Landbruksministeren snur om «ku-mosjonering»: – Kua ville gått heilt bananas

Førre veke skreiv NRK om at det frå nyttår blei innført nye krav for kyr på bås.

Dei skulle bli lufta 16 veker i året og få regelmessig mosjon.

Men allereie etter ei veke vil landbruksminister Geir Pollestad endre på krava.

Han vil oppheve kravet om regelmessig mosjon. Kravet om lufting blir geografisk delt inn.

Landbruksministeren seier at dei har fått tilbakemelding frå bønder som meinte dei ikkje kunne halde fram drifta om dei nye krava blei innført.

– Vi har lytta på bekymringa. Difor gjer vi no om vedtaket, seier Pollestad til NRK.

Dyrevernalliansen meiner at Pollestad manglar grunnleggande forståing for dyrevelferd.

Landbruksministeren: – Vanskeleg å gjennomføre

I deler av landet er det framleis 16 veker lufting av kyrne som gjeld.

Men områda som ligg vanskelegast til geografisk og vêrmessig, som Nord-Noreg, høgtliggande deler av Sør-Noreg og Vestlandet, får endra kravet til 12 veker.

Kravet om regelmessig mosjon og fri rørsle resten av året, seier landbruksministeren at dei opphevar fordi det ville blitt svært vanskeleg å gjennomføre.

– Det kravet trur eg ikkje er tenkt særleg mykje igjennom. Om du drar ei ku ut av fjøset sitt berre for ein tur midt på vinteren trur eg kua ville blitt heilt bananas.

– Får dyra nok mosjon og nok fri luft når de no endrar på krava?

– Vi er opptatt av at det står minst i vedtektene. Altså minst 16 veker, og for deler av landet no minst 12 veker, seier Pollestad og legg til:

– Eg trur det er bra at dyra er ute. Men geografien og vêret i Noreg gjer at det ikkje er gitt at det blir betre dyrevelferd å gå opp til 16 veker. Difor har vi sett kravet på 12 veker.

Landbruksministeren seier endringa skjer etter ein totalvurdering både ut av omsyn til dyr, men òg for å kunne ha mjølkeproduksjon i heile landet.

Bonde: – Nok med åtte veker

Mjølkebonde Trond Klausen på Vestvågøy i Lofoten har tidlegare fortalt NRK at krava som skulle kome i 2024 ville bli vanskeleg å gjennomføre for mange bønder.

Han synest det er positivt at krava no blir enda.

– Men på eitt vis skulle det berre ha vore åtte veker, og at dei som kunne få det til, kunne ha dei ute meir, seier han.

Årsaka er at vêret har mykje å seie for kor lenge bøndene kan ha kyrne ute.

Om det blir mykje nedbør blir beita fullstendig opptrakka. Det går òg ut for kvaliteten på mjølka, fortel bonden.

– Eg er for så mykje beite som det går an, men Vårherre har laga litt avgrensingar på nett det der.

62-åringen trur likevel han vil klare å lufte kyrne nok til å vere innanfor det nye kravet. Han har nemleg berre eit småbruk.

– Men hadde eg hatt dobbelt så mykje dyr ville det ha vore vanskelegare, seier han og legg til:

– Det begynner å bli så hektisk å vere bonde no at mange ikkje kan klarer arbeidsmengda. Om du då skal klare å halde gjerde for å lufte kyrne vinterstid, vil det bli veldig krevjande.

– Manglar grunnleggande forståing for dyrevelferd

Live Kleveland, kommunikasjonsleiar i Dyrevernalliansen, meiner derimot at krava no ikkje blir strenge nok.

– Geir Pollestad viser med dette at han manglar grunnleggande forståing for dyrevelferd, seier ho.

Dyrevernalliansen meiner båsfjøs burde vere forbode i Noreg for lenge sida. I bås seier Kleveland at om lag all rørsle blir forhindra.

– Når kyr får velje sjølv, bruker dei meir enn halvparten av døgnet på beite.

Ho meiner mosjonskravet ville gitt betre dyrevelferd.

– Viss ein gard både har båsfjøs og manglar moglegheit til å gi kyrne lang beiteperiode, manglar garden grunnlag for hald av kyr.

Bondelaget er fornøgd

Endringane i krava er i tråd med det Bondelaget har ønsket.

– Det er bra det nå blir 12 veker på beite i de områda det ikkje er klimatiske forhold for meir, seier leiar for Bondelaget i Nordland, Trond Bjørkås.

Han gir samtidig eit lite stikk til Dyrevernalliansen.

– Vi ønsker ikkje at dyrevelferdsorganisasjonar utan kunnskap og kjennskap til næringa skal sette premissane, seier Bjørkås.

Skal gjere overgangen «mjukare»

Lausdriftskravet som skulle kome i 2024 er utsett til 2034. Det er bakgrunnen for at dei forsterka reglane kom i første omgang.

– Trur du at dei vil klare overgangen på 10 år?

– Då er det 30 år sidan kravet blei varsla, og ein begynner å nærme seg tida for å gjere nye investeringar, seier Pollestad.

Landbruksministeren seier han er opptatt av inntekt til bonden og ordningar for investeringar for at flest mogleg skal greie å vere mjølkeprodusentar også etter 2034.

Mellom anna i Nordland seier han det blir betra ordningar for mykje tilskot til investeringar bøndene kan få.

– Det er fordi vi ønsker landbruk i alle landbruksbygder. Eg er optimist, men det kjem til å bli krevjande. Det blir ei oppgåve for bøndene og politikarane i samarbeid.

No ber landbruksdepartementet mattilsynet om å sende dette på høyring. Målet er å fastsetje forskriftene før 1. mai 2024. Då begynner beitesesongen.

– Det vil vere mogleg å gi innspel på høyringa, men eg er innstilt på at vi kjem til å gjennomføre dette i tråd med bestillinga til Mattilsynet, seier landbruksministeren.