Hopp til innhold

Ny metode skal løse lundefuglgåten

Hekkekollaps og sviktende kondis blant lundefuglene fører til rekordlav bestand på Røst i Lofoten. Nå skal forskerne bruke nye metoder for å finne ut hva som er galt med sjøpapegøyene.

Lundefugl

MINDRE VELTRENT: Lundefuglene på Røst har ikke fått fram noen unger på syv år. Årets kartlegging viser at også at fuglene er i dårligere forfatning enn tidligere. Nå vil forskerne finne ut mer om hva lundefuglene gjennomgår i vinterhalvåret.

Foto: Kjartan Trana/NRK

Hvert år kartlegger Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) bestanden av lundefugl på Røst i Lofoten. I år er bestanden på 310 000 hekkende par, noe som bekymrer Miljødirektoratet.

– I år har vi sett en nedgang på 20,5 prosent fra i fjor, hvilket er den laveste hekkebestanden talt siden overvåkningen startet i 1979, sier Magnus Irgens, rådgiver for Viltseksjonen i Miljødirektoratet i Nordland.

– Har fått dårligere kondis

Han sier det er vanskelig å sette fingeren på en bestemt faktor som fører til den negative utviklingen og mener det er utfordrende å iverksette bestemte tiltak som kan gjøre situasjonen bedre.

– Før de går til hekking må lundefuglen være i god form og ha nok mat. I år ser vi at kondisjonen hos lundefuglene er dårligere enn den har vært tidligere. Dette kan forklare at færre har gått til hekking.

Nytt prosjekt

Lundefuglene i den lille øykommunen i Lofoten har ikke hekket fram unger siden 2006. Forskere fra Miljødepartementet jobber nå med å få opp bestanden av lundefuglen på Røst og vil følge dem på vinteren for å finne ut årsaken til hekkesvikten.

– Det er mange puslespillbiter som skal på plass i dette komplekse systemet, men vi holder på med et stort prosjekt som skal fortelle oss hvor fuglene befinner seg utenom hekketida. Da kan vi få bedre oversikt over hvilke faktorer som spiller negativt inn på bestanden.

Irgens håper at prosjektet vil hjelpe dem å finne ut om det er forhold på vinteren som kan være årsaken til nedgangen blant fuglene.


Mørk framtid for lundefuglen

Lunden er en fugleart i alkefamilien. Fuglens karakteristisk nebb har kanskje gjort den mest kjent under navnet «sjøpapegøye». Arten lever langs det nordlige Atlanterhavet og områdene fra nordøstlige Canada til Novaja Zemlja, ifølge Store norske leksikon.

For 35 år siden ble det registrert nærmere 1,5 millioner par på øyene i Røst. I dag er det bare 310 000 par igjen.

Nedgangen i bestanden av lundefugler har ført til at hele 40 prosent av sjøfuglartene i Norge er på den nasjonale rødlisten over truete arter.

Irgens er bekymret over den negative utviklingen, men mener fortsatt det vil ta lang tid før arten blir fåtallig.

Lundefuglen lever veldig lenge og er vår mest tallrike sjøfugl i Norge. Det er vanskelig å spå hva som kan skje i framtiden. Klimaforholdene kan endre seg og betingelsene kan bli bedre for lundene, men foreløpig ser det mørkt ut, sier han.

Lundefugl

SLITER: Den karakteristiske lundefuglen sliter med dårlig kondisjon og hekkesvikt. Her ser vi en lundefugl på matjakt.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

Kan påvirke økosystemet

Miljødirektoratet bruker sjøfuglene som en indikator for tilstanden i havet.

– Det er veldig mange forhold som spiller inn på økosystemet i havet, blant annet klimaendringer og økt sjøtemperatur. Det påvirker fiskebestanden og får dermed konsekvenser for sjøfuglene. Vi prøver derfor hele tiden å få best mulig oversikt over hvordan det går med sjøfuglene.

Når sjøfuglen er i nedgang, ser de på det som en tilstandsrapport som sier at ting er i endring i havet.

– Dette er grunn til bekymring på økosystemnivå, fordi det kan til syvende og sist påvirke oss mennesker, sier Irgens.

Her kan du se lundefuglen.
Røst, Lofoten