Tillitsvalgt for oljefolket støtter ikke «Oljebrølet»

– Jeg har ingen tro på å sitte i hver sin grøftekant og brøle til hverandre, sier Atle Tranøy.

Atle Tranøy

KONSERNTILLITSVALGT: Atle Tranøy i Aker.

Foto: Eli Bjelland / NRK

Tranøy er tillitsvalgt for oljefolket i Aker ASA.

Han har fått med seg noe av skriveriene rundt en ny Facebook-gruppe, som i stor fart har samlet nordmenn. «Oljebrølet» har på en uke fått over 230.000 medlemmer.

Gruppa beskriver seg selv som politisk uavhengig. Men flere Frp-topper er tungt inne i et forsøk på å sanke stemmer. Det skriver Aftenposten i dag.

I gruppa deler folk ellers alt fra personlige historier om hva olja har betydd for dem, til innlegg av mer politisk karakter. En underskriftskampanje for «å fortsette utvinne olje» har for eksempel fått over 35.000 signaturer.

Men hva med mannen som representerer tusenvis av oljeansatte, hva tenker han? Atle Tranøy opplyser at han selv ikke har noen tanker om å melde seg inn.

Faktisk føler han slike grupperinger ikke er et så veldig nyttig bidrag inn i diskusjonen rundt det som tross alt er alvorlige spørsmål rundt vår felles framtid.

– Ikke er jeg medlem der og ikke kunne jeg tenkt å være medlem der heller. Jeg har ingen tro på at måten å komme fram til noe i dialogen rundt klima, er å sitte i hver sin grøftekant og brøle til hverandre. Gjørmebryting har aldri vært min favorittsport.

Heller ikke forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet er særlig begeistret. NRK møtte han da han var på besøk i Mo i Rana i går.

– En del av det som kommer fram der, det er jo folk som kanskje ikke har vært ute av gutterommet siden 1960 og sett at tidene har endret seg, sier han.

Samtidig forstår Eggum at folk er frustrerte og redde for sine lokalsamfunn:

Har deltatt i samtaler

Atle Tranøy har på sin side bedre erfaringer med noe annet: Parterapi.

Det vil si – ikke parterapi på ordentlig. Men prinsippene er for så vidt de samme.

Bakteppet er et bokprosjekt i regi av forfatter Magnus Marsdal, som også er leder for Manifest Tankesmie.

Her har Tranøy de siste par årene vært med på en rekke samtaler med Anja Bakken Riise. Leder for Framtiden i våre hender.

Med teknikker fra vanlig parterapi, har målet vært å få til en mer konstruktiv samtale mellom klimaaktivisten på den ene siden – og oljearbeideren på den andre.

Det Tranøy har merket, er hvor utrolig virkningsfylt det faktisk kan være å sette seg ned og lytte til hverandres synspunkt og argument.

Oljeplattform i solnedgang

GJENSIDIG FORSTÅELSE: – En oljearbeider må ta inn over seg klimaproblematikken, og bli like opptatt av å finne ut av hvordan vi skal håndtere den. Som miljøbevegelsen må innse at industrien er en helt nødvendig del av løsninga, sier Atle Tranøy.

Foto: Roger Hardy / Samfoto

– Stort sett er det jo snakk om oppegående, intelligente, velmenende mennesker som er dyktige i å argumentere for det de står for, sier han om miljøsida.

Han beskriver en dialog preget av respekt, som også har gitt grobunn for mer fruktbare samtaler enn de man er vitne til på sosiale medier.

– Det jeg registrerer er at også miljøbevegelsen har syntes det samme, og fattet betydelig større interesse for den rollen industrien kan og må spille i klimakampen.

Bakken Riise er enig i at begge sider må bli flinkere til å lytte og forsøke forstå hverandres perspektiv.

– Det støtter vi helhjertet. Da kan vi unngå misforståelser og støy og får et best mulig utgangspunkt for å diskutere oss fram til gode svar på de krevende utfordringene vi skal løse i årene framover.

Skjermdump av Oljebrølet

STOR GRUPPE: Facebook-gruppa vokser stadig i antall medlemmer. Hva som egentlig vil skje framover med denne gruppa, er foreløpig uvisst, etter at lederen selv har forlatt gruppa og nektet å uttale seg til media.

Foto: Skjermdump fra Facebook

Frykter en innbitt «stammekrig»

Disse samtalene mellom Riise og Tranøy som representanter for hver sin front, kom altså i stand i regi av Magnus Marsdal.

Han refererte torsdag til prosjektet i en kronikk. Her skrev han også om det han mener er farene ved at de to leirene ikke lytter til hverandre:

Nemlig en innbitt «stammekrig» som begge parter ender med å tape på.

Magnus Marsdal.

MANER TIL SAMARBEID: Magnus E. Marsdal i Manifest tankesmie gir ut bok på Manifest sitt eget forlag i oktober.

Foto: Brian Cliff Olguin

– Istedenfor en saklig uenighet om norsk oljepolitikk, får du en følelsesmessig polarisering mellom to motstridende stammer, sier han.

Faktum er at alle nordmenn er i samme båt. Og langt på vei er avhengig av ei næring som vil gå ut på dato, sier Marsdal.

– Nær 60 prosent av norsk vareeksport vil forsvinne. Det er en krise for det norske samfunnet som må løses i fellesskap. Men her gjør «Oljebrølet» bare vondt verre.

Det blir som en krangel i skolegården der det bare handler om å være «størst i kjeften», sier Marsdal.

– Når det vi egentlig bør snakke om, er hvordan vi skal møte en økonomisk samfunnskrise som kommer mot oss i stadig høyere hastighet.

Parterapeuten ser paralleller

Marsdal har fått hjelp av Sissel Gran i prosjektet som ender i boka «Parterapi» etter valget.

Gran er parterapeut og psykolog, og har hjulpet til med samlivsfaglige perspektiver.

Sissel Gran

SER LIKHETER: Parterapeut og psykolog Sissel Gran.

Foto: Halvard Jakobsen / NRK

Terapeuten sier hun ser mange paralleller til sitt eget arbeid på kontoret.

– Mange par som kommer er låst fast i sine posisjoner. Ute av stand til å lytte til hverandre. Parterapeuten forsøker å få de to til å forstå og akseptere hverandres perspektiv.

I det ligger det også å forstå sine egne følelser. Å være sint og foraktfull kan bunne i dypt menneskelige følelser. Som fortvilelse, skam og frykt.

– Å være redde for å miste det vi har, er en grunnfølelse i mennesket, sier hun.

– Det er jo det oljearbeideren og klimaaktivisten opplever. Frykt for at kloden skal brenne. For tap av arbeidsplasser og det man har slåss for.

Støtter initiativet

Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise vil legge spissformuleringer og karakteristikker til side.

Bilde av Anja og Atle.

FRA BOKA: Et av bildene fra bokprosjektet til Magnus Marsdal. Tranøy og Bakken Riise beskriver deltakelsen som nyttig.

Foto: Brian Cliff Olguin

– Ofte bygger disse på stråmannsargumentasjon som har fått rotfeste.

Det er for eksempel ingen miljøorganisasjoner som mener at oljearbeiderne bør føle skam.

– Vi vet svært godt at oljerikdommen har bidratt sterkt til den velferdsstaten vi nyter så godt av. Og har enormt stor respekt for arbeiderne som har gjort dette mulig. Men vi er bekymret for fremtiden. Vi stiller politikerne, ikke arbeiderne, til ansvar.

Det grunnleggende for en mer konstruktiv debatt er i stor grad på plass. Det det handler om er veien fram til det som er et felles mål, sier Atle Tranøy.

– Det har vært en diskusjonsform mellom miljøbevegelse og industri der man dessverre har vært mer opptatt av å være dyktigst mulig til å karakterisere hverandre, heller enn å lytte til de argumentene som man har.

– En oljearbeider er like opptatt av å overlevere en bærekraftig klode til sine barn og barnebarn som en hvilken som helst annen person, sier han.

Les også: