg håper det ikke blir aktuelt.

Byggelederen er redd skiltinga skal måtte ta penger fra andre, viktige prosjekter.

– Det er klart at vi ikke har så mange andre steder å ta pengene fra. Da går det fra drift og vedlikehold, noe som betyr at det vil gå utover dekke, grøfting og annen skilting.

Laster kart, vennligst vent...

Stedene på dette kartet merket med blått har fått samisk/kvensk skilt etter mars 2017, eller får det innen april 2019. Røde merker er steder som vurderes. Stedene på kartet får gule og/eller blå veiskilt. Kartet viser ikke skilt som er satt opp før mars 2017.

– Synd at det ikke har skjedd før

Sametingspresident Aili Keskitalo sier skilting på samisk er viktig for å vise at områder har samisk bosetting, og viser til loven.

Sametingspresident Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo er fornøyd med at det kommer opp samiske skilt.

Foto: Ken Are Bongo

– Jeg er veldig glad for at vegvesenet endelig tar ansvar for å skilte også med samiske stedsnavn. Det er viktig fordi folk skal kjenne seg igjen der de bor.

Keskitalo synes det er synd at det ikke har skjedd før, men er glad for at skiltene nå kommer opp. Hun ser ikke på kostnadsspørsmålet som noen stor sak.

– Hadde dette blitt gjort riktig i utgangspunktet, hadde ikke dette vært noe problem for Statens vegvesen. Det lønner seg faktisk å gjøre ting riktig fra begynnelsen av, sier hun.

Samisk skilt i Bodø utsatt for hærverk

Samiske skilt er omstridt, og dette skiltet inn til Bodø har flere ganger vært utsatt for hærverk.

Foto: Knut Rindahl / NRK