Silje har ikke råd til å slutte som bonde: – Det er deprimerende

Silje Skarstein er melkebonde.

I 1991 fikk gården 5 kroner og 50 øre per liter melk.

Nå, 32 år senere, får de 6 kroner og 24 øre.

En økning på skarve 2,3 øre i året.

– Det er latterlig rett og slett. Verre en barnetrygda faktisk. Si én annen ting som har hatt like dårlig prisvekst som dette, sier hun til NRK.

Hun tror det vil bli langt færre norske melkebønder i fremtiden.

Noe som kan gjøre «melkekrisen» verre, og varig.

Tirsdag kalte landbruksministeren Geir Pollestad (Sp) Tine og Nortura «inn på teppet».

– Vi har ikke et valg

Skarstein og mannens gård står for produksjon av 500.000 liter melk i året. En betydelig mengde.

Men til tross for bønder som Skarstein har Tine mangel – og importerer for å fylle på.

Landbruksminister Geir Pollestad hadde i dag møte med Tine.

– Jeg ga tydelig uttrykk for at jeg ikke er fornøyd med dagens situasjon, sier Pollestad til NRK.

Han sier det er jordbrukets ansvar å sikre at vi har markedsbalanse for jordbruksvarer.

– Jeg fikk forsikringer om at Tine gjør det som trengs, slik at vi så raskt som mulig får nok norsk melk.

Pollestad vil ikke si at vi har en matkrise. Og mener det ikke vil mangle norske meieriprodukter i butikkene.

Likevel mener han det er uheldig at det nå må importeres varer som vi kunne ha produsert selv.

Landbruksministeren sier de vil fortsette med å øke lønnsomheten for bøndene.

– Det vil ligge til grunn for både opptrappingsplanen for inntekt i jordbruket, og kommende jordbruksoppgjør.

Bonden Silje Skarstein syns det er absurd at han kaller Tine inn på teppet, når problemet ligger hos Landsbruksdepartementet.

– Det er de som bestemmer hvor mye vi har mulighet til å tjene. Egentlig burde han bli kalt inn på teppet av bøndene.

Skarstein mener norske bønder fint kan produsere nok mat for hele landet. Dersom de får betalt for det.

– Vi forhandler på gamle tall. Det må Pollestad gjøre noe med.

Skarstein legger til at det er et sammensatt problem. De venter på en opptrappingsplan på riktig tallgrunnlag om hvordan de norske bøndene ligger økonomisk.

- Har ikke råd til å slutte

Bonden sier det føles som en viktig jobb å produsere melk, spesielt med tanke på beredskap.

Men at det nå er krise, kommer ikke som en overraskelse sier hun.

Det har blitt langt tøffere å være bonde gjennom årene.

– Det er deprimerende. Det vi får inn i melkeoppgjør dekker ikke de løpende kostnadene hver måned. Så får vi mer tilskudd fra staten, men det er en veldig usikker post, sier hun.

– Frykter du at det kan bli enda færre bønder i Norge fremover?

– Slik lønnsomheten er nå er jeg ikke i tvil om det. Vi er en stor gård og produserer 500.000 liter melk, men har likevel ikke god nok økonomi til å klare det.

På grunn av dårlig inntjening, gjør både hun og mannen andre ting i tillegg til gårdsdriften. Han kjører gravemaskin, hun driver utleie gjennom Airbnb.

– Jeg tror ikke alle blir borte, men det vil bli mer sentralisering. På Vestlandet og i Nord-Norge kommer det til å bli tomme fjøs.

– Hvis det er så forferdelig vanskelig, hvorfor gjør dere ikke bare noe annet?

– Vi har så mye gjeld at vi har ikke penger til å slutte. Da må jeg selge hele gården. Det er ikke sikkert jeg får nok da heller. Også må vi kjøpe et annet sted å bo, svarer Skarstein og legger til:

– Slik det er nå har vi ikke et valg. Vi må fortsette. Men staten må snart ta et valg om de vil ha norske bønder eller ikke, for dette går ikke i lengden.

– Varslet katastrofe

Til tross for at det er utfordrende økonomiske sier Skarstein at hun liker selve tilværelsen livet som bonde byr på.

– Det er ikke slik at vi går rundt med lidelse i fjøset. Vi elsker å være bønder. Det er den store fordelen.

– Hva skal til for at vi ikke skal gå enda dypere ned i krisen, tror du?

– Kunne vi fått tre kroner ekstra per liter melk, da skulle vi klart oss en stund til.

Tor Jacob Solberg er leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Han forstår godt frustrasjonen til melkebøndene i Norge.

Han forklarer, i likhet med Skarstein, at bakgrunnen for melkemangelen ligger i at det er altfor dårlig økonomi i å produsere melk.

– Noe bøndene har sagt ifra om over flere år. Vi har ikke blitt lyttet til og da får du konsekvensen av at bønder slutter å produsere.

Han påpeker at melkekvoten er økt, men at bøndene ikke responderer fordi det ikke er økonomi i å produsere mer. Ifølge Solberg mangler det omtrent 3 kroner per liter melk, og at det må på plass et nytt tallgrunnlag slik at politikerne får øynene opp for «krisen».

– Dette utfallet er ikke overraskende i det hele tatt. En varslet katastrofe, der ingen har lyttet.

Tine: – Trenger kraftfull politisk pakke

Styreleder i Tine, Marit Haugen, sier at det er Stortinget som til syvende og sist bestemmer målprisen på melk, etter forhandlinger med bondelaget og småbrukerlaget.

Tines rolle er å gi råd om prisen.

Haugen sier likevel at også økte melkeprisen til bonden i januar og februar. Nettopp fordi det skal være bedre lønnsomhet i å produsere melk i den situasjonen som vi nå er i.

– Vi økte med 20 øre.

– Det er mye mindre enn tre kroner da?

– Bedring i lønnsomhet til melkebonden skal dekkes gjennom økte priser, samtidig som det er avgjørende at vi lykkes i markedet. Men det finnes også politiske tiltak en kan ta, som ikke bidrar til økte priser til forbruker.

– Norske bønder er stolte av den norske melken og de norske melkeproduktene. Forbrukerne er også opptatt av produktene de får i butikken er norske, sier Haugen.

Likevel søkte Tine nylig dispensasjoner til NYT Norge-merket på noen produkter. Blant annet yoghurt skal bli merka som norsk, selv om melka er importert.

– Vi skal merke det tydelig i butikken. Åpent og ærlig og ikke lure noen som helst, sier styrelederen.

Hun lover også at dette skal være en kortsiktig situasjon.

– Hva tenker dere om at det kan bli langt færre melkebønder fremover?

– Vi hører og leser i alle de politiske partiene sine partiprogram at man ønsker en norsk matproduksjon. Vi trenger en kraftfull politisk pakke for å styrke melkeproduksjonen, sier styrelederen.

– Som å tisse i buksa

Melkebonde Silje Skarstein synes ikke svaret fra Tine er godt nok.

– Den økningen må Tine trekke oss for senere. Det vi får ekstra nå blir vi trukket for senere. Det er flytting av penger. Til vanlig har vi mer betalt på sommeren, sier hun.

– Det er som å tisse i buksa for å holde seg varm.

Skarstein mener fortsatt at det eneste som kan forhindre et ras med frafall er tre kroner ekstra.