– Vi styrer mot kollaps i Norskehavet

Havforsker Jens Christian Holst sier makrellbestanden i Norskehavet nå har fått vokse seg så stor at den spiser havet tomt for mat.

Rekord mye makrell under forskningstoktet 2013

Forskere fra Havforskningsinstituttet har aldri sett så mye makrell som de fant under årets forskningstokt.

Foto: Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet
Journalist

Havforskningsinstituttet i Bergen er ferdig med årets makrelltokt og aldri har de sett så mye makrell som nå.

– Vi har sett en enorm utbredelse av makrell, den sprer seg stadig lenger nord. Det er ganske historisk det vi ser nå, sier Leif Nøttestad, makrellansvarlig ved Havforskningsinstituttet.

– Forvaltningen fungerer ikke

Norskehavet er på tross av navnet ikke utelukkende norsk. Også EU, Færøyene og Island har territorier her og de totale kvotene skal deles mellom disse aktørene.

I dag bestemmer vi hvor mye fisk som kan tas opp etter hvor stor hver enkelt bestand er. Havforsker Jens Christian Holst sier problemet skyldes at vi nå ensidig er opptatt av overfiske.

– Dagens modell tar ikke hensyn til at en bestand kan bli for stor. Det er etter mitt syn verre enn overfiske, for det slår inn lenger ned i næringskjeden og ødeleggelsene blir større, sier Holst.

Jens Christian Holst, havforsker

– Jeg mener dette er en snøball som ruller. Jeg er ikke bekymret for at det ikke skal bli tatt alvorlig, men for at det ikke vil skje i tide, sier Jens Christian Holst.

Foto: Privat

– Ensidig frykt for overfiske

I dag bestemmer vi hvor mye fisk som kan tas opp etter hvor stor hver enkelt bestand er.

– På 1960-tallet fikk vi smertelig erfare hva som skjer når vi fisker for mye av en bestand. Det lærte vi av, og den store stygge ulven i fiskeriforvaltning ble overfiske, sier Holst.

Han sier problemet skyldes at vi nå ensidig er opptatt av overfiske og at menneskene har fjernet mange av rovdyrene som tidligere holdt bestandene i sjakk.

– Dagens modell tar ikke hensyn til at en bestand kan bli for stor. Hval-, tunfisk- og haibestandene holdt tidligere kontroll på bestandene av pelagisk fisk som sild og makrell og kolmule. Nå er det så små bestander igjen i toppen av næringskjeden at de ikke greier det, sier han.

Han sier disse rovdyrene var på en måte lokket på trykkokeren og trykkokeren var rekruttering i de pelagiske bestandene. Samtidig med at det er blitt færre rovdyr har vi selv begynt å ta overfiske på alvor.

– Overfiske er en alvorlig trussel. Men å fiske for lite er enda verre, da kommer ødeleggelsene også inn lavere i næringskjeden og vi vil måtte bygge opp bestandene på alle nivå helt fra grunnen, sier Holst.

(artikkelen fortsetter under)

Historisk godt makrellfiske

Økosystem i ubalanse

Havforsker Holst mener makrellbestanden har vokst seg ut av kontroll og trolig er mellom tre og fire ganger større enn internasjonale forskere har trodd. Nå sier han makrellen er i ferd med å tømme Norskehavet for dyreplankton.

– Et økosystem skal se ut som en pyramide, men det vi nå har fått i Norskehavet er et økosystem som ligner mer på et tre. Det er ikke bærekraftig, sier Holst.

Han mener det er to mulige utfall av den store makrellbestanden.

– Enten må vi trimme kronen, eller så vil den visne. Det er ikke bærekraftig slik det er nå, bare omtrent ti prosent av næringen blir ført oppover mellom hvert ledd i systemet, sier han.

Holst mener sildebestanden er i kollaps, og at det finnes data som viser at mye sild har død av sult siden 2009. Han sier det er nødvendig å handle raskt dersom man skal unngå en større kollaps i Norskehavet.

– Det er to mulige utveier på dette: Enten så må vi handle raskt og fiske ned makrellbestanden til et bærekraftig nivå, eller så vil vi få en kollaps og måtte bygge ut systemet helt fra grunnen av, sier havforskeren.

(artikkelen fortsetter under)

Veiing av stor kveldsfangst med kranvekt og overføring til kar.

Veiing av stor kveldsfangst under årets forskningstokt.

Foto: Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet

Får støtte blant fiskerne

I Nordland Fylkes Fiskarlag får Holst støtte for sitt ønske om en mer helhetlig forvaltning.

– Jeg er helt enig med Holst i at vi må vurdere hele bildet når vi fastsetter kvoter, sier Kjell Bjørnar Bakken i Nordland Fylkes Fiskarlag.

Han er bekymret over at de enorme mengdene makrell går ut over annen fisk.

– Vi mener makrellbestanden er blitt så stor at det går ut over andre arter, og jeg og mine, altså norske fiskere er først og fremst bekymret for silden, sier Bakken.

...og miljøbevegelsen

Også Fredrik Hauge i Bellona er glad for innspillet fra Holst.

– Vi synes dette innspillet er helt på sin plass. Vi har i flere år sett med bekymring på den økende makrellbestanden som stadig sprer seg nordover. Vi ser at det går utover flere andre arter, både sjøfugl som krykkje og lundefugl og fiske arter som sild og villaks, sier Hauge.

Fredrik Hauge

– Norske myndigheter må gjøre mer for å få fortgang i disse forhandlingene, sier Fredrik Hauge.

Foto: NRK
Lisbeth Berg Hansen

– Norge forvalter ikke makrellen alene, sier fiskeriministeren.

Foto: Trond Vestre / NRK

Bellona lederen er enig med Holst i at dagens forvaltning har mangler.

– Et område norsk forvaltning kan bli bedre på er nettopp å ta med hele økosystemet når man fastsetter kvoter. Vi er enige med Holst i at det å redusere mengden dyr som spiser makrell kan føre til en altfor stor bestand. Det å fiske ned bestanden kan absolutt være en del av løsningen, sier Hauge.

Han sier Bellona i flere år har meldt fra om sin bekymring i høringsinnspill, og vil at norske myndigheter skal gjøre mer for å få fortgang i prosessen rundt hvordan fisk blir forvaltet.

– Jeg ser at forhandlingene rundt makrell er vanskelige, men norske myndigheter må gjøre mer for å få fortgang i disse forhandlingene, sier Hauge.

...men ikke hos ministeren

– Flere land fisker her og vi må fastsette kvotene sammen. Det gjør vi på bakgrunn av råd fra det internasjonale Havforskningsrådet, ICES. Også det norske Havforskningsinstituttet deltar der, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.

Hun sier videre at overgangen til en stadig mer økosystembasert forvaltning skal være kunnskapsbasert. Havet er komplisert og oppgaven er enorm. Vi må derfor gå skrittvis fram.

– Så er det faktisk ikke slik at Norge forvalter verken sild, makrell eller torsk alene. Det er andre land som også har disse bestandene i sine farvann, og ulike land har ulike interesser i de ulike bestandene, sier Berg-Hansen.

Hun sier videre at heller ikke her hjemme vil alle være enige om hvordan vi skal vurdere fiske av ulike fiskeslag opp mot hverandre.

– Å avveie høsting fra de ulike bestandene opp mot hverandre kan skape interessekonflikter. Dette betyr ikke at vi skal overse behovet for slike avveininger, sier fiskeri- og kystministeren.

Ministeren vi trenger mer kunnskap for å forstå sammenhengen mellom de ulike fiskebestandene.

– Mer makrell enn antatt

Både Norge og de andre landene rundt Norskehavet fastsetter kvoter etter råd fra det internasjonale havforskningsrådet ICES. På grunn av uenighet mellom Norge og EU på den ene siden og Island og Færøyene på den andre siden har det de siste årene blitt tatt opp mye mer makrell enn ICES mener er forsvarlig.

– Det har i flere år blitt tatt opp mellom tretti og førti prosent mer makrell enn det ICES har rådet til. Når vi likevel ser vekst i makrellbestanden tyder det på at ICES har tatt feil av hvor mye makrell det er, sier Leif Nøttestad, fagansvarlig for makrell ved det norske Havforskningsinstituttet.

Norske forskere har tidligere anslått at makrell bestanden er mye større enn det internasjonale forskere legger til grunn. Nøttestad sier videre at makrellen presser både andre arter.

Leif Nøttestad, Makrellansvarlig ved Havforskningsinstituttet

Leif Nøttestad, fagansvarlig for makrell ved Havforskningsinstituttet jobber med å finne ut akkurat hvor mye makrell som er i havet nå.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Vi ser at makrellen dominerer Norskehavet, silda er nå mer ute i randsonene. Også når det gjelder villaksen vet vi at de går i de samme områdene som makrellen og spiser det samme, og det kan være makrellen har en konkurranse fordel, sier han.

Det har ikke lykkes NRK å komme i kontakt med det internasjonale havforskningsrådet ICES.

Vil fiske opp halvparten

Holst sier noen ting grunnleggende fungerer på samme måte i havet som på land: Om en bestand blir for stor for maktgrunnlaget sitt begynner den å gjøre skade.

– Om en bestand av hjortedyr blir så stor at den gjør stor skade på beiteområdene sine går vi inn og skyter ut kanskje halve bestanden for å opprette en slags balanse, sier han.

Han mener løsningen i havet bør være den samme.

– Vi bør fiske opp kanskje halve makrellbestanden. Det ser jeg ingen problemer med og markedene vil ta dette unna, sier han.

Dette er nødvendig for å unngå en mulig fullstendig kollaps i bestanden, sier forskeren.

– Vi kan sammenligne det med en bonde som ved nyttår finner ut at han ikke har nok for til mer enn halvparten av kyrne sine. Han kan velge å slakte halvparten og redde resten, eller han kan la dyrene sulte og kanskje sitte igjen med bare to dyr å bygge opp bestanden fra, sier havforskeren.

Ser bare toppen av isfjellet

Mye av problemet er at det er vanskelig å se hva det er som skjer i havet.

– Det er enorme havområder. Vi snakker om et område på rundt to millioner kvadratkilometer hav, sier Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet.

Han jobber nå med å få kartlagt akkurat hvor mye makrell det nå er i Norskehavet.

– Bestanden er stor og robust, og vi ser at bestanden er stor og nye den makrellen som kom til de siste årene er veldig sterk. Vi har aldri sett slik vekst i bestanden, det øser på med ny fisk inn i bestanden, sier Nøttestad.

Holst sier mye av problemet er at det er vanskelig å se akkurat hva det er som skjer i havet.

– Vi ser bare toppen av isfjellet. Vi ser at sildebestanden kollapser, krykkjebestanden kollapser, men vi ser ikke alt dette andre som kollapser, sier Holst.

(artikkelen fortsetter under)

Makrellen sprer seg stadig lenger nordover

Makrellen sprer seg stadig lenger nordover.

Foto: Valantine Anthonypillai, Havforskningsinstituttet

Forvaltes av flere land

Forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet Harald Loeng gir Holst rett i at dagens forvaltning ser veldig mye på enkeltbestander.

– Det er riktig at man ser veldig mye på enkelt bestander og det er ikke til å komme bort fra at det på mange måter ville vært bedre med en flerbestandsforvaltning. Dagens modell tar ikke hensyn til andre arters utvikling, sier forskningsdirektøren.

Han sier det nå snakkes om en ny forvaltningsmodell, men at arbeidet går sent.

– Dette er arter som beveger seg mellom flere lands områder, så det må forvaltes av flere land i fellesskap. Det snakkes om flerbestandsforvaltning og jobbes med det, men det går veldig sent internasjonalt, sier Loeng.

Han kjenner bare til et sted det drives en flerbestandsforvaltning: Barentshavet.

– I Barentshavet har vi den eneste flerbestandsforvaltningen jeg kjenner til, på lodde og torsk og den fungerer godt, sier han.

Det er flere land rundt Norskehavet enn ved Barentshavet, noe som gjør det vanskeligere å bli enige.

– I Barentshavet er det bare to land som bestemmer, Norge og Russland, og det fungerer godt. I Norskehavet har vi flere nasjoner, og det blir vanskeligere å bli enige, sier forskningsdirektøren.

Les også: Her var det tusenvis av krykkjer - nå er det ingen igjen

Flere nyheter fra NRK Nordland

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Harry Myrvold og Alf Strømsnes har bygget en sjarkbarnevogn til kompisens datter. Vi besøker verkstedet og familien.
Elg angriper robotklipper