Hopp til innhold

Klagen førte ikke fram: Øyelege må betale tilbake millioner for massetesting

Myndighetene beskyldte øyelege Knut Resellmo (71) for å masseteste pasienter med laserskanning og avgjorde at han måtte betale tilbake 8 millioner til staten. Helseklage gir øyelegen kun medhold i én ny pasientsak.

Øyelege Knut Resellmo, Rana øyelegekontor, Oculi AS

Øyelege Knut Resellmo står fast på at alle laserundersøkelsene har vært helt nødvendige, spesielt knyttet til diabetes- og pasienter med grønn stær.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Øyelege Knut Resellmo i Mo i Rana mente at en helt spesiell type laserskanning er et svært godt hjelpemiddel for å kunne avdekke alvorlige øyesykdommer på et tidlig stadium.

I løpet av 18 måneder gjennomførte han 10.000 slike undersøkelser på pasientene sine.

Det tilsvarte mer enn 70 prosent av alle slike undersøkelser på landsbasis, kunne NRK avsløre tidligere i år.

Les også Mener øyelege massetestet pasienter uten grunn – måtte betale tilbake åtte millioner

Øyelege Knut Resellmo, Rana øyelegekontor, Oculi AS

For hvert øye han undersøkte fikk han utbetalt 800 kroner fra staten.

På under to år hadde han fått utbetalt 8,6 millioner offentlige helsekroner rett inn på konto – for bare én type undersøkelse.

Under lupen hos Helfo

I 2019 startet Helfo å undersøke om Resellmo hadde brutt tilliten som staten gir private legespesialister som avlaster det offentlige helsevesenet.

Vanligvis er det under én av ti øyepasienter som har behov for en såkalt OCTA-undersøkelse, ifølge helsemyndighetene. Og undersøkelsene blir nesten alltid gjort på sykehus.

Sykepleier og OCTA-operatør Tommy Bostad, hos øyelege Knut Resellmo, Rana øyelegekontor, Oculi AS

Øyelege Knut Resellmo står fast på at denne maskinen er den eneste måte å fange opp sykdom på et tidlig stadium, og uten denne undersøkelsen vil man komme på etterskudd med nødvendig behandling for å stoppe eller bremse sykdom. Her OCTA-operatør Tommy Bostad.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Basert på 50 tilfeldige pasientjournaler konkluderte Helfo i 2020 at øyelegen hadde kjørt nesten alle pasientene sine gjennom laserskanningen, enten det var behov eller ikke.

Helfo beskrev øyelegens handlinger som «grovt uaktsomt». Og at undersøkelsene «i all hovedsak fremsto som screeningundersøkelser».

Dermed måtte han betale tilbake nær 8 millioner kroner til staten for det myndighetene mener er unødvendig testing.

I tillegg mistet øyelegen retten til å sende regninger til Helfo i tre år fremover, for sin behandling av pasienter.

Klaget på vedtaket

Øyelege Knut Resellmo selv har hele tiden avvist at han bedrev med unødig massetesting av pasientene sine og dermed utnyttet systemet for å få ut mest mulig penger.

Han mener å ha solid faglig dokumentasjon for sin praksis og takstbruk. Og står fast på at alle undersøkelsene var medisinsk nødvendige.

For å kunne avverge sykdom og hindre at pasienter mistet synet.

Rana øyelegekontor, Oculi AS. Eies og drives av øyelege Knut Resellmo

Legen behandlet mellom 8 000 og 9 000 pasienter årlig før han tapte refusjonsretten.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Han har klaget sakene sine inn til Helfo og senere klageorganet Helseklage, med støtte fra Legeforeningen. Her krever han at staten betaler tilbake de nær 8 millioner kronene har måtte betale.

I tillegg vil han kreve å få erstattet driftstilskuddet fra Helse Nord, som har falt bort. Pluss manglende inntjening klinikken ville fått i løpet av et normalår.

Han krever også at han får tilbake den gunstige avtalen om å få refundert penger fra staten.

Godkjente én regning

Nå har Helseklage konkludert i saken som handler om tilbakebetaling.

Her får øyelegen får noe medhold i klagen sin.

Klageorganet har også gått gjennom pasientjournalene, og mener også at 46 av 50 pasienter ikke skulle blitt undersøkt. Men de er uenig med Helfo i to av jornalnotatene.

I den første saken godkjenner de undersøkelsen som Helfo mente pasienten ikke skulle hatt. I det andre tilfellet mener de Resellmo ikke burde undersøkt pasienten.

Men selv om de mener denne siste undersøkelsen ikke skulle vært gjort, skal ikke den telle med i vurderingen av hvor mye han skulle betale tilbake.

Grunnen til det er at klageren ikke skal komme dårligere ut.

Slik screening som klager her åpenbart har utført dekkes ikke etter folketrygdloven § 5-4. Det fremstår som uforståelig for klageinstansen dersom klager ikke kjente til dette. Det foreligger heller ikke opplysninger i saken som tilsier at feilutbetalingen helt eller delvis kan tilskrives Helfo.

– Vi har gjennomgått dokumentasjonen for de samme 50 pasientene. Vi er kommet til en annen konklusjon enn Helfo ved at vi har godkjent ett nytt tilfelle som Helfo underkjente. Videre har vi underkjent ett tilfelle som Helfo har godkjent, skriver Helseklage i sitt vedtak.

Og videre:

– For de øvrige tilfellene er vi kommet til samme konklusjon som Helfo, skriver Helseklage.

Les også Per (87) må vente fire år fra han fikk påvist grå stær til operasjon: – En umenneskelig situasjon

Per Lien, Harstad

– Vi har endret vedtaket fra Helfo til gunst for klager. Klager har derfor rett til å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket,

Det betyr at Helfo må beregne tilbakebetalingsbeløpet på nytt.

Vi finner etter dette at klager ikke har foretatt seg det som med rimelighet kan forventes for å bringe på det rene hva som anses å være refusjonsberettigede angiografiske undersøkelser av øyebunn, jf. folketrygdloven § 22-15a annet ledd.

Vedtaket betyr at prosenten av summen på nær 8 millioner kroner må omgjøres. Det betyr at Resellmo vil måtte betale mindre penger enn i det opprinnelige vedtaket fra Helfo.

I tillegg slipper øyelegen å betale saksomkostninger. Det er ikke kjent hvor mye øyelegen vil få refundert. Saken er nå sendt tilbake til Helfo, som skal foreta beregningen.

Ny saken avgjøres neste år

NRK har i dag vært i kontakt med Knut Resellmo. Han ønsker ikke å kommentere avgjørelsen.

– Vi avventer vurdering fra Legeforeningen, og utover det har jeg ingen kommentar.

Vedtaket Helseklage har fattet er endelig. Det betyr at det ikke kan påklages videre. Saken kan imidlertid bringes inn for domstolen for rettslig prøving.

Øyelege Knut Resellmo har tidligere sagt til NRK at dersom han taper vil han ta saken til retten.

Øyelegens andre klage som gjelder tap av refusjonsrett, vil ikke avgjøres før til neste år.

Les også Jarle måtte gjennom samme undersøkelse tre ganger før han fikk øyeoperasjon

Jarle Hille