Barn tjener opptil 1200 kroner timen: – Derfor er det ikke barnearbeid

Barn tjener gode penger på å skjære torsketunger under Lofotfisket. «Er ikke dette barnearbeid?», har flere undret seg. Arbeidstilsynet svarer.

Tobias og Ylva i aksjon i dokumentarfilmen Tungeskjærerne

IVRIGE HENDER: I uminnelige tider har barn og unge langs kysten av Nord-Norge tjent gode penger på å skjære tunger under skreifisket. Tobias og Ylva er her i aksjon i dokumentarfilmen Tungeskjærerne.

Foto: Tour de force

Onsdag fortalte NRK om 13-årige Frida Solem som har ei timelønn på 1200 kroner for å skjære torsketunger i vinterferien i Henningsvær i Lofoten.

De raskeste tungeskjærerne tjener opp mot 40.000 kroner i løpet av vinterferien, og de aller ivrigste kan tjene opp mot 100.000 kroner i løpet av en sesong.

Anne-Lise Rokkan (9) var bare seks år da hun debuterte som tungeskjærer. Nå er hun godt i gang med sin tredje sesong.

– Barnearbeid er IKKE greit!, skriver én på Facebook.

– Dette er jo uansett barnearbeid, skriver en annen.

Frida Solem

Norges best betalte ungdomsjobb krever en kniv og en pigg. Her er Frida Solem i sving.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Er det barnearbeid?

Arbeidet med tungeskjæring er hardt, kaldt og vått, og ungene bruker skarpe kniver og en jernpigg når de befrir hodet for tunga.

Flere har kontaktet NRK med spørsmål om barn virkelig har lov å utføre dette arbeidet.

Ifølge Arbeidsmiljøloven er det nemlig forbudt for barn å jobbe dersom de er under 15 år.

Men det er gjort unntak for kulturelt arbeid, som for eksempel teater. Et annet unntak gjelder «lett arbeid», men da må barnet være over 13 år.

Førsteamanuensis Marion Hirst ved Høgskolen i Innlandet er ekspert på arbeidsrett og forteller at tungeskjæring kommer inn under unntaket om «lett arbeid».

Marion Hirst Førstelektor

Førsteamanuensis Marion Hirst ved Høgskolen i Innlandet.

– Da blir spørsmålet, hva er «lett» arbeid. Og barna som skjærer tunger er jo ofte under 13 år.

Ifølge forskriften menes «lett» arbeid «ethvert arbeid som på grunn av arbeidsoppgavenes art, og de særskilte forhold de skal utføres under, ikke påvirker barns sikkerhet, helse eller utvikling på en uheldig måte og ikke går utover deres skolegang».

I Arbeidstilsynets kommentar til forskriften står det følgende:

Forutsatt at arbeidet kan anses som lett kan barnet utføre følgende arbeid: Kontor og butikkarbeid, rydde og pakkearbeid, ombæring av aviser, bibliotek, opprydding, vedlikehold, rengjøring – og arbeid med fisk.

Distriktspolitiske hensyn?

Hirst stusser litt over at Arbeidstilsynet karakteriserer arbeid med fisk som «lett».

– Tungeskjæring høres ikke ut som lett arbeid, sier Hirst som har brukt dette eksemplet når hun underviser i arbeidsrett.

Hun har sin egen teori om hvorfor «arbeid med fisk» blir nevnt spesielt.

– Jeg har tenkt at dette handler om distriktspolitiske hensyn. Kan det ha kommet et innspill fra Nord-Norge om at skjæring av torsketunger er lett arbeid? Men det er jo litt rart, sier hun.

– Ingen arbeidsplikt

Vivian Mikalsen, jurist i Arbeidstilsynet, forklarer at den vanlige løsningen for fiskebruk er å gi barn tilgang til område og råvare – men uten arbeidsplikt.

Torsketunger

Ingen unger er ansatt eller må svare for en arbeidsgiver. Ungene beholder selv pengene de tjener.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

– Fiskebrukene legger til rette for at barna kan komme på deres område for å skjære tunger, også selger barna tungene tilbake til brukene. Barna er altså ikke ansatt. Denne praksisen vil dermed ikke reguleres av arbeidsmiljøloven i det hele tatt.

Men fiskebrukene har likevel et ansvar for barnas sikkerhet.

– Fiskebruket vil da kun ha et samordningsansvar for helse, miljø og sikkerhet. De har ansvaret for at barna ikke skader seg mens de oppholder seg på brukets område.

Det har blitt sagt at tungeskjæring blir unntatt fordi det karakteriseres som såkalt «kulturelt arbeid», men dette stemmer ikke.

– Tungeskjæring er ikke kulturelt arbeid. Vi har fått søknader om det, men kulturelt arbeid er begrenset til film- og teaterbransjen.

– Ville blitt ramaskrik

I fiskeværene langs kysten i Nord-Norge er tungeskjæring en del av det å vokse opp, og det ville blitt ramaskrik langs kysten hvis det ble forsøkt satt stopper for barnas tungeskjæring.

Forsker Bjørg Helen Nøstvold, Nofima

– Ingen unger er ansatt eller må svare for en arbeidsgiver. Ungene beholder selv pengene de tjener, sier Nofima-forsker Bjørg Helen Nøstvold.

Foto: Audun Iversen

Det var konklusjonen da fiskerinæring, tilsynsmyndighet, forskere og interesseorganisasjoner på invitasjon fra Nofima møttes i fjor for å drøfte sosiale bærekraften i norsk fiskerinæring.

Deltakerne var enige om at perspektivet med tungeskjæring og barnearbeid måtte drøftes seriøst. Konklusjonen ble at tungeskjæring ikke er barnearbeid.

– Det foreligger ikke noen tvang og det er helt frivillig tilbud til barn som har eksistert i generasjoner. De er ikke ansatt, og det er foreldrene som har ansvaret for dem.

– Ungene må ikke betale for hodene de bruker som råstoff og fiskebrukene kjøper tungene, sier forsker Bjørg Helen Nøstvold i Nofima, som ledet forskningsprosjektet.

Hun utdyper:

– Tungeskjæring er sett på som et viktig kulturelt innslag langs kysten, som betyr mye for rekruttering til fiskeryrket. De som er fiskere i dag, har alle begynt som tungeskjærere.

Nøstvold sammenlikner tungeskjæring med andre typer jobber barn gjør.

– Unger som vokser opp på gård bidrar med gårdsarbeid og dyrestell uten at det blir noe ramaskrik.

Her kan du se dokumentaren «Tungeskjærerne» hvor filmskaperne følger Ylva på ni år som skal være tungeskjærer for første gang.

tungeunger

Tungeskjæring har i alle år vært utført av barn og er fortsatt viktig for rekruttering av framtidens fiskere. De beste tungeskjærerne kan tjene 40.000 kroner på en uke.

Foto: Linda Pedersen / NRK