Anette rakk aldri frem til sykehuset – Tiril ble født uten puls midt på ei bru

– Babyen kom lenger og lenger ut. Så fikk henne i armene.

– Helt livløs.

Jordmor Maria Elvetun beskriver situasjonen da Anette måtte føde i en ambulanse. I all hast ble hun hentet i Mosjøen, som ligger en time fra sykehuset i Sandnessjøen.

I Vefsn kommune bor det drøyt 13.000 innbyggere. Mosjøen er kommunesenter og har ikke lenger mulighet til å ta i mot babyer.

Både Anette Rishaug og Maria Elvetun er med i den tredje og siste episoden av NRKs nye podkastserie «Exit Bygda».

Over tre episoder har NRK snakket med ildsjeler som kjemper for å holde liv i små lokalsamfunn. Folk frykter fraflytting, nedleggelse av skoler og dårlig helsetilbud. Er det mulig å snu utviklinga?

Ingen puls – midt på Helgelandsbrua

I Mosjøen forteller mor Anette Rishaug og far Lars Anders Nerlis om opplevelsen de hadde under Tirils fødsel.

På vei til Sandnessjøen var det først udramatisk. Så gikk vannet. Fødselen var plutselig i gang – og ambulansen måtte stoppe.

Midt på Helgelandsbrua.

– Det første jeg reagerte på var hvordan jordmoras ansiktsuttrykk så ut. Jeg så at ikke alt var i orden, sier Lars Anders Nerlis til NRK.

Jordmor Maria Elvetun, utdyper:

– Jeg tenkte; ikke her. En slik situasjon under transport er absolutt ikke noe du ønsker. Det er ingen knapp du kan trykke på for å tilkalle et team.

For da Tiril var født, midt på brua, hadde hun ingen puls.

– Jeg så en knute på navlesnora. Det hadde ikke vært sirkulasjon. Hvor lenge har det vært slik? Aner ikke, forteller Elvetun.

Vil ikke få flere barn i Mosjøen

Når det står om liv og helse blir kilometer og minutter enda viktigere.

Med nedlagt fødeavdeling i Mosjøen var det aldri noe valg. Kjøreturen til Sandnessjøen, som tar i omtrent en time, måtte gjøres.

De to foreldrene og jordmor Elvetun sto i en svært dramatisk situasjon.

– Det er et mirakel at det gikk så bra, sier Elevetun til NRK.

For jordmoren gjorde det hun er drillet på. Hjerte- lungeredning ble satt i gang – og allerede på veien videre til Sandnessjøen får Tiril puls.

Seks minutter senere ankommer de sykehuset og Tiril blir stabilisert.

Anette Rishaug sier hun aldri vil utsette seg selv, eller nye barn, for en slik situasjon igjen.

– Vil du få flere barn mens du bor i Mosjøen?

– Nei. Det var snakk om liv for Tiril sin del. Hadde det vært lenger unna hadde jeg nok ikke vært tobarnsmor i dag.

Vil forskriftsfeste responstid på ambulanse

Samlet sett tar podkasten «Exit Bygda» for seg de som i det daglige takler utfordringer som kommer i tilknytning til fraflytting, nedleggelse av skoler og dårlig helsetilbud.

Bjørnar Skjæran, nestleder i Arbeiderpartiet, sier bestemt ja til NRK når vi spør om det vil bli bedre for folk i distriktene om Ap får makten etter stortingsvalget.

– Det viktigste er å skape flere arbeidsplasser. Vi går også til valg på en industrioffensiv som handler om at vi skal utnytte mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Det betyr at vi må bruke naturressursene på en bedre måte. Det er god distriktspolitikk fordi naturressursene ligger ikke i de store byene.

– Vi må ha sterke lokalsamfunn over hele landet.

Skjæran kommer også med klare lovnader til de som bor i distriktene.

– Alle som bor på bygda vet at det er lenger vei til sykehuset. Arbeiderpartiet kan ikke akseptere er at denne avstanden skal øke. Derfor vil vi forskriftsfeste responstiden på ambulanse. Vi vil også gi helseforetakene bedre økonomi, slik at vi unngår kutt i ambulansetjenesten.

I tillegg sier han at Ap vil sørge for fullstilling for jordmor i alle kommuner, samt at fødende med over 90 minutter til sykehus skal ha tilbud om jordmor under transport.

– Vil det bli bedre å bo i distriktene om Arbeiderpartiet får dannet regjering etter valget?

– Ja. Og vi vil gå i gang med styrking av ambulansetjenesten umiddelbart. Vi vil finansiere helseforetakene bedre, og vi vil ta tak i fastlegeordningen som er i krise.

Tror på stor befolkningsvekst

Bård Ludvig Thorheim, førstekandidat for Nordland Høyre, sier i likhet med Ap at arbeidsplasser er viktig hvis distriktene skal reddes.

– Først og fremst må vi ha noe å leve av i distriktene – uten det får du ikke ei livskraftig bygd. I tillegg må det være mulig for partneren din å få seg jobb, sier Bård Ludvig Thorheim – som kaller de to punktene arbeidsregioner og kjærlighetsregioner.

Thorheim drar fram at hans regjering blant annet har innført en ordning som sier at en person med en statlig jobb, skal kunne ta med seg jobben til et annet sted i landet.

– I tillegg må det være gode skoler og gode sykehustilbud. Og det må være gode veier og flytilbud slik at du kommer deg raskt mellom disse tilbudene, sier Thorheim og legger til:

– Det er mange steder i Norge der du bor en time eller mer unna sykehuset. Da er det viktigste spørsmålet; hvordan kan vi gjøre det beste ut av det?

– Vil det bli bedre å bo i distriktene om Høyre får dannet regjeringen etter valget?

– Det vil absolutt bli bedre. Vi ser at det skapes tusenvis av grønne jobber. Både i industrien, innenfor sjømat og i reiseliv. Jobbskapingen er så stor at det kommer til å bli en sterk befolkningsvekst.

– Så må vi legge til rette for kompetent arbeidskraft og gode lokalsamfunn.

Avslutningsvis legger Thorheim til at troen på fremtiden er viktig.

– Vi er nødt til å ha optimisme og fremtidstro. Ellers vil det ikke gå bra med distriktene. Blant annet ser vi at flere flytter ut av de største byene og til små og mellomstore byer. Det må vi ta med oss.