Stengt jernbane truer planer om utvinning av sjeldne jordmetaller

For ett år siden kom svenskene med nyheten om at de har funnet Europas største kjente forekomst av jordmetaller i Kiruna.

Ikke langt fra malmgruvene til gruveselskapet LKAB.

Nå spøker det for videre satsing hvis ikke banen blir utbygd og utbedret.

Store skader

Nesten en måned har gått siden togavsporingen på Malmbanan ved Vassijaure i Nord-Sverige. Et malmtog på tur til Narvik sporet av og skadet flere kilometer med jernbanespor.

25.000 sviller må byttes ut på en 15 kilometer lang strekning.

Gruveselskapet frakter hvert døgn ti tog fullastet med jernmalm fra Kiruna til Narvik og videre ut i verden. Det tilsvarer to tredeler av all malm som hentes opp fra gruvene i Kiruna.

Nå blir malmen liggende på lager til banen åpner igjen. Det får store økonomiske konsekvenser.

Store konsekvenser

LKAB sier de taper 100 millioner kroner hver dag banen ikke kan brukes, og at uten dobbeltspor og utbedringer kan de ikke øke produksjonen i gruvene.

– Uten økt kapasitet og forbedret tilgjengelighet kan ikke LKAB omstille seg til en produksjon av jernråstoff med lavt karbonavtrykk, eller starte utvinning av kritiske mineraler som fosfor og sjeldne jordmetaller som vi planlegger, skriver pressesjef i LKAB Anders Lindberg til NRK.

Jordmetallene LKAB vil utvinne brukes i produksjon av alt fra elbiler og harddisker til heiser og tog. Metaller som Europa skriker etter. I dag er det Kina som er ledende på både gruvedrift og raffinering.

Jernmalmen, som ligger ved Per Geijer-området i Kiruna, har uvanlig høy forekomst av de sjeldne jordmetallene.

LKAB anslår at det finnes rundt 1 million tonn av jordmetallene i delen av Per Geijer-feltet som er utforsket til nå, men det er ikke ferdig kartlagt.

Lindberg skriver videre at det kan ta år før de har tjent inn det de taper på at banen nå er stengt.

Og det er ikke bare for svenskene dette har konsekvenser.

Ifølge havnedirektøren ved Narvik Havn Børge Edvardsen Klingan, forteller deres

regnestykker at ulykken har ført til 4000 ekstra vogntog ut på dårlige vinterveier og verdier for 5–7 milliarder kroner i markedsverdi på fisk og malm.

– Det er dramatisk for Narvik og brukerne av banen, sier havnedirektøren.

Frustrerte

Ved Narvik Havn og Narvikterminalen er det helt stille. Ingen malmbåter eller stor aktivitet å se. Store deler av godstrafikken til Nord-Norge er rammet. Veldig mange av varene som skal til Nord-Norge fraktes fra Alnabru via Sverige og opp til Narvik.

Herfra fraktes det videre på bil ut i Nord-Norge.

Edvardsen Klingan er bekymret for forsyningssikkerheten i nord hvis det ikke snart bygges dobbeltspor.

– Nå er vi frustrerte, sier han.

Det har vært snakket om og presset på politisk for dobbeltspor på banen i årevis. Nå er banen også viktig for Nato og våre allierte.

– Korridoren er svært viktig i et beredskapsperspektiv, og nå er det full stopp igjen, sier en oppgitt havnedirektør.

Fylkesråd: – Skuffet

Fylkesråd for samferdsel Marianne Dobak Kvensjø (H) deler bekymringene som næringslivet har.

– Avsporingen rammer ikke bare mineral -og transportnæringen, men har også store negative konsekvenser for reiselivet.

– Både fylkesrådet og fylkestinget er tydelige på at dette må være en prioritert strekning for regjeringa og at regjeringa må bevilge tilstrekkelig midler til dobbeltspor.

Kvensjø forteller at fylkesrådet aktivt jobber opp mot regjeringen for å få flere midler til samferdsel i Nordland.

– Dobbeltspor på Ofotbanen må være en av de viktigste prioriterte samferdselsprosjektene i Nordland og for Norge.

– Jeg er skuffet over at regjeringen så langt ikke har bevilget midler til dobbeltspor og forventer at man i kommende nasjonal transportplan vil se midler til dette og andre viktige Nordlands prosjekter.

Sliter med politikerne

Han sier at de sliter med å koordinerer prognosene og forventningene som Bane Nor og Jernbanedirektoratet har lagt frem mot den virkeligheten de ser.

– Vi ser en sterk vekst og en full jernbane i 2026, påpeker Edvardsen Klingan.

Også rett over grensen jobbes det på spreng mot svenske politikere.

– Vi har en tett dialog med staten og med Trafikverket som eier banen, opplyser Lindberg og sier at det nettopp har vært et møte mellom konsernsjef Jan Moström og Trafikverkets generaldirektør Roberto Maiorana om problemstillingen.