Mineraler er viktig. Ikke bare de kroppen må ha:
Mobilen, elbatteri, datamaskiner – alle de elektriske duppedittene vi bruker hver dag, er helt avhengige av mineraler.
Og viktigere skal de bli.
Det grønne skiftet krever nemlig store mengder såkalte «grønne mineraler»:
Vi snakker blant annet om nikkel,
grafitt,
...og kobber. Kobber har vært veldig viktig for industrialiseringen av Norge. Nå er den viktig på ny.
For å ta et eksempel fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU):
En elektrisk bil trenger tre ganger så mye kobber som en «vanlig» bil.
Da passer det bra at Norge har mye berg, eller malm, med disse mineralene.
Lang erfaring med gruvedrift har vi også.
Nettopp derfor jobber flere for å gi liv til gamle gruver. Målet er at Norge skal bli en viktig aktør i mineralnæringa.
Problemet er bare at prosessen tar veldig lang tid.
En ny industriell revolusjon står på trappene. I Sulitjelma, eller Sulis, ved svenskegrensa øst for Bodø, har gruvedrifta vært den økonomiske ryggmargen til menneskene som bor her.
Foto: Sverre Pettersen11 år and counting
I 2011 så selskapet Nye Sulitjelma Gruver AS (NSG) dagens lys.
Etter at drifta ble lagt ned i 1991, er de nå én av flere nye, norske aktører på gruvemarkedet.
Her er det meste på plass, ifølge daglig leder:
Alt fra god stemning med reindrifta til politisk støtte og fysisk infrastruktur.
Men etter 11 år venter de fortsatt på klarsignal på om de i det hele tatt kan begynne utvinningen.
Nye Sulitjelma Gruver (NSG) tok over stafettpinnen for Sulitjelma Minerals som allerede hadde holdt på i syv år med samme prosess.
Dermed har det hittil tatt 18 år.
Størker Bjørnstad er daglig leder i Nye Sulitjelma Gruver (NSG), og har jobbet for ny gruvedrift i 11 år.
Foto: Einar Breivik / NRKVil gjøre Norge til verdens mest bærekraftige mineralnæring
Dette er ikke noe de bare har funnet på i den lille fjellandsbygda.
Dette er strategi fra øverste hold.
EU vil bli mer selvforsynt med såkalte kritiske mineraler i en mer ustabil verden.
Derfor har Regjeringen en mineralstrategi. Målet er at Norge skal bli verdens mest bærekraftige mineralnæring.
Dessuten er nye arbeidsplasser godt nytt i et fylke som sliter med fraflytting og en kommune med økonomiske utfordringer.
Men selv om dette er et ønske fra øverste hold, er problemstillingen med lang saksbehandlingstid også kjent i statsapparatet.
Derfor gjorde Nordland fylkeskommune Sulis-prosjektet til et pilotprosjekt nettopp for å prioritere ressurser til å korte ned behandlingstiden.
– Jeg snakket med næringsministeren senest for noen uker siden. Jeg mener vi har bidratt til at departementer og direktorater snakker sammen.
Det sier fylkesråd for Plan og næring i Nordland, Linda Helén Haukland (KrF) til NRK.
Fylkesråd Linda Helén Haukland vil ha raskere avklaring om de kan gå i gang med gruvedrift i Sulis eller ikke.
Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRKMener lovene bør behandles samtidig, ikke etter hverandre
Men hvorfor tar det så lang tid, spør du kanskje?
Vel, det handler blant annet (og grovt forklart) om at:
- Gruvedrift er ikke lenger vanlig i Norge. Prosessene er ikke like innarbeidet som for den industrien vi allerede har.
- Den politiske viljen til ny gruvedrift har lenge vært så-som-så på grunn av gruvedriftens historie med blant annet forurensing.
- Flere lover skal behandles.
– Nå behandles disse lovene én og én etter hverandre. Men vi har bedt om at lovene behandles samtidig, sier Haukland.
Det kan visstnok halvere behandlingstiden.
Det bekrefter Høyres stortingsrepresentant, Bård Ludvig Thorheim.
Høyres stortingsrepresentant fra Nordland, Bård Ludvig Thorheim, har lenge jobbet for ny gruvedrift i Norge.
Foto: Benjamin Fredriksen / NRK– Ikke tiden for å være avhengig av Russland og Kina
Europa forbruker i dag ca. 20 prosent av verdens mineraler. Samtidig produserer vi omtrent kun 3 prosent selv.
Det blant annet ifølge EU og Norges geologiske undersøkelse (NGU).
– Det haster veldig å få fortgang i saksbehandlingene. Vi trenger store mineralressurser til batterier og havvindmøller, sier Thorheim til NRK.
– Dette er ikke tiden for å være avhengig av Russland og Kina hvor det meste av mineralene kommer fra.
Også han foreslår at lovene behandles samtidig, og ikke etter hverandre.
Det kalles visstnok et hurtigspor.
– I Canada har de innført dette med gode resultater, sier Thorheim.
– Skremmer bort investorer
Daglig leder i Nye Sulitjelma Gruver, Størker Bjørnstad, er ikke fornøyde med at det tar så lang tid.
– Det skremmer bort investorer. Det er en voldsom pengebruk å starte opp gruvedrift, sier Bjørnstad til NRK.
Han anslår at det er brukt 30–40 millioner på prosjektet til nå.
Et prosjekt som fortsatt ikke er garantert oppstart.
– Folk i bygda lurer jo på om vi fortsatt jobber med saken. Men det kan jeg garantere dem om at vi gjør.
Sulis har holdt på med gruvedrift i lang tid. På begynnelsen av 1900-tallet var dette Norges nest største arbeidsplass. Men arbeidsforholdene var dårlige og førte til en av landets mest kjente streiker. Det lages det nå lages storfilm om.
Akkurat nå venter de på svar fra Miljødirektoratet. Det har de gjort i halvannet år.
NSG har søkt om tillatelse til å deponere 375.000 tonn avgangsmasser i Langvatnet hvert år.
Det er en av hovedgrunnene til at det hele tar så lang tid: miljøet.
Gruvedrift er ikke uten kontroverser. Det har vært flere demonstrasjoner mot gruvedrift i Norge, blant annet i Førdefjorden og Reppafjorden.
Daglig leder Størker Bjørnstad sier de nå har innfunnet seg med at dette vil ta lang tid, nettopp fordi det er mye som skal tas hensyn til.
– Men motivasjonen er fortsatt på topp, sier han.
Ny minerallov ute på høring
Selv om det går tregt, skjer det ting likevel:
Akkurat nå er en ny minerallov ute på høring.
I Fauske kommune jobber de med et nytt høringsnotat for Sulis etter alle innspillene i forrige runde. De regner med å ha det klart i løpet av ei uke eller to.
Nylig åpnet næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) for statlig gruvedrift i Dalane i Rogaland, ifølge Stavanger Aftenblad.
Næringsdepartementet har mottatt henvendelsen fra NRK, men har foreløpig ikke hatt mulighet til å kommentere saken.
Endringer: I den opprinnelige saken stod det at gull og sølv er kritiske mineraler. Det stemmer ikke. Det riktige er å omtale dem som «grønne mineraler», og da spesielt nikkel, grafitt og kobber, ifølge Det Internasjonale Energibyrået, IEA.
En uformell avstemmingsboks i saken er fjernet fordi spørsmålene i en slik type "undersøkelse" ble for lite nyanserte i en såpass kompleks sak.
Les mer om gruvehistoria i Sulis: