Store endringer i fødetilbudet: – Veldig godt at vi nå får en sånn plan

– Vi er stolte over at vi lykkes med et viktig arbeid som har mye å si for befolkningen, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet.

Fredag skal regjeringen presentere Nasjonal helse- og samhandlingsplan. En av målsettingene er å sikre et trygt og likeverdig helsetilbud over hele landet, og planen har et eget kapittel dedikert til kvinnehelse og fødetilbudet.

For det er en del som må endres på, ifølge Schjelderup.

• Et eksempel på at ikke alt fungerer med fødetilbudet er historien om Tiril som ble født uten puls, midt på ei bru

– I mange år har fødetilbudet blitt nedprioritert, rett og slett fordi sykehusene ikke tjener nok på de fødende, sier hun.

– Når sykehusene stadig må kutte, er det derfor fødetilbudet som blir lidende i mange tilfeller, mener Schjelderup.

Sykehusene sliter også med å få tak i nok jordmødre, i tillegg til høyt sykefravær. Noe også Riksrevisjonen konkluderer med.

– Arbeidsbelastningen er hard. Særlig på de største fødeavdelingene, sier hun.

Men i den nye Helse- og samhandlingsplanen finnes det flere gledelige nyheter som Schjelderup tror kan bidra til å snu situasjonen.

Samme jordmor gjennom hele svangerskapet

For det første legger den nye planen til rette for flere grep for økt rekruttering.

Et av tiltakene er en samarbeidsavtale mellom sykehusene og fødetilbudet i kommunen.

– Det går ut på at jordmødrene kan jobbe både som kommunejordmor og være ansatt på fødeavdeling. Dermed kan de følge de gravide kvinnene gjennom hele svangerskapet, sier Schjelderup.

– Det vil gi økt kontinuitet for alle parter. Forskning viser at det er bra for de fødende. Denne modellen er også noe mange jordmødrene ønsker, og har hatt rekrutterende effekt, forklarer Schjelderup.

Et annet tiltak er å få på plass flere utdanningsstillinger, slik at jordmorstudenter kan være i jobb mens de tar utdanning.

Regjeringens nye plan inneholder også endringer i et annet omdiskutert tilbud: Følgetjenesten.

300 barn fødes før de kommer frem til fødeavdelinga

I dag er det sånn at alle fødende som har mer enn 90 minutter langt reisetid til nærmeste fødested, skal ha følge av en jordmor i ambulansen. Dette er det regionale helseforetakets ansvar, men ansvaret kan løses i samarbeid med kommunen.

Når fødetilbudene rundt om i landet fjernes eller reduseres, øker behovet for følgetjeneste.

• Det fikk 28 år gamle Tonje, som bor vegg i vegg med sykehuset, men måtte reise til den andre siden av fjellet for å føde, erfare.

– Hvert år fødes rundt 300 barn før de når frem til sykehuset. Enten uplanlagt hjemme eller på veien. Slike hendelser gir økt risiko for spedbarnsdødelighet ved fødsel og barnets første levedøgn og viser hvor viktig en god følgetjeneste er, sier Hanne Schjelderup.

Men det kanskje viktigste steget i riktig retning er en ny finansieringsordning.

Pengene følger den fødende

Forløpsfinansiering heter den nye ordningen.

Det betyr at pengene følger de gravide gjennom hele svangerskapet, fra oppfølging i den kommunale helsetjenesten under svangerskapet, til fødsel og barseloppfølging i spesialisthelsetjenesten.

– Da er det slik at det settes av en pot som ikke berører andre deler av tjenesten. De pengene går kun til fødselsomsorg, forklarer Schjelderup.

Schjelderup tror den nye løsningen gir en bedre forutsigbarhet for de fødende og for dem som jobber med gravide og fødende kvinner.

Og med ny finansieringsmodell, blir fødetilbudet beskyttet på en annen måte, mener hun.

– Vi har sett på hvordan økonomiene har blitt fristet til å kutte i vår del av tjenesten fordi sykehusene må gå i pluss. Så vi er fornøyd med at det nå kommer en ny finansiering på plass.

Dette slår spesielt ut i Nord-Norge, ifølge Schjelderup.

– Spesielt i nord er avstandene store. At vi nå sørger for en mer fremtidsrettet finansieringsmodell, gjøre at vi kan beholde de fødeavdelingene vi har igjen.

Hanne Charlotte Schjelderup, som selv har vært en del av kvinnehelseutvalget, føler seg trygg på at lovnadene i den nye planen ikke bare er store ord.

Rett og slett fordi regjeringen legger opp til store endringer i måten sykehusene skal finansieres på.

Endrer finansieringen av sykehusene

Da helse minister Ingvild Kjerkol holdt den årlige sykehustalen i januar, snakket hun blant annet om finansiering.

Mye av det Kjerkol nevnte, er en del av planen som blir presentert i morgen, ifølge Hanne Charlotte Schjelderup.

Hun trekker frem tre viktige punkter:

• Regjeringen vil fjerne effektiviseringskuttene. Det vil utgjøre rundt 500 millioner kroner i året.
• De går tilbake til den gamle rentemodellen. Det kan gi mellom 200–300 millioner kroner i besparelser.
• Regjeringen reduserer krav til egenkapital for å få lån til utbygging eller oppgraderinger fra 30 til 10 prosent.

– Vi tror at med bedre økonomi for sykehusene, er risikoen for kutt i fødetilbudene mindre, sier en lettet Hanne Charlotte Schjelderup.

– Det er veldig godt at vi nå får en sånn plan. Vi har jobbet veldig hardt og hatt et tett samarbeid med helseministeren og regjeringen for å styrke fødselsomsorgen.

– Men er dere i mål?

– Dette er jo en prosess. Men vi er godt fornøyd med arbeidet regjeringen har gjort. Det er gode tiltak på vei og vi er kjempefornøyde med at vi går i positiv retning.