Om alle gjør som Bø vil skatteinntektene synke med ni milliarder

Bø kutter i formueskatten og rikinger melder interesse. Men kuttet kan også skape en uheldig skattekonkurranse mellom norske kommuner.

Hovden i Bø i Vesterålen

LAVERE FORMUESKATT: Her fra Hovden, Bø i Vesterålen.

Foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

NRK skrev i fjor om skattestuntet til Bø kommune i Vesterålen.

Som første kommune i landet vil Bø senke formueskatten.

Håpet er at det vil bidra til å bremse fraflyttinga gjennom å tiltrekke seg rikinger og nye bedrifter.

Formueskatten består av to deler. Den ene er satt av staten. Den andre styrer kommunene selv.

Bø kutter den delen de har styring på, til 0,2 prosent. Slik at den totale formueskatten endte på 0,35 prosent. Mot 0,85 prosent, som er det vanlige i resten av landet.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men hvis du har en høy formue, kan det fort være penger å spare.

Ordfører Sture Pedersen (H) sier han er ser lyst på tilværelsen:

– Folk tar kontakt og kjøper både hus og hytter. Oppsummeringa får vi senere. Men det ser bra ut, sier han til NRK.

Sture Pedersen

FORNØYD: Ordfører Sture Pedersen, som representerer Høyre.

Foto: Øystein Nygård / NRK

Folk flytter til kommunen

I januar sa han at han hadde tro på at kommunen ville hanke i land konkrete avtaler i løpet av første halvår.

– Får vi til et par-tre nyetableringer, er det en suksess, sa Pedersen.

For å ta del i skattekuttet må en investor enten flytte til Bø eller investere i næringsvirksomhet i kommunen.

I dag sier Pedersen at fire-fem «rikinger» har gjort akkurat det. Og han skal møte enda flere senere denne måneden. Formuesskatten i Bø kuttes fra 1. januar 2021.

– Det er ganske mange som er på tur. Alle skal investere i Bø. Så foreløpig er jeg veldig fornøyd. Siden vi ikke har offentlige arbeidsplasser, er det privat næringsliv som kan berge oss.

– Vi gjør dette for å få mer skatteinntekter. Flere tilflyttere betyr noe for inntektsskatten, for eksempel. Det er helheten vi må se på.

Hva hvis flere gjorde det samme?

Skatteinntektene til en kommune kommer hovedsakelig fra skatt på inntekt og skatt på formue fra personlige skatteytere.

Både for inntekts- og formuesskatten er det fastsatt maksimalsatser som kommunene kan bruke. Det er mulig å sette disse lavere, om man vil.

De siste tiårene har imidlertid alle kommuner brukt maksimalsatsene, både for inntekts- og formuesskatten.

Formuesskatten til kommunene var 12,9 milliarder kroner i 2018, får NRK opplyst fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Sunday Times

INTERNASJONAL OPPSIKT: Også Storbritannias eldste avis, The Sunday Times, har skrevet om skattekuttet i Bø.

Foto: Skjermdump Sunday Times

Om alle kommuner hadde gjort som Bø, og redusert formueskatten til 0,2 prosent, ville de samlede inntektene fra denne skatten i 2018 gått ned med vel 9 milliarder.

Gjermund Grimsby jobber ved Menon Economics. Et konsulentselskap som analyserer økonomiske problemstillinger for bedrifter og myndigheter. Han gir sin analyse:

– Da får du ni milliarder dårligere råd. Det kan jo være at de formuende bruker en god del av det på investeringer og å utvikle næringer. Det vet man lite om på forhånd.

– Men vår analyse, for et nasjonalt perspektiv, viste at det da hadde vært bedre å kutte i utbytteskatt eller selskapsskatt. For å få investeringsvirkninger.

Studerte skattekutt

Analysen han viser til ble gjort i 2015. Grimsby var med på å lage en rapport.

Den så på hvordan skattekutt påvirket investeringer i norsk næringsliv. Her kom formueskatten dårligst ut.

Siden rapporten fokuserte på skattekutt nasjonalt, er den ikke direkte overførbar til kommune-Norge. Men Grimsby peker på hvilke andre uheldige utslag skattekutt, det være seg eiendom eller formue, kan ha for kommune-Norge.

Gjermund-Grimsby ved Menon Economics.

SKEPTISK: Gjermund Grimsby er partner i Menon og leder avdelingen for strategi, konkurranse og evaluering.

Foto: Kai Myhre

– Det er ikke en kritikk av Bø, men heller av systemet. For det som vil være en fordel for Bø, vil samtidig være en ulempe for den kommunen vedkommende flytter fra.

– Det gjør at du får en uheldig skattekonkurranse mellom norske kommuner. På samme måte som du har en skattekonkurranse mellom ulike land.

OECD jobber mye med å få en harmonisering av skatter på tvers av land. Slik at man unngår at rike folk flytter pengene sine til skatteparadiser.

Grimsby mener dette er overførbart til kommunene.

– Hver enkelt kommune har motiver for å sette skatten litt lavere enn de andre. Slik at de blir litt mer attraktive. Fra et samfunnsperspektiv er ikke dette helt heldig.

Må få inn 10-20 millioner mer i skatt

Skattestuntet til Bø får også andre praktiske konsekvenser for kommunen.

Skulle prosjektet mislykkes, risikerer kommunen å tape fire-fem millioner kroner.

Men for at kommunen skal gå i pluss holder det ikke at reduserte inntekter fra formuesskatten dekkes av andre skatteinntekter.

De må faktisk ha en skatteøkning utover dette på 10 – 20 mill. kroner, før det blir noe pluss å snakke om, viser utregninger KS har gjort for NRK.

Det henger sammen med en egen skatteutjevningsordning for kommunene.

Oslo

Oslo bidro med over 5 milliarder i fjor til fattigere kommuner og fylkeskommuner.

Foto: Michael Ankes / Unsplash

Enkelt forklart har systemet basert seg på et «Robin Hood»-prinsipp. Der en kommune med inntekt under landsgjennomsnittet, har fått kompensert noe av differansen fra dem som ligger over snittet.

I fjor ble for eksempel Oslo trukket 5,7 milliarder kroner, som deretter ble fordelt til fattigere kommuner og fylkeskommuner.

Fra neste år har regjeringen gått inn for å endre litt på ordningen for «motvirke at kommunens reduserte skatteinntekter som følge av lavere skattesatser vil bli kompensert av andre kommuner».

Bø kommune må med andre ord øke sine skatteinntekter med 25-30 prosent før de får noen fortjeneste å snakke om.

Nettopp fordi effekten av en redusert formueskatt skal belastes kommunen.

(nøyaktig hvordan utjevningsordningen blir over nyttår er ikke satt, og det er derfor vanskelig å regne helt presist).

Vil investere lokalt

Bø ser i alle fall lyst på det.

Kapitalsterke folk er allerede på vei til kommunen. En som alt har meldt flytting, er finansmann og barnehagegründer Benn Eidissen.

En annen er Kristian Adolfsen, opprinnelig fra Andenes, som følge Kapital er god for vel 2,8 milliarder.

Mangemillionær Einar Sissener, som har bodd i Sandefjord i Vestfold og slått seg opp på næringseiendom der i 40 år, melder også flytting nordover, ifølge E24.

– Det er i nord det skjer, sier han til avisa.

I slutten av august sikret Benn Eidissen seg bolig og prakttomt ved Kråkberget, skriver Bladet Vesterålen. Han omtaler Bø som et «fremoverlent samfunn».

– Alt jeg tjener på rimeligere skatt på formuen kommer jeg til å investere i Bø-samfunnet, sa Eidissen i en pressemelding avisa siterer.

Eidissen skattet 12 millioner kroner til Bodø i 2017. Halvparten bestod av formueskatt, ifølge han selv:

Tror gevinsten er stor

Ordfører Pedersen tror ikke de vil se det «endelige resultatet» før om ett-to år.

– Men alt i løpet av de kommende måneder skal vi synliggjøre hva dette har av betydning for kommunen. Vi håper dette dette vil fungere for Bø, og da er det nærliggende å tro at dette vil fungere også for andre.

– Hvis alle gjorde som dere ville inntektene i kommune-Norge sunket med ni milliarder. Hva tenker du om det?

– Istedenfor å tape ni milliarder, så kanskje du øker skatteinntektene med ni milliarder. Fordi du skaper så mange nye arbeidsplasser, svarer Pedersen.

– Hvis de ni milliardene ble investert i framtidas arbeidsplasser, så blir det jo skatteinntekt av det. Min påstand er at det blir mye større enn ni milliarder. Det er totaliteten vi må se på. Det koster noe å skape nye arbeidsplasser.