Mener øyelege massetestet pasienter uten grunn – måtte betale tilbake åtte millioner

Knut Resellmo i Mo i Rana beskriver seg selv som en øyelege som er forut for sin tid.

Og som driver en av de best utstyrte øyeklinikkene i Norge.

I lokalavisa har han fortalt at han sett flere hundre tusen nordlendinger i øynene.

Det hele startet med et varsel i 2018.

Ifølge kilder som NRK har vært i kontakt med hadde det versert et rykte i øyelegemiljøet en god stund.

Vanligvis er det under én av ti øyepasienter som har behov for en slik undersøkelse, ifølge helsemyndighetene og flere øyeleger NRK har vært i kontakt med.

Og undersøkelsene blir nesten alltid gjort på sykehus.

Øyelegen i Rana derimot, gjennomførte 10.000 slike undersøkelser på 18 måneder.

Det tilsvarte mer enn 70 prosent av alle slike undersøkelser på landsbasis.

Ingen andre private øyeleger i Norge var i nærheten av å undersøke like mange.

For hvert øye han undersøkte fikk han utbetalt 800 kroner fra staten.

På under to år hadde han fått utbetalt 8,6 millioner offentlige helsekroner rett inn på konto – for bare én type undersøkelse.

Jo mer behandling, jo mer penger

Hvordan kunne millonene strømme inn til den lille øyelegeklinikken i Mo i Rana, uten at varsellampene umiddelbart lyste?

Jo, fordi vi i Norge har et system der leger og sykehus får penger etter hvor mange pasienter de har, og hvor mye de behandler.

Det er Helfo som sørger for at legene som har en avtale med staten får betalt. I 2020 gikk nær 10 milliarder kroner til leger med slike avtaler.

Samtidig har Helfo en rolle som vaktbikkje. De skal passe på at legene og andre som jobber med folks helse ikke misbruker tilliten samfunnet har gitt dem.

Hvis tilliten brytes, må Helfo vurdere om samarbeidet mellom lege og staten kan fortsette, eller om det må avsluttes.

Og det er legen som sitter med ansvaret for å følge reglene.

Leger nyter svært høy tillit. Samtidig er de forpliktet til å ta kloke valg. Det betyr at de ikke skal velge unødvendige eller kostbare undersøkelser. Både av hensyn til pasienten og til samfunnet.

Det sier Gry Hege Ahlgren i Helfo Kontroll.

Hun legger til:

– Og deretter sende korrekte regninger til Helfo.

• Mandag starter rettsaken mot øyelege Jens Kratholm i Narvik som står tiltalt for bedrageri for omlag 12 millioner kroner. Kratholm skal over flere år ha tatt seg betalt fra pasienter i strid med takstforskriften.

Beskyldt for unødig massetesting

I 2019 startet Helfo å undersøke om også Resellmo hadde brutt tilliten som systemet ga ham.

NRK har fått innsyn i den omfattende korrespondansen mellom Resellmo, Helfo og andre aktører.

Til sammen er det et hundretalls dokumenter.

NRK kan nå avsløre hvordan Resellmo motvillig har måttet betale tilbake nær 8 millioner kroner til staten for det myndighetene mener er unødvendig testing.

Helfo konkluderte med at han hadde kjørt nesten alle de undersøkte pasientene sine gjennom laserskanningen, enten det var behov eller ikke.

Øyelege Knut Resellmo selv avviser at han har bedrevet med unødig massetesting av pasientene sine.

Han mener å ha solid faglig dokumentasjon for sin praksis og takstbruk. Og står fast på at alle undersøkelsene var medisinsk nødvendige. For å kunne avverge sykdom og hindre at pasienter mistet synet.

• Les hele svaret fra øyelegen lenger ned i saken.

Den nye maskinen

Det var bruken av en helt spesiell maskin som var årsaken til at øyelegen havnet i søkelyset.

Med en såkalt OCTA-maskin kan øyelegen avdekke skumle forandringer i blodårene i øyet.

Skader her kan føre til at du ikke lenger kan jobbe eller kjøre bil. Eller i verste fall miste synet.

Til klinikken kommer barn, voksne og eldre mennesker fra Nordland. De er henvist fra optiker eller lege.

Mange av dem ble bedt om å plassere hodet på hakestøtten på det avanserte apparatet.

Maskinen, som han opplyser å ha betalt nærmere 1,5 millioner kroner for, ble bestilt etter at han fikk demonstrert bruken på en øyelegekongress i Århus.

Med maskinen fikk han sjansen til å bli en av de første private øyelegene i Norden til å ta i bruk helt ny teknologi.

Den nye teknologien vil revolusjonere øyefaget. Dette er framtiden.

Det skulle han bruke som argument da han senere havnet i trøbbel.

Spurte Helfo om råd

Siden dette var helt ny teknologi spurte øyelegen Helfo hvordan han skulle ta seg betalt for undersøkelsene.

– Blir kode 404c riktig?, spurte han i en e-post. Selv mente han det var rimelig at utbetalingen for akkurat denne taksten var høy:

Selv om det er to forskjellige undersøkelser, mente han at den nye teknologien kunne erstatte den tradisjonelle metoden.

Og nettopp derfor ga takst 404c høy utbetaling. Bare laseroperasjon utløser mer penger når du jobber som øyelege.

To dager senere kom svaret. Det tydet på at Helfo ikke hadde skjønt at spørsmålet gjaldt bruk av en helt ny metode.

Svaret tolket Resellmo som en tommel opp.

– Det var helt greit dersom vi fulgte takstens bokstav, og det har vi gjort, sier Resellmo til NRK.

Senere skulle Helfo påpeke at ordlyden i e-posten ikke hadde form som en forespørsel. Den «beskriver ikke konkret hva metoden han benytter går ut på».

De mente at e-posten viste at Resellmo var klar over at takstbruken var:

Resellmo på sin side skulle slå tilbake mot Helfo.

Selv om selve maskinen ikke ble nevnt, framkom det klart at det er en ny undersøkelsesmetode, argumenterte han.

Blant de ti rikeste i Rana

Millioninvesteringen i den nye maskinen var åpenbart god butikk for øyelegen.

Plutselig dukket Knut Resellmo opp på lista over de ti personene som tjente aller mest i industrikommunen Rana.

Som såkalt avtalespesialist fikk han lønna si fra staten, for å ta unna de lange køene til sykehusene.

I løpet av fem år fikk han utbetalt over 38 millioner kroner for undersøkelser og behandling av pasienter på Helgeland.

Det hele toppet seg i 2017, da han fikk utbetalt over 10 millioner kroner fra Helfo.

Det var fire ganger så mye som det som var vanlig for en øyespesialist med avtale med staten, ifølge tall fra Helfo.

NRK har fått innsyn i alle regningene for denne ene undersøkelsen, som Knut Resellmo og 17 andre norske øyeleger sendte inn til Helfo dette året.

Lista viser at ingen andre øyeleger i Norge fikk mer penger for denne undersøkelsen enn øyelegen i Mo i Rana.

Det var et godt stykke ned til lege nummer to på lista, som fikk utbetalt 880.000 kroner.

Det er et lite øyelegemiljø i Nord-Norge. Ingen øyeleger vil stille til intervju med NRK.

Men flere stiller seg kritisk til takstbruken, og reagerer på beløpenes størrelse.

Legeforeningen reagerer

I 18 måneder sendte Resellmo inn regninger til Helfo. Men så kommer det ikke flere regninger fra øyelegen for akkutat denne taksten.

Det skjedde etter et innspill fra Resellmos egen fagforening.

I statistikken over takstbruk hadde de merket seg at bruken av denne ene taksten plutselig hadde skutt i været.

Under de årlige forhandlingene med Helsedepartementet om legenes takstbruk samme år, ble det lagt til en liten opplysning ordlyden i takst 404c.

Heretter var det kun de som undersøkte på den tradisjonelle måten, som fikk utbetalt 800 kroner.

– Det er i Legeforeningens og legenes interesse at takstene blir brukt riktig, skriver de i en e-post til NRK.

Knusende kritikk

Men saken var ikke over for øyelegen.

I 2019 ba Helfo ham om å dokumentere at pasientene hans virkelig hadde hatt behov for laserskanning av øyebunnen.

Helfo hentet inn en fagekspert fra Oslo universitetssykehus. Det var Maja Gran Erke, som er legespesialist i øyesykdommer og har en doktorgrad basert på vurdering av netthinnebilder. Hun har også jobbet åtte år som øyelege i Nord-Norge.

Hun fikk jobben med å pløye gjennom et utvalg av Resellmos pasientjournaler, og fant 46 av 50 utvalgte undersøkelser hadde vært unødvendige.

I brevene Erke sender til Helfo, er hun ikke nådig:

«Svartelister» legen

Basert på fagekspertens uttalelse konkluderte Helfo at øyelegen hadde fått utbetalt penger han ikke hadde krav på.

De krevde at legen betalte tilbake så godt som alt de har betalt ut for kode 404c. Noen av undersøkelsene fikk han godkjent.

I fjor mistet også Resellmo retten til å sende regninger til Helfo i tre år fremover, for sin behandling av pasienter.

Det er det sterkeste virkemiddelet Helfo har mot leger de mener misbruker systemet.

Konsekvensen ble at han ikke lenger kunne sende inn regninger til staten og få betalt. Pasientene måtte betale hele legeregninga selv.

Helfo skrev at legen hadde handlet «grovt uaktsomt». Og at det han hadde gjort «i all hovedsak fremstår som screeningundersøkelser».

Ikke alle i fagteamet som behandlet saken, var enige i at reaksjonen burde bli så streng. Men teamet havnet likevel på en entydig uttalelse i legens disfavør.

Helfo mente også at Resellmo hadde brukt feil kode da han registrerte undersøkelsene sine.

De skrev at han skulle brukt en takst som gir en utbetaling på 203 kroner.

Og at valget om å bruke den høyeste taksten underbygger en «høy skyldgrad».

Resellmo klaget på de to vedtakene. I et brev avviste han at han har drevet med screening av pasientene sine.

Han viste til at han har gjort rede for sykdomsutvikling hos samtlige pasienter i journalene Helfo har gått igjennom.

– Vi driver ikke på med screening som avtalespesialist. Hit kommer pasienter som er henvist fra optikere, leger eller sykehusavdelinger.

Videre skrev han at Helfo umulig kunne ha oversikt over hvilke pasienter en øyeklinikk utenfor de store byene har.

Han mente at det ikke var tatt hensyn til det store geografiske området som sokner til klinikken. Mange av pasientene hans har lang reisevei, og når de først er på kontroll, er det naturlig å sjekke begge øynene, skrev han.

Resellmo koblet på Legeforeningen, som selv reagerte på den økte bruken av den aktuelle taksten.

I en uttalelse til Helfo slår de likevel fast at Helfos vedtak er gjort på et altfor spinkelt og feil grunnlag.

Har betalt tilbake

NRK har møtt Resellmo på øyelegekontoret, som ligger i den tidligere representasjonsboligen til Norsk Jernverk.

Resellmo eier bygget, som huser både klinikken og hans private bolig.

Etter at han mistet avtalen om å få penger fra staten er det litt færre pasienter her. Derfor har han god tid til å demonstrere hvordan OCTA-undersøkelsen gjøres.

Han forteller at han ikke hadde noe annet valg enn å punge ut 7,9 millioner kroner til Helfo. Selv om han mener at beslutningen var feil.

– Vi har ikke utestående en eneste krone hos Helfo. Vi har brukt flere millioner kroner på å ha det beste behandlingstilbudet til våre pasienter, som vi ikke har en eneste krone å vise igjen for, sier han.

Resellmo hevder at bruken av apparatet har berget synet til pasienter.

– Desidert. Avgjort mange. Tidlig behandling har gjort at mange har unngått irreversible skader på øyene sine.

Han avviser at han har utnyttet systemet for å få ut mest mulig penger.

– Forskjellen som kom over natta var at vi fikk et bedre innblikk i endringene i sykdomsutviklingen. Noe man ikke kunne gjøre før, sier han.

Og årsaken til at han scoret høyt på statistikken, er også helt naturlig.

– Om man er eneste som gjør en undersøkelse, så blir all bruk høyt prosentvis, det er jo veldig enkel matte å forstå.

Han mener at en oppdatert øyelege med en velutstyrt klinikk kan spare samfunnet for store penger. Og at Helfo selv kunne ha avverget bruken at taksten på et tidlig tidspunkt.

– Vi fikk et apparat på kontoret som gjorde angiografisk undersøkelse av øyebunnen. Det var en takst i takstheftet som omfattet dette. Vi spurte Helfo om takstbruken var grei. Og fått en klar tilbakemelding om at taksten omfattet angiografisk undersøkelse av øyebunnen, sier Resellmo.

Og legger til:

– Helfo får oppgjør fra oss hver eneste uke. Det var ikke mange i Norge som brukte taksten. Så det ville vært en smal sak for dem og sett at vi brukte det slik vi gjorde. De kunne spurt hvorfor vi gjorde det sånn? Og hvorfor forbruket var slik det var.

Resellmo sier han har spurt flere øyeleger i Norge om støtte for hans syn.

– Det fikk vi ingen til å gjøre offentlig. Selv om dette er informasjon som ligger lett tilgjengelig. Ingen tør å stikke seg ut ovenfor Helfo, og det forklarer jo litt, sier han.

– Legens fulle og hele ansvar

Helfo avviser kritikken fra Resellmo og Legeforeningen.

De sier det er legens ansvar å følge reglene, og som har plikt til å sende korrekte regninger til Helfo.

De viser til at Resellmo hver måned fikk en oversikt over takstbruken sin, sammenliket med andre leger. Hvis avviket ble for stort, ville han kunne tatt affære.

Det sier Gry Hege Ahlgren, som er direktør i Helfo kontroll.

– Her står ikke legen helt fritt. Det er et vidt spillerom. Men man må legge til grunn det som er normal godkjent praksis innenfor norsk medisin.

Hun understreker at det ikke er vurderingen av undersøkelsesmetoden som har vært utslagsgivende for Helfos konklusjon, men at undersøkelsene ikke har vært medisinsk nødvendige.

Ahlgren forteller at Helfo allerede hadde øyelegen i Rana i kikkerten da varselet kom i 2018.

Likevel skulle det ta et halvt år år før Helfo åpnet en kontrollsak mot øyelegen.

Helfo forklarer at det ikke er automatikk i at tips fører til kontroll. Men at tips er viktige kilder i en helhetsvurdering.

Å gjennomføre en etterkontroll er en omfattende jobb, både av forvaltningen og helseaktøren som kontrolleres, ifølge Ahlgren:

– Det var interne analyser som gjorde at vi åpnet en kontrollsak. Legen skilte seg ut med høy takstbruk sammeliknet med andre leger, sier Ahlgren.

Slike analyser baserer seg blant annet på historikk. Øyelegen i Rana har eksempelvis to ganger tidligere måttet betale tilbake beløp til Helfo – da i hundretusenkronerklassen.

Ahlgren beskriver tilbakebetalingssaken som alvorlig, og viser til at den har pågått systematisk over halvannet år.

Ifølge Helfo er kravet om tilbakebetaling som legen fra Mo i Rana fikk, det høyeste for en enkeltundersøkelse i hele Helfo-systemet.

De siste fire årene har Helfo kontroll krevd tilbake penger i 378 saker.

Og det er avtalespesialistene som må betale tilbake mest.

I 2019 avslørte NRK Brennpunkt hvordan offentlige helsekroner kan misbrukes av legespesialister når tilliten de er vist, blir brutt.

• Les: Barnelege måtte betale tilbake fem millioner

Avsløringene viste også at kontrollsystemet svikter og legene får fortsette som før, fordi tilsynsmyndigheter i helsevesenet ikke kommuniserer godt nok.

• Les: Til kamp mot grådige leger
• Les: Leger kreves for millioner, men anmeldes ikke

Helfo-direktøren mener at vi kan ha tillit til at helseaktører ikke utnytter systemet.

– De aller fleste gjør dette riktig. Men i et tillitsbasert oppgjørssystem vil det være en risiko for at noen utnytter systemet.

I fjor stanset Helfo utbetalinger for 800 millioner kroner. Ahlgren mener det viser at systemene deres fanger opp feil. De sakene som ender med alvorlige reaksjoner avdekkes gjennom analyse og tips fra ulike kilder.

– Det at vi er i stand til å avdekke alvorlige saker og eventuelt misbruk av ordningen bør være med å understøtte tilliten til ordningen. Vi jobber også kontinuerlig for å forbedre systemene for å kunne avdekke og reagere på alvorlige feil, og eventuell misbruk av ordningen.

Gir seg ikke

Øyelegen i Rana blir også gransket av fylkeslegen i Nordland for brudd på bestemmelser i helselovgivningen.

Dersom tilsynssaken avdekker at han har det, vil han i verste fall kunne miste autorisasjonen som lege. Dette er den strengeste og mest inngripende reaksjonen en lege kan få da den gjør at du ikke lenger kan arbeide eller titulere deg som lege.

Verken Resellmos klager på vedtakene om tilbakebetaling av millionbeløpet og om tap av retten til å praktisere for trygdens regning ble tatt til følge.

Nå har han anket videre til klageorganet Helseklage. De opplyser til NRK at de håper å konkludere i begge sakene en gang før sommeren.

– Får vi medhold så forventer vi at vedtaket fra Helfo blir opphevet, og vi får tilbake de åtte millionene vi har krav på, sier Knut Resellmo til NRK.

I tillegg vil han kreve å få erstattet driftstilskuddet fra Helse Nord, som har falt bort. Pluss manglende inntjening klinikken ville fått i løpet av et normalår.

Dersom han taper vil han ta saken til retten.

• NRK Brennpunkt viste i 2019 dokumentaren Pengespesialistene:

• I 2018 viste Brennpunkt at ikke alle leger viser seg tilliten verdig: