Sykehusene tjener mer på keisersnitt enn «gode fødsler»: Nå krever helseministeren gjennomgang

I dag legger helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) frem sine forventninger til sykehusene i 2023.

Sykehusøkonomien over hele landet er hardt prøvet. Flere helseforetak planlegger med underskudd i år.

Samtidig har tilbudet til fødende i Norge har vært utsatt for hard kritikk over lengre tid. Røde tall i mange helseregioner fører til at det kuttes i fødetilbudet flere steder i landet.

Fødende forteller om lang reisevei og om krevende opplevelser. Ansatte beskriver en arbeidshverdag hvor tida ikke går opp.

Sentralt i spørsmålet om fødselsomsorg i Norge er den innsatsstyrte finansieringen (ISF).

I dag får fødeavdelingene penger etter hvor mange fødsler de har.

Fødsler som er mer kompliserte, gir mer penger enn en fødsel uten inngrep. Det vil si at sykehuset tjener mindre på en «normal fødsel», enn en fødsel som innebærer keisersnitt.

Nå ønsker Kjerkol at alle landets regionale helseforetak gjennomgår og vurderer finansieringsordningen knyttet til den spesialiserte fødselsomsorgen.

– Den høye satsen kan ha fått særlig uheldige utslag innenfor fødselsområdet. Inntektene har gått ned på grunn av nedgang i antall fødsler – samtidig som behovet for beredskap gjør at kostnadene ikke har kunnet bli redusert, sier Kjerkol til Klassekampen.

God nok bemanning og stabil drift, og en god og individuell oppfølging gjennom fødselen, trekkes også fram av statsråden.

– Til det trenger vi både jordmødre, fødselsleger og barnepleiere. Fagfolk er det aller mest sentrale, og vi må holde på dem. Regjeringen har også opprettet flere plasser på jordmorutdanningen, sier Kjerkol til avisa.

– Tydelig bestilling

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at 15,6 prosent av alle fødsler i 2021 var keisersnitt.

Ifølge Jordmorforbundet betyr dagens melding fra Kjerkol blant annet at finansieringssystemet for fødeavdelingene blir mer treffsikkert.

– Nå ser vi at helseministeren er tydelig i sin bestilling til sykehusene om at det skal brukes penger på fødeavdelingene. Vi regner med at dette fører til at det ikke vil være nødvendig å stenge fødetilbud i lengre perioder for å spare penger, sier leder i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup.

Hun håper at det betyr færre stengte fødetilbud.

– Vi har sett med bekymring på at når foretakene skal spare, er fødselsomsorgen et lett bytte. I dagens ordning er det slik at fødetilbudet genererer lite inntekt. «Normale» fødsler med friske barn og kvinner gir lite penger i kassen i systemet vi bruker, sier hun.

Dersom det oppstår komplikasjoner og keisersnitt, får de litt mer penger, forklarer hun.

– Men fremdeles er det så lite at det er fristende for økonomene å kutte i tilbud som gir lite inntekt.

Mener systemet bør bli mer treffsikkert.

Schjelderup mener at regjeringen må sørge for å få på plass et mer treffsikkert system og at det må det bevilges nok penger i fødetilbudet.

– Slik at vi sikrer at vi greier å holde fødeavdelinger åpne, at vi har nok jordmødre på jobb og at vi sikrer tryggheten og kvaliteten.

I dag mener hun at helseforetakene står for fritt til å disponere pengene.

– Hvordan kan man sikre at dette vil skje uten at det går ut over andre tilbud?

– Jordmorforbundet har registrert at det har vært ei underfinansiering av sykehustilbudet over tid. Vi mener likevel at det må gjøres en omprioritering i forhold til livsnødvendig helsehjelp, at vi sikrer å ha det på plass for innbyggerne. Alle har krav på et fødetilbud av god kvalitet. Det er viktig at foretakene prioriterer og vi mener at dette er sterke signaler om at slik må det bli også fremover.