Tusenvis av svensker får stemme ved valget: – Jeg føler meg norsk

I en nedlagt fløy i Bodø postkontor står tre stemmebokser med grå gardiner.

Lina Åberg (42) vifter med sitt ferske pass foran ansiktet.

– Jeg har hele tiden visst hva jeg skulle stemme, så det var ikke noe vanskelig valg for meg, forteller hun.

Ved siden av henne står tvillingsøsteren, Laura Hammar. De er begge fra Sverige, men har bodd i Bodø i over 20 år.

Tillatt med dobbelt statsborgerskap

Det bor rundt 40.000 svensker i Norge, ifølge Folkeregisteret.

Mange av dem som kom til Norge for å jobbe eller studere tidlig på 2000-tallet, ble værende.

De har fått barn her. Utdannet seg. Og blitt en del av det norske samfunnet.

Og i år er første gang mange av dem får stemme ved stortingsvalget.

Fra og med 1. januar 2020 ble det nemlig tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til det norske.

Et rødt pass i hver hånd har fristet mange svensker til å søke om dobbelt statsborgerskap. Kravet er at du må ha bodd her i syv år.

– Det var aldri aktuelt for meg å gi opp mitt svenske statsborgerskap for å bli norsk, aldri i verden.

Lars Åkerman var raskt ute med å søke dobbelt statsborgerskap da det ble mulig.

– Jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om å kunne stemme ved stortingsvalg, for det har ikke vært så store forskjeller mellom de røde og blåe blokkene i Norge.

Men i år står mer på spill, mener han.

– Folk er blitt mer ytterliggående. MDG og Rødt har fått veldig stor støtte. Og hvis venstreblokken vinner, får de innslag for fanesaker som kanskje ikke er bra for Norge.

Stor pågang av søkere

9000 svensker har søkt om å få dobbelt statsborgerskap.

Men ikke alle rekker å få passet påskrevet før stortingsvalget.

– Det har vært en sterk økning i antall søknader etter januar 2020, i tillegg har pandemien spilt en rolle, sier enhetsleder i UDI, Øystein Tonstad Leknes.

Oppmøtekontorer har til tider vært stengt på grunn av smitteverntiltak. Det har forsinket prosessen.

Hittil har totalt 3600 svensker fått søknaden innvilget.

Leknes forteller at pågangen også øker fra folk som er fra Polen, Russland, Storbritannia, USA og Danmark. Det er derfor mange nye stemmegrupper i år.

Føler seg ikke norsk

«Partysvenske» er et begrep som dukket opp i det norske språk rundt 2008, da mange unge svensker kom til Norge for å jobbe i service- og utelivsbransjen.

I dag er begrepet omdiskutert. Mange mener det er et skjellsord.

– Selv om jeg jobbet i bar, så festet jeg svært lite. Jeg syns ikke noe om begrepet, eller det kommer veldig an på i hvilken sammenheng det blir brukt, sier Kristoffer Olofsson (42).

Olofsson er en av flere tusen svensker som kom til Norge rundt 2008. I dag bor han i Bodø og har samboer og barn.

Her trives han godt, og har ingen planer om å flytte tilbake.

– Men føler du deg norsk?

– Nei, det gjør jeg ikke. Man får bestandig høre at «du er svensk». Det er pussig det der. Man har fått en veldig god forståelse for hvordan andre innvandrere har det.

Vil støtte venstresiden

Olofsson har tidligere stemt ved kommunevalget i Bodø. Men å finne ut hva han skal stemme ved stortingsvalget, var ikke så lett. Han har ikke bestemt seg.

– Selv om jeg syns politikken til de borgerlige de siste årene har vært ganske bra, så trekkes jeg til venstresiden.

Valget står mellom Sosialistisk Venstreparti, Rødt eller Miljøpartiet de Grønne.

– Jeg er ikke så glad i Arbeiderpartiet for tiden, for de ønsker å støtte Senterpartiet og jeg syns de er for borgerlige.

Det handler om ideologi. Om et iboende ønske om å hjelpe andre, mener Olofsson.

– En stor dag

For Lina Hanna Åberg og Laura Hammar ble det en spesiell dag.

– Det er en stor dag. Det er faktisk det, sier Åberg.

– Føler du deg norsk?

– Jeg føler meg norsk, men jeg føler meg også svensk. Så det var veldig greit å endelig kunne få dobbelt statsborgerskap, sier Åberg.

Begge søstrene jobber i barnehage i Bodø.

– Vi stemmer på et parti som kjemper for barn og unge, sier Hammar.

Og legger til:

– Vi har ventet lenge på dette, og følte det var på tide.