Utenlandske sjåfører skylder 200 millioner

Vintersesongen er så vidt i gang, men allerede ligger utenlandske vogntog strødd langs norske vinterveier. UP-sjef Knut Danielsen mener dagens regelverk ikke er strengt nok.

– Bøter, kjøreforbud og avskilting er bare en dråpe i havet. Mange utenlandske sjåfører kjører videre uansett og betaler aldri boten, sier UP-sjef Knut Danielsen i Nordland.

Han får mange telefoner fra bekymrede bilister, men sier politiet ikke har ressurser eller mandat til å gjøre noe som virkelig monner. Nå ser han med gru fram mot en ny vinter.

– Venter på en katastrofe

– Det samme skjer år etter år. Personlig går jeg bare og venter på at det skal skje en katastrofe. At en familie på vei til hytta må bli drept før noe endres.

Også UP-sjefen selv liker seg dårlig på smale, norske vinterveier. Da han var ute på nordlandsveiene da det snødde som verst for noen uker siden, talte han ni vogntog som lå strødd.

– Jeg må innrømme at jeg selv begynner å bli redd for å ferdes på veiene.

Og han er ikke alene om det.

– Med en gang det begynner å snø, er halvparten av telefonsamtalene som kommer inn til politiets operasjonssentraler bekymringsmeldinger fra folk, sier Danielsen.

• Les også: 100 vogntog sperret veiene, og bare 21 kontrollører i hele Nord-Norge
• Les også: Seks vogntog måtte berges på få timer

– Ser voksne menn gråte åpenlyst

Ifølge en tremånedersstatistikk fra politiet i Nordland var 80 prosent av de 183 tunge kjøretøyene som var registrert i eneulykker, andre ulykker, eller som i stor grad hindret trafikken var utenlandske.

I dag kan østeuropeiske sjåfører la være å betale bøter de får i Norge, uten at det får store konsekvenser.

NRK.no er med Knut Danielsen ut på jobb i Bodø. Her møter han den svenske vogntogsjåføren Per Ullmann. Han har utstyret i orden når han treffer på Up-sjefen.

Ullmann kan fortelle at mange av hans utenlandske kollegaer, får sjokk i møte med den norske vinteren.

– Mange som kommer til Norge har ingen anelse om hva de gir seg ut på. Jeg har sett store, voksne karer stå fast i de bratte bakkene opp mot i Junkerdalen og Umbukta og gråte åpenlyst, sier svensken.

Skylder 200 millioner

UP har så langt i år utstedt flere bøter og ilagt kjøreforbud men med det samme politiet forlater stedet, finner vogntogsjåføren ut at han likevel skal fortsette.

– Så går det galt på nytt. Det utstedes bøter fra påtalemyndigheten, men disse blir sjelden eller aldri betalt.

Ifølge Danielsen er det de utenlandske vogntogene er hovedproblemet, og mener at dagens regelverk ikke er nok for å kunne håndtere situasjonen.

Utenlandske sjåfører skylder den norske stat 200 millioner kroner i bøter som ikke er betalt. Sjåfører fra Polen, Litauen og Romania skylder til sammen 77 millioner kroner.

* Tabellen viser saldo over ubetalte bøter der skyldner har adresse i utlandet. Oversikten gjelder både bilister og vogntogsjåfører. Tabellen inkluderer krav som forenklet sjøforelegg, forenklet forelegg, automatisk trafikkontroll, vanlig forelegg og dom i straffesak. Kilde: Statens innkrevingssentral.

Mangler internasjonale avtaler

Statens Innkrevingssentral bekrefter at det kan være vanskelig å kreve inn penger på tvers av landegrensene. Spesielt i østeuropeiske land, – som er nettopp den delen av Europa der mange av vogntogsjåførene i Norge kommer fra.

– Utenlandske vogntogsjåfører fra lavkostland i Øst-Europa hvor lønningene er lave sliter vi med å kreve inn penger, sier informasjonssjef Tore Bratt ved Statens innkrevingssentral.

Ei bot eller ei regning fra et bilbergingsselskap kan til sammen komme på flere titusenvis av kroner. Men kommer sjåføren fra et land utenfor Norden, så må den norske stat rett og slett stole på at sjåføren betaler av egen fri vilje.

– Problemet er at norsk lovgivning rundt tvangsinnkreving bare gjelder i Norge. Vi har en avtale med de andre nordiske landene som gjør at vi kan kreve inn bøter. Men utenfor Norden må vi bare stole på at de betaler, sier Bratt til NRK.no.

• Les også: Ukrainske Ivan (49) fri fra snøfengsel etter åtte døgn

På den måten blir mange av bøtene politiet skriver ut, aldri betalt. For at innkrevingen skal bli enklere, må det lages en samarbeidsavtale med landene – eller politiet må få myndighet til å kreve inn penger på stedet, mener UP-sjefen.

– Urettferdig

Fylkesleder i NLF Nordland Einar Endresen sier det er vanskelig å forstå at det i 2013 ikke skal være mulig å få på plass en avtale som gjør det enklere å kreve inn penger utenfor Norden.

– Vi mener det er urettferdig at norske sjåfører må betale, mens utenlandske sjåfører kan slippe unna hvis de er fra land utenfor Norden.

Han sier dette ikke bidrar til å bedre trafikksikkerheten på vinterveiene og krever at norske og utenlandske vogntogsjåfører får jobbe like arbeidsvilkår.

– I tillegg må det settes inn flere ressurser på grenseovergangene. Har de ikke utstyr som gjør at de kan ferdes trygt under i Norge, må de snu.

– Et samfunnsoppdrag

– Flere må gå sammen og tenke på dette som et samfunnsoppdrag. Dette må politikerne ta tak i. Det vi har sett de siste årene, er bare starten. Nylig ble ei godsrute som går langs kysten lagt ned. Det betyr flere tusen flere vogntog på veiene hvert år. Også mer av jernbanetrafikken skal over på veiene, sier han til NRK.no.

Danielsen mener også myndighetene må utrede om toakslede semitrailere bør kunne forbys innenfor et bestemt tidsrom.

– Såkalt kabotasjeoppdrag bør man også se på. Det er egentlig ikke lov, men det gjøres unntak for transportører fra EØS-land. Det betyr at disse sjåførene kan kjøre inntil tre oppdrag på ei uke.

Det har vært gjort regelendringer som skal bedre trafikksikkerheten på vinterlagte veier. Men Up-sjefen mener det ikke hjelper å bare skjerpe kravene for mønsterdybde fra tre millimeter til fem og vinterdekk fra 5. november.

– Det er etter mitt syn for dårlig. Det bidrar ikke til økt trafikksikkerhet. Vi som bor her vet at vinteren ikke kommer 5. november, sier Knut Danielsen.

• Les også: – Han syntes det var fryktelig flaut
• Les også: – Rakk knapt å snu før han ringte igjen
• Les også: Kjørte over 100 mil for å berge estisk vogntog
• Les også: 20 vogntog i klynge: – Fullstendig kaos

Nå krever han at politikerne ser mer på det grunnleggende lovverket og vurderer strengere tiltak, blant å forby drivvogner med bare to akslinger i vinterhalvåret.

– Vogntog bør ha tre akslinger, sier UP-sjefen.

Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen for Høyre og medlem i justiskomiteen sier hun forstår frustrasjonen, og lover å se på problemet:

– Dagens regelverk byr på mange utfordringer. Når UP skal ivareta sikkerheten på veiene, må de få det verktøyet som de etterlyser, sier hun.

• Les også: Vil forske på østeuropeiske sjåfører
• Les også og se video: Lærer utlendinger glattkjøring