Ordføreren i Bø omstridt etter skatteparadis-vedtak – nå vurderer Tvedestrand å følge etter

Ordfører Sture Pedersen (H) i Bø i Vesterålen ble kjendis da han i fjor proklamerte at han ville gjøre Bø til Norges svar på Monaco ved å senke formuesskatten.

Pedersen og Høyre har rent flertall i kommunen, og hadde derfor ingen problemer med å banke igjennom vedtaket om å kutte den kommunale formuesskattesatsen til 0,20 prosent. Dermed blir den totale formuesskatten i Bø 0,35 prosent.

– Staten har forlatt oss for lenge siden. Det er bare privat næringsliv jeg kan bruke energi på, uttalte Pedersen optimistisk.

Og næringslivet var ikke tung å be. I løpet av dette året har rikinger fra hele landet tatt med seg 1,5 milliarder kroner og flyttet til nordlandskommunen.

Det tok virkelig av da det ble kjent at Bjørn Dæhlie tar med formuen til Bø. Skikongen har uttalt at han sparer drøyt 2 millioner kroner når han flytter.

Bare den siste uka har ordføreren blitt kontakta av to nye bedriftseiere som ville flytte til kommunen.

Ordføreren sier han føler seg trygg på at Dæhlie og de andre rikingene ikke flytter til Bø kun for å spare skatt.

– De kommer fordi de vil være med på å skape noe i dette samfunnet, sier han.

Tvedestrand følger etter?

Inspirert av «Norges svar på Monaco» har Frp i Tvedestrand nå lagt fram et forslag om å fjerne den kommunale formuesskatten fra 1. januar 2022.

I sørlandskommunen har folketallet stått fastlåst på rundt 6000 innbyggere de siste 60 årene.

Det til tross for at finanstopper som Trygve Hegnar og Color Line-eier Olav Nils Sunde har sitt ferieparadis i kommunen.

Forslaget Tvedestrand skal behandle går ut på å kutte formuesskatten enda mer enn Bø i Vesterålen. Til Dagens Næringsliv uttaler Frp at Tvedestrand skal bli bli Norges svar på Cayman Islands.

Høyre-ordfører Marianne Landaas sier til NRK at hun synes forslaget er spennende.

– Vi skal vurdere forslaget. Aller helst vil jeg at de som flytter hit skal gjøre det fordi de har lyst å bo her, men det er ingen tvil om at vi trenger både innbyggere og arbeidsplasser, sier hun.

Mindre til samfunnet

Det har ikke manglet på kritiske røster på at kommuner begynner å røre ved formuesskatten.

Konsulentselskapet Menon Economics har regnet på hva som ville blitt konsekvensene dersom samtlige norske kommuner hadde gjort som Bø og redusert formuesskatten til 0,2 prosent.

Da ville de samlede inntektene fra denne skatten i 2018 gått ned med vel 9 milliarder.

Ordføreren i Bø avviser imidlertid at det han holder på med er usolidarisk.

– Nei, dette er et lovlig tiltak. For meg er det distriktspolitikk.

Han håper flere norske kommuner vil følge Bøs eksempel.

– Da ville vi sett en blomstring i dette landet vil ikke har sett før, der de bruker kapitalen for å skape nye arbeidsplasser. Det blir vi å trenge framover.

Innbyggerne positive

Sture Pedersen har vært ordfører i 13 år. Ved sist valg fikk han rent flertall i kommunen med vel 2.500 innbyggere.

Men også i Bø finnes kritiske røster.

Venstrepolitiker Brith-Unni Willumsen er kritisk til hvordan vedtaket om å senke formuesskatten kom i stand.

– Demokrati og politiske prosesser er viktig. Da er det beklagelig å ta opp viktige saker som en kanin opp av hatten i kommunestyremøter. Folk ble tatt på senga, sier hun.

Saken var ikke utredet før den kom på bordet i kommunestyret i fjor.

Willumsen mener den hadde fortjent en bredere politisk prosess.

Venstre-politikeren var i opposisjon i 12 år og er avventende til effekten av å senke formuesskatten.

– Hvis man er kritisk til ordførerens ideer blir man sett på som negativ og næringsfiendtlig, sier hun.

Ordføreren svarer at han er en politiker som liker å gripe mulighetene som kommer. Og sier han allerede kan vise til konkrete resultater av sin skattepolitikk.

– Vi snakker flere titalls arbeidsplasser de neste to årene. Hvis vi lykkes med å skape jobber og det kommer nye folk hit, er jeg fornøyd, sier han.

Skatteetaten: Tillitsbasert system

Men hva skjer om rikingene som melder flytting til Bø likevel ikke bor der store deler av året, som de er pliktig til?

I dag er det slik at personer som har to eller flere boliger, skal være registrert på den boligen man overnatter mest.

Men Folkeregisteret er et tillitsbasert register. Det opplyser seksjonssjef Lene Ringså i Skatteetaten.

Likevel har norske skattemyndigheter et ris bak speilet.

– Vi kontrollerer i den grad vi får tips. Eller der det på annen måte oppstår en mistanke om at vedkommende ikke bor på sin folkeregistrerte adresse.

I tilfeller der Skatteetaten avdekker at en person ikke faktisk bor på en adresse som vedkommende er registrert med i Folkeregisteret, kan de endre bostedsadressen til der personen reelt sett har den overveiende døgnhvilen, sier Ringså.