Hopp til innhold

Har startet innspillingen av «Sulis»: – Bygger opp til et uunngåelig klimaks

Etter 12 års planlegging er innspillingen av filmen «Sulis» i gang. Storsatsingen er basert på en mørk del av norsk arbeiderhistorie.

Nils Gaup på plass i Sulitjelma

VIKTIG: Regissør Nils Gaup mener historien de forteller i filmen «Sulis» er viktig å få frem.

Foto: Ola Helness / NRK

– Den største utfordringen er å skape et samfunn fra den tiden og samtidig gjøre det relevant. Vi må vise hvor aktuell problematikken er, sier regissør Nils Gaup.

– Vi utnytter fortsatt mennesker, suger ting ut av jorda, ødelegger alt sammen. Vi graver vår egen grav. Noen sitter igjen med overskuddet, mens andre sitter ikke igjen med noe i det hele tatt.

Historien han er med å filmatisere er over 100 år gammel.

Den handler om bygda Sulitjelma i Nordland. Omringet av isbreer og fjell.

Tettstedet i Fauske kommune ble i lang tid sett på som et ubeboelig sted, før de fant malm i fjellet.

På slutten av 1800-tallet bestemte en svenske seg for å satse på utvinning av bergarten.

Han sikret seg et 400 kvadratkilometer stort stykke av fjellene.

Et samfunn oppsto fra ingenting. Fattige bønder og fiskere flokket seg til dalen i håp om en bedre fremtid. Men livet som gruvearbeider var krevende.

Gruvearbeidere fra Sulitjelma
En arbeidsdag startet gjerne klokken 06. Arbeiderne jobbet opp mot 12 timer i døgnet.
I 1903 lå månedslønna på omtrent 8 kroner. Det tilsvarer 586 kroner i dagens kronekurs.
Arbeidere i Sulitjelma i Charlotta-gruvene 1985
Sult og nød preget bygda.
Barn ble solgt på auksjon. Dødstallene var høye.
Slavemerket, Sulitjelma
I 1907 ble arbeiderne beordret til å bære blylodd rundt halsen. Slik kunne ledelsen få bedre oversikt.

Da kom vendepunktet.

Verket i Sulis var Norges største arbeidsplass. Alt som var nybygd var eid av verket.

Inkludert jorden arbeiderne sto på.

Så da de skulle gjøre opprør, marsjerte arbeiderne mot det eneste området verket ikke eide: Det islagte Langvatnet.

Der protesterte 1.300 arbeidere mot den grove utnyttelsen. Opprøret danner grunnlag for «Sulis».

– Dette er en film om arbeidsfolk som vil være med på å bestemme over eget liv og arbeid, forteller regissør Nils Gaup.

1.mai-tog sulis

KAMP FOR SINE RETTIGHETER: Arbeiderne i Sulitjelma i 1. mai-tog 1907. Opprøret i gruvesamfunnet danner grunnlaget for filmen.

Foto: Sulitjelma historielag

12 år og 56 millioner kroner

Arbeidet med filmen startet filmskaper og journalist Tomas Evjen i 2010.

Da Evjen gikk bort i 2012, tok Tom Vidar Karlsen over som produsent.

– Man kan se at denne historien er veldig aktuell, også i dag, med alt som skjer i verden, sier produksjonssjef Karlsen.

Etter 12 års planlegging er innspillingen nå i gang.

Noen av folkene bak storfilmen "Sulis".

LANGVARIG PROSJEKT: Prosjektleder Tom Vidar Karlsen (fra venstre), manusforfatter Christopher Grøndahl og produsent Trond Eliassen har jobbet med «Sulis» siden 2010.

Foto: Storyline NOR

«Sulis» har et budsjett på 56 millioner kroner. 70 aktører bidrar i produksjonen.

Regissør Nils Gaup sier arbeidet med filmen er spennende.

– Dette ligner veldig på en spagettiwestern. Den bygger opp til et uunngåelig klimaks.

Prøver å leve seg inn i filmen

Blant skuespillerne i storfilmen finner man kjente navn som Simon J. Berger (Exit) og Alexandra Gjerpen (Prosjekt Z).

Kim Jøran Olsen spiller gruvearbeider i filmen.

– Det er viktig å vite hvor man kommer fra, sier harstadværingen til NRK.

Olsen hadde selv ikke hørt om arbeideropprøret i Sulitjelma før filmen ble aktuell.

– Man skulle bare visst, på ordentlig, hva de gikk gjennom. Man får bare prøve å leve seg inn i det så godt som man kan.

Kim Jøran Olsen foran Langvatnet i Sulis

HISTORISK GRUNN: Kim Jøran Olsen spiller gruvearbeider i filmen Sulis Her står han foran Langvatnet der arbeiderne samlet seg i 1907.

Foto: Ola Helness / NRK

Les også Storfilmen «Kampen om Narvik» utsettes for andre gang

Henrik Mestad i «Kampen om Narvik». Filmen har utsatt premieren fordi salg av kinobilletter er en viktig del av filmens inntekter.

– Tidløst

Kostymegruppen består av folk fra Norge, Sverige, Finland, Latvia og Irland. Sammen skal de jobbe fort at publikum kan sette seg inn i hendelsen fra tidlig 1900-tallet.

Store deler av gruvebyen er bygget opp i form av naturtro kulisser:

– Jeg synes dette er et veldig spennende prosjekt. Mest fordi det er så aktuelt nå, det er så tidløst, sier kostymedesigner Katja Watkins Johansson.

Ønsker nordnorske historier frem i lyset

Tidligere i år skulle en annen storsatsing fra Nordland rulles ut på kino. «Kampen om Narvik» ble imidlertid utsatt på grunn av situasjonen i Ukraina.

Regissør Nils Gaup synes det er bra at de nordnorske historiene kommer frem.

– Nord-Norge er et land med mange historier. Jeg håper vi med denne filmen og Narvik-filmen bare ser begynnelsen.

Skal du se filmen når den kommer på kino?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Filmplakat (teaser) for storfilmen Sulis.

NESTE VÅR: Filmen om Sulitjelma skal være klar neste vår.

Illustrasjon: Storyline NOR