Torskesperm skal bli ny supermat

Mens skreiens lever og rogn betraktes som delikatesser, benyttes torskespermen i dag først og fremst til dyrefôr.

På forskningsinstituttet Nofima sin lab i Tromsø tester de nå om næringsstoffer i torskens sæd kan ha positive effekter relatert til livsstilssykdommer.

– Det vi skal teste ut, er hvilken effekt den kan ha i forhold til kolesterol, diabetes og blodtrykksregulering, sier forsker Birthe Vang.

Hun er blant forskerne som ser på om produktet, som er best kjent som torskemelke, kan brukes som oljer, proteinpulver og vitaminer for oss mennesker.

– Vi lager et proteinpulver. Vi håper det skal kunne brukes enten alene, som en ingrediens eller berikningsprodukt som andre proteinpulver.

Prosjektet hadde oppstart tidligere i år.

• Flere fiskere på Senja har i år vært rekordtidlig ferdig med skreifisket. Februar ble også en historisk god måned for skreien.

Kopierer kroppens metode

Sammen med NTNU, trønderselskapet Nuas Technology og fiskebruket Nord-Senja Fisk AS utvikler Nofima en metode for å kunne utnytte «superstoffene» til hann-torsken. Stoffene i torskemelken det er snakk om er proteiner, fett og DNA.

Sistnevnte har betydning for at torskemelke kan brukes til matlaging.

Metoden de bruker på labben kalles enzymatisk proteinhydrolyse.

– Det er egentlig den samme prosessen som skjer inne i magen til mennesker. Nå vi spiser mat, har vi enzymer som klipper opp proteiner og andre næringsstoffer i mindre biter. Det for at kroppen skal kunne ta de opp.

De gjør det samme med torskemelken. De tilsetter vann og litt enzymer, klipper opp torskemelken og gjør den vannløselig i en væskefase.

– Så kan vi ta væskefasen og tørke den. Da får vi proteinpulveret.

Hun sier at torskemelken inneholder råstoff som er svært næringsrikt.

Har gått til dyrefôr

Selve torskespermen henter de fra havets festbord. For tida er det full rulle med skreileveranser fra fiskerne.

På samlebåndet sorteres rundt 70–80 tonn torskemelk hos Nord-Senja Fisk.

Det meste havner langt fra folks matfat.

– I noen tilfeller går den sammen med fiskeslo. Det går til dyrefôr, sier daglig leder Egil Johansen.

Fiskemottaket i Botnhamn er en av bidragsyterne for det toårige forskningsprosjektet.

Johansen synes det er spennende å være med på en prosess som kan ende med at også nordmenn spiser torskemelke.

– Jeg har vært fiskekjøper i over 30 år, og kjenner godt til torskemelke. Nå skal de nappe ut noen «superstoffer», som virkelig kan bli spennende å se resultatet av, sier han.

• Forskning viser at skreien ikke er like rastløs som først antatt.

• I fjor fikk norsk fisk tilbake et viktig miljømerke, rett før vinterfisket startet.

Mat i Kina

På Nord-Senja er de ikke helt ukjente med torskemelke som mat. For de pakker, fryser og sender årlig noen tonn til Kina.

– På samme måte som vi er vant til å spise mølja, lever og rogn, er de vante til å spise det. Vi har bare ikke tradisjon for å spise torskemelken, sier Johansen.

Forsker Vang bekrefter at torskespermen blant annet brukes til sushi på det asiatiske markedet.

Hun forklarer at torskemelke har en umami-smak.

– Det ser litt annerledes ut enn vi kanskje er vante med. Men vi som har jobbet med det på labben er ikke avskrekket. Vi spiser jo rogn, som er motstykket fra ho-torsken.

• I fjor ble skreien sendt til Japan. Men sjømatanalytiker trodde det kunne bli vanskelig å gjøre skreien til den nye laksen.

Fisker Herbjørn Fyhn fra Meløy i Nordland er en av de som leverer skrei på kaia i Botnhamn.

Han synes det er positivt at det forskes på nye bruksmuligheter for torsken.

– Det er bra å utnytte alt som finnes.

Han har ingenting imot om det også gjør at han får mer valuta for fisken.

– Det kan det jo bli, om det blir lukrativt.

Ny fabrikk med flere muligheter

Nuas Technology utvikler et flyttbart hydrolyseanlegg, som de skal bruke til testproduksjon for å lage blant annet proteinpulver av torskemelk.

Den skal settes opp i Botnhamn om ett års tid.

– Vi håper vi kan hente ut disse superstoffene. For oss er det kjempespennende, sier Johansen.

Til neste år skal den settes opp ved fiskebruket.

– Vi håper hydrolyseanlegget også skal representere helårlig virksomhet. Det ikke bare på fiskemelke, men på forskjellig biprodukter og restråstoff, sier Johansen.