Det omtales som Norges best betalte ungdomsjobb, og det er ingen overdrivelse.
Hvis du jobber raskt kan du tjene 1200 kroner timen, eller 40.000 kroner i uka. Skjæring av torsketunger er i vinden, og nå når skreifisket er i gang blir torskehoder i hopetall levert til tungeskjærere.
I fjor ble interessen så stor etter flere medieoppslag, at «alle» ville bli tungeskjærere.
Og nå er det ikke bare de som fødes inn i en fiskerfamilie som får tilgang til kunnskapen.
Ble verdensmestere samtidig
Norge solgte skrei for til sammen 285 millioner kroner i 2019. På hver skrei sitter et hode, med ei tunge i.
Hvert år arrangeres det VM i torsketungeskjæringen, så også i år under den 12. skreifestivalen på Myre i Vesterålen. Og for første gang ble det holdt kurs i det tradisjonelle arbeidet.
Kurset ble holdt av to tidligere verdensmestere: Søskenparet Kristoffer (18) og Julie (14) Rognan fra Myre.
Kristoffer er glad for at de får holde kurset og videreføre tradisjonene, og mener tungeskjæring betyr mye for lokalsamfunnet.
– Det er en inngangsbillett for unger til å tjene sine egne penger tidlig. Det er en tradisjon jeg synes er viktig å ta vare på. Selv var jeg så heldig å bli født inn i en fiskefamilie, men nå kan flere lære seg å skjære tunger, sier Kristoffer.
Arbeidet med tungeskjæring foregår under vinterfisket etter skrei, vandrende gytetorsk, i Nord-Norge. De siste årene har spanjolene fått øynene opp for den litt uvanlige delikatessen, og etterspørselen øker.
Kjøpte båt for egne penger som niåring
Verken Norges sjømatråd eller Råfisklaget har statistikk som viser salget av torsketunger til utlandet. Tungene går for det meste til Spania, men også til England, Frankrike, Tyskland, Sverige og Danmark.
Søskenparet ble verdensmestere samtidig i 2016 som 14- og 11-åringer, og vant i to forskjellige klasser. Allerede da hadde de mange års erfaring.
– Begge begynte å skjære da vi var fire år gamle, sier Julie.
Kristoffer går sisteåret på videregående. Men til tross for at han ikke engang er ferdig med skolegangen, eier han sin syvende båt.
– Når skolen nå er ferdig til våren, er det rett ut i lærlingtid på en større båt, sier han.
Og sin første båt, den kjøpte han for pengene han hadde tjent som tungeskjærer.
– Jeg var ni år da jeg kjøpte min første båt. Båten kjøpte jeg selv, så fikk jeg motor hos pappa.
Slik skjærer du torsketunge:
Torskehodene kommer inn i hopetall på båndet, og det gjelder å gripe det ved øynene: du plasserer tommel og langfinger i hvert øye for å gå et godt grep.
Plasser så haka på piken (den tynne jernpinnen hodet festes på) og bøy hodet bakover.
- Det gjelder å ikke skjære i hverken fiskebein eller pik for å få med mest mulig tunge med renest mulig kutt.
- Deretter kaster du hodet på båndet nedenfor, og tunga blir igjen på piken.
Her kan du se dokumentaren «Tungeskjærerne».
Når teknikken sitter, tar det få sekunder, kanskje til og med bare ett, å skjære tunge.
Skjærerne tjener 30 kroner på ett kilo tunge.
Du må med andre ord skjære en del torsketunger hvis du skal opp i 1200 kroner timer.
– Men med litt opplæring kan de fleste klare å skjære tunge, mener Kristoffer. Han er imponert over hvor fort ungene på kurset har lært seg teknikken.
For å få ett kilo tunge, må du skjære omtrent 22 hoder. Det avhenger litt av størrelsen. Og, selv om det i mange tilfeller er barn som jobber med skjæring av torsketunger, regnes det ikke som barnearbeid.
Vil ha det som vinterjobb – som så mange andre
VM i tungeskjæring gikk av stabelen 15. februar.
Bladet Vesterålen meldte at Patrick Sjåfjell ble vinner i nybegynnerklassen, Tobias Knudsen Evensen skar flest tunger (25 i løpet av to minutter), tett fulgt av Jonas Olsen Warem. Det premieres i tre klasser, nybegynner og over og under 12/13 år.
Verken Vår (11) eller lillebror Ask Nilsen hadde ambisjoner om å melde seg på verdensmesterskapet i år.
– Det er litt vanskelig, men samtidig gøy, sier Ask.
Vår har planen klar: hun vil ha det som vinterjobb. Men da må hun være rask å søke, for konkurransen er stor.
Les flere saker om torsketungeskjæring: