Hopp til innhold

Her var det tusenvis av krykkjer - nå er det ingen igjen

– Bestandene stuper langs hele norskekysten, forteller seniorforsker.

Tomme reir

TOMME REIR: Her skulle det vært stor aktivitet etter hekkingen tidligere i sommer, men fuglene har forlatt området mye tidligere enn vanlig. – Ingen av ungene har klart seg, forteller Alf Håkon Rasmussen.

Foto: Eric Fokke

Alf Håkon Rasmussen bor i Oddan naturreservat mellom Moskenesvågen og Sørvågen på Lofoten. Han er vant med å ha hekkende krykkjer få meter fra husveggen, men i sommer er det helt stille, skriver Lofotposten.

– Det pleier å være masse fugleliv på denne tiden av sommeren. Nå er området helt tomt, forteller han på telefon til NRK.no.

Hekkesesongen startet med over tusen hekkende par i begynnelsen sommeren. Nå er det bare tomme eggeskall igjen som vitner om den store aktiviteten fra starten av juni etter at predatorene – katt, måse, ravn og kråke - har forsynt seg av restene.

– Jeg har forsøkt å beskytte reirene med både fugleskremsel og startskudd. Det hjalp ikke. Fuglene har rett og slett ikke hatt nok mat til å holde liv i ungene, og da er det lite man kan gjøre, fortsetter Rasmussen.

Tomt reir

TRIST SKJEBNE: – Det pleier å være masse fugleliv på denne tiden av sommeren. Nå er området helt tomt, forteller Alf Håkon Rasmussen. Mange av ungene har lidd en trist skjebne på grunn av matmangel.

Foto: Eric Fokke

Jevn tilbakegang

Området han snakker om er en gruppe kunstige reirhyller, bygget av ildsjeler blant lokalbefolkningen på Sørvågen for å bedre hekkeforholdene for sjøfuglen.

Prosjektet var lenge en suksess – for åtte år siden ble det registrert 3500 hekkende krykkjer. Og i månedsskiftet mai/juni i år observerte Lofoten Lokallag i Norsk Ornitologisk Forening at kolonien var besatt med over tusen reir.

– Vi kom oss på kloss hold, og så at stedet var tettpakket med reir. Men dårlige næringsforhold i havet har gjort sitt og helt ødelagt for årets hekking, sier lederen i lokallaget, Johan Sirnes.

Han forteller at bestanden har gått jevnt og trutt tilbake de seneste årene, og at dette ikke er noe nytt fenomen.

– Det er selvfølgelig veldig trist, men det er vel naturens gang, fortsetter han.

Dramatisk tilbakegang

Tycho Anker-Nilssen

BEKYMRET: Seniorforsker Tycho Anker-Nilssen forteller at det stadig blir færre krykkjer langs norskekysten.

Foto: Privat

Tycho Anker-Nilssen er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, og bekrefter at arten har hatt en dramatisk tilbakegang - og ikke bare på Røst.

– Dette er et fenomen vi har sett langs hele fastlandet. Den klatrer dessverre årlig oppover rødlista, og er nå kategorisert som sterkt truet, forteller han.

Bare fra i fjor er det registrert en tredel færre hekkende fugler på Røst, og bestandene ser ut til å stupe langs hele norskekysten.

– Hovedproblemet er at de ikke finner mat til avkommet. Da dør de, og de voksne fuglene forlater kolonien mye tidligere enn de ellers ville gjort.

Urovekkende utvikling

Han forteller at instituttet ofte får inn rapporter fra folk som observerer lundefugl og krykkje på steder man vanligvis ikke finner sjøfugl.

– Dette er et dårlig tegn. Vanligvis drar de langt til havs for å livnære seg selv, men når matfatet der ute er tomt, må de trekke nærmere land. Det er urovekkende, sier Anker-Nilssen.

Siden 80-tallet har bestanden blitt redusert med over 70 prosent. Nå er det bare omkring 3000 par igjen av 25000 par siden forskerne begynte tellingene i 1979.

– Den lever av små planktornkorn, krepsdyr og små fisk i havoverflaten. Klimaforandringer og lite sild i havet er medvirkende årsaker, fortsetter han.

Trist skjebne

FINNER IKKE MAT: Siden forskerne begynte å registrere bestanden av krykkjer i 1979, har antallet blitt redusert med over 70 prosent. Klimaforandringer og lite mat i havet oppgis som medvirkende årsaker.

Foto: Eric Fokke

Håper på ny vår

Tilbake på Sørvågen lurer Rasmussen på om fuglene kommer tilbake igjen til våren.

– Utviklingen er veldig trist, men ikke noe å gjøre noe med. Det gjelder ikke bare krykkjen, men også stor- og småmåsen. Matfatet er tomt for mange av disse dyrene, sier han medtatt.

Han håper imidlertid på en ny vår - kanskje blir neste år bedre for fuglen.

– Det blir spennende å se om de kommer hjem igjen neste år. Jeg følger med fra vinduet, avslutter han.