Overlege i Tromsø advarte mot nytt hjertetilbud i Bodø: – Jeg tok feil

Etter at to lokalsykehus i Nord-Norge ble freda etter sterke protester må Helse Nord finne andre måter å spare på.

Helseminister Ingvild Kjerkol har beordra Helse Nord til å kutte.

Nå er det mange som frykter at hjertebehandlinga PCI igjen skal bli et stridstema.

Som den var for noen år siden. Og sjelden har frontene vært så steile.

Fagmiljøet i Tromsø-miljøet sto mot fagmiljøet i Bodø.

Ved det største sykehuset UNN – der de allerede hadde PCI – frykta de at det ikke ville være mange nok pasienter i Nord-Norge til å ha tilbudet to steder.

Det ville ikke gi noen helsegevinst å bygge opp et tilbud i Bodø.

– Vi mener definitivt at landsdelen er best tjent med ett PCI-senter, sa Thor Trovik til NRK i 2017.

Han var da avdelingsoverlege og leder ved Hjertemedisinsk avdeling ved UNN, og en av de største motstanderne mot PCI i Bodø.

Men Bodø vant.

Helse Nord-styret bestemte at nordlendingene skulle slippe å reise til Tromsø for å få den beste behandlingen ved hjerteinfarkt.

De skulle få blokka ut tette årer til hjertet i sitt eget fylke. Men bare på dagtid.

• Her ser du hva Trovik og kollegene i Tromsø sa etter vedtaket:

  Les også Skuffet over PCI-vedtak: – Vi har fått en stor utfordring

  

Nå – fire år etter at de kom i gang i Bodø – kan kampen blusse opp igjen.

På fredag legger Helse Nord fram en rapport som skal avgjøre framtida til PCI-labene i Bodø.

Mer enn 4000 har fått hjelp

Etter fire år med pendling mellom Tromsø og Bodø bruker han ordet suksess om det de har fått til i Bodø.

– Vi har hatt god suksess også ved komplekse prosedyrer.

Når det første var bestemt sa Thor Trovik ja til å være prosjektleder for oppbygginga i Bodø.

Han er nå ansatt som fagansvarlig overlege for PCI ved Nordlandssykehuset.

Tall Avisa Nordland har henta inn viser at siden oppstarten i 2020 har mer enn 4000 pasienter blitt behandla med ulike typer av PCI og utredninger.

– Antall pasienter som kommer til Bodø har vært økende siden oppstart. Videre økning vil bli begrensa så lenge vi bare har dagdrift, sier Trovik.

Andel pasienter som får angiografi/PCI innen 72 timer har økt med 20 prosent.

– Vi har også økt tilbudet med det vi kalle rednings-PCI; der blodårene er helt tett, til befolkninga i Nordland.

NRK har forsøkt å få tall fra UNN som viser hvor mange PCI-pasienter de har utreda og behandla.

Svaret er at UNN ikke ønsker å gå ut med tallene i forkant av rapporten.

– Livreddende

Ved hjerteinfarkt teller tida, og da kan PCI være livreddende.

– Vi ser at i tidskritiske tilfeller sparer vi mye tid i forhold til om pasienten må sendes til Tromsø. Rundt to til fire timer spart tid. Ofte nærmere fire. Det kan være livreddende, forklarer Trovik.

PCI-senteret i Bodø utreder også pasienter som skal til operasjoner ved UNN.

– Vi har klart å bygge opp en stab av sykepleiere og leger, som etter hvert er blitt dyktige til det de holder på med.

Det er også blitt lettere å få tak i fagfolk. Dermed slipper de innleie.

– Det er volum nok til at vi kan drive utdanning av nye PCI-operatører. Det er egentlig ingenting vi skulle ha behov for å sende fra oss.

Ifølge hjerteavdelinga i Bodø har de økt tilbudet med det som kalles rednings-PCI, der blodårene er helt tett, til befolkninga i Nordland.

Har dere redda liv?

– Ja, det har vi gjort.

Medgir at han tok feil

Bekymringene motstanderne av PCI i Bodø hadde, har ikke slått til, ifølge Trovik.

– Vi trodde volumet ville bli svært lite. Det har egentlig ikke slått til.

– Vi trodde Bodø ikke ville bli i stand til å utdanne nye PCI-operatører. Det har heller ikke slått til, slår han fast.

– Så disse bekymringene du hadde på, har ikke slått til. Du tok rett og slett feil på det tidspunktet?

– Ja.

UNN vil ikke svare

NRK har forsøkt å stille flere spørsmål for å finne ut hva de andre i fagmiljøet i Tromsø i dag tenker om PCI-tilbudet i Bodø.

UNN har valgt å ikke svare på spørsmålene, fordi de ikke vil «kommentere saka veldig detaljert før rapporten offentliggjøres.»

«Vi er sikre på at den vil inneholde relevant tallmateriale fra aktiviteten i begge fagmiljøer, og ønsker ikke å gå ut med tallmateriale i forkant av publiseringen.»

Krever døgnbemanning

Tilbudet i Bodø er bare på dagtid, dørene stenger klokka 16. Det vedtok styret i Helse Nord i 2017.

• I Sverige og Finland er det mange flere PCI-sentre enn i Norge:

  Les også Svensk hjertelege: – Nordland bør få eget hjertesenter

  

– Det viktigste som bør skje, er at vi må utvide virksomheten sånn at vi kan ha døgnvakt, sier Trovik.

For et hjerteinfarkt kan som kjent ramme døgnet rundt.

Det betyr at dersom du er nabo til sykehuset i nordlandsbyen, og får et infarkt klokka 18, da må du til UNN i Tromsø.

– Helt unntaksvis har vi hatt noen prosedyrer på kveldstid og i helger.

Trovik viser til de store avstandene i Nord-Norge.

– Det er en del akuttpasienter som vi kunne ha behandla betydelig raskere hvis vi hadde kunnet ta imot dem i Bodø, enn når disse må til Tromsø.

Helse Nord-styret bestemmer

Først i slutten av mai skal styret i Helse Nord avgjøre hva som skjer med det fire år gamle PCI-tilbudet i Bodø.

Leder for prosjektgruppa i Helse Nord, Jan Tomas Finnsson, sier første steg nå er rapporten som kommer 12. april.

– Etter overleveringa anses ekspertgruppas oppdrag som sluttført. Vi vil etterpå gjennomgå denne grundig.

– Hva er alternativene for framtida til PCI i Bodø?

– Det vil bli beskrevet i styringssaka som etter planen legges frem for styret 29. mai. Vi vil ikke uttale oss om innholdet i evalueringsrapporten før saka er behandla i styret.

Tror det er uaktuelt å kutte i Bodø

Trovik sier til NRK at han ikke tror det er et alternativ er å legge ned i Bodø.

– Det er klart det koster noe å drive virksomheten i Bodø. Men det er også store kostnader knytta til pasienttransporten. Et ambulansefly koster mer enn 50 mill. kr. Og så mye koster det ikke å drive PC-en i Bodø.