Nok en gang vil forskerne at vi skal fange mindre torsk: – Det hele er et lite mysterium

– Det har vært ganske lite fisk her, men allikevel ikke uoppnåelig å få opp kvoten sin, sier Sisilie Skagen.

Hun bor i Stamsund i Lofoten og har fisket herfra de to siste sesongene.

Etter å ha fisket i åpen gruppe, fikk Skagen for første gang i vinter sikret sin egen rekrutteringskvote, eller rekrutteringskvotebonus.

Kvoten sier noe om hvor mye fisk fiskerne får ta opp fra havet.

Noen fiskere har egne kvoter, som de har fått eller kjøpt. Disse rettighetene kan ofte være verdt flere millioner kroner. Fiskerne får gode priser for torsken.

Men nå forteller fiskere over hele landet om det samme, de bruker lengre tid på fisket. I Vestfjorden kom ofte den største skreien inn.

Fra å ha vært et eldorado for fiskere, har det de siste årene blitt langt mindre fisk i det som en gang var de tradisjonelle gyteområdene.

– For noen år siden var det bare den store fisken vi følte at vi fisket på, men nå opplever vi at det er mer en blanding. At det er både stor og mindre fisk.

Fiskerne er vant til naturlige svingninger, men nedgangen i bestanden gjør både dem og forskerne bekymret.

Vil stramme inn mer

Norske og russiske havforskere samarbeider med å få oversikt over torskebestanden. Dette for å kunne gi råd til myndighetene for hvor mye torsk fiskerne kan fange og samtidig sørge for at bestanden ikke blir for stor eller for liten.

Når de setter kvoten kan de maksimalt øke eller redusere den med 20 prosent sammenlignet med året før.

De tre siste årene har de redusert kvoten med 20 prosent hvert år. Og Geir Huse i Havforskningsinstituttet skulle helst sett at de kunne redusere kvoten enda mer.

– Dersom vi ikke hadde hatt 20 prosentregelen, ville nok rådet ha vært å sette den kvoten 37 prosent. Det er nesten 100.000 tonn lavere enn det som ligger til grunn for årets råd, sier han.

Årsaken er at forskerne over flere år har sett at det blir stadig mindre ungtorsk. Det er den fisken som skal sørge for neste generasjon med skrei.

– Vi har sett det de siste 10 årene egentlig. Når bestanden går ned og rekrutteringen av ungtorsk er så dårlig, er det viktig at vi strammer inn på hvor mye fisk vi kan fange, sier Huse.

Utfordringen er at forskerne ikke helt forstår hva denne nedgangen skyldes.

Plankton, varmere vann eller predatorer?

En ting kan være at tilgangen på plankton, torskeyngelens viktigste kilde til mat, er dårligere nå enn tidligere på grunn av endringer i havstrømmene mellom Norskehavet og Barentshavet.

En annen mulig forklaring kan være at torsken gyter andre steder enn tidligere, der forholdene for yngelen kanskje er litt dårligere.

– Det kan også skyldes mer predatorer, altså dyr som spiser ungtorsken. Det har vi ikke gode data på, men vi jobber med disse tingene. Så foreløpig er egentlig bare hypoteser og vi jobber videre med å se på hva som kan være årsaken.

Klimaet kan også spille inn. Havet blir varmere også langs vår kyst. Det fører til at torsken flytter seg lenger nordover.

Men om det er en årsak til at det er så lite ungtorsk er usikkert.

– Det hele er et lite mysterium, sier Huse.

Og på mandag starter forhandlingene med Russland om hvor mye torsk fiskerne kan fange det kommende året, blant annet basert på forskernes anbefalinger.

Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag, er spent på utfallet.

Jobbe på si

Selv om kvoten har blitt mindre, har prisen på torsk økt de siste årene.

– Sånn sett har vi kommet greit ut av det, men den nedgangen vi har sett i torskebestanden over flere år gir grunn til bekymring, sier Johansen.

Dersom det fortsetter kan det i ytterste konsekvens bli vanskelig å gjøre fiskeriet lønnsomt, sier han.

Fiskarlaget skal være med i forhandlingene med Russland. De kommer ikke til å prøve å gå ut over regelen som sier at kvoten ikke kan reduseres med mer enn 20 prosent.

– Vi synes høstingsregelen, og det kvoterådet som den gir, har fungert godt. Det er noe vi slutter oss til. Det viktigste for oss er jo at vi klarer å videreføre en bærekraftig og god forvaltning av bestandene i Barentshavet, sier Johansen.

Fisker Sisilie Skagen er også spent på hva som kommer ut av forhandlingene. For henne kan det få store konsekvenser.

For selv om hun får en god pris på fisken, har prisene ellers i samfunnet steget kraftig.

Med en båt som koster å drifte og en familien hjemme, så kan det bli vanskelig å få endene til å møtes.

– Hvis det blir mye verre, så må man kanskje vurdere å få seg en jobb ved siden av fisket, noe som du absolutt ikke ønsker når du har som mål å fiske året rundt, sier Skagen.

I en tidligere versjon av denne saken sto det at Skagen konkurrerte i åpen gruppe om å fiske torsk. Dette er ikke riktig. Skagen fisker i åpen gruppe, dette fisket stoppes når kvoten for åpen gruppe er er fisket opp. Det er også presisert at det er de individuelle kvotene som er verdt millioner av kroner.