Hopp til innhold

Fiskerne slo en rekord: – Største var 43 kilo

De største skreiene har blitt færre, men fremdeles er det mulig å dra opp fisk av formidabel størrelse. – Det er nå litt artig å få de, sier sindig skipper.

Skipperen viser fram alle torskene de har fått, seks stykker.

Skipper Jan-Ivar Pettersen viser fram det man må kunne si er en grei fangst.

Foto: Privat

Det er noen voldsomme rugger fiskerne på snurrevadbåten «Roholmen» har dratt opp.

For et par år siden fikk de 18 torsk med en størrelse på over 30 kilo i løpet av sesongen.

Even Berg Farstad i svart dress.

Even Berg Farstad i svart dress, er en av fire i mannskapet.

Foto: Privat

Hittil i årets sesong har de fått 24 stykker, ifølge mannskapet.

– Det må være ny rekord for oss, forteller skipper Jan-Ivar Pettersen.

– Det er nå litt artig å få de. Den største hadde en vekt på 43 kilo.

De er fire i mannskapet på båten. Blant andre sønnen Bjarne Johan Hagen Pettersen.

– Vi har ikke hatt så mange kaffetorsker tidligere, istemmer han.

– De siste fire-fem årene har det vært veldig mye stor fisk.

Kaffetorsk?

Kaffetorsk er et konsept lokalavisa Lofotposten står bak.

Christoffer Pedersen viser fram en kaffetorsk.

Christoffer Pedersen viser fram en kaffetorsk.

Foto: Privat

En kaffetorsk er en torsk på over 30 kilo. Fiskere som kan dokumentere en slik fangst overfor avisa, belønnes med en pose kaffe og et diplom.

Tradisjonen er over 50 år gammel, og noe mange fiskere synes er artig å ta del i.

Primus motor for kaffetorsk i Lofotposten er Kai Nikolaisen. Han kan melde om at det i fjor kom inn 387 stykker.

– Det er landet 150 så langt denne sesongen. Vi håper å ende på rundt 200 stk. Det blir neste uke som blir avgjørende, sier han til NRK.

Som legger til at det ikke står på innsatsen fra fiskerne.

– Det er stort engasjement!

Les også Historiske avisklipp: Dette er verdens største torsk

Avisutklipp fra Lofotenposten fra 2000.

Hadde flaks

Bjarne Johan Hagen Pettersen forteller at de har sendt inn bidrag lenge.

– I alle fall i 10–12 år.

– Hva tror du er årsaken til at dere har fått flere stortorsk i år?

– Det er tilfeldigheter som spiller inn. Vi fikk åtte kaffetorsk i ett og samme hal. Det handler nok om flaks.

Han peker også på noen solide årsklasser som har fått vokst seg veldig store.

– Så har det lenge vært en fornuftig forvaltning av bestanden.

Litt bekymret

At Norge og Russland har fått til et godt fiskerisamarbeid trekkes ofte fram som en viktig årsak til at bestanden er godt forvaltet.

Men i forrige uke ble det klart at Russland er kastet ut av det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

ICES gir hvert år kvoteråd for de viktigste fiskebestandene.

– Er du bekymret for den videre forvaltninga i lys av krigen i Ukraina og et svekket samarbeid med russisk side?

– Det er noe man er litt bekymret for. Vi har et veldig unikt samarbeid med Russland som har gitt en bærekraftig bestand. Det er synd om det skulle bli ødelagt, sier Bjarne Pettersen.

Sterke årsklasser tidligere

Bjarte Bogstad er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Han sier det stemmer «rimer bra» med det han som forsker vet; det at fiskerne får flere rugger i denne femårsperioden, sammenlignet med den forrige.

– Man må regne med en 12–14 år før en torsk blir kaffetorsk, sier Bogstad.

Bjarte Bogstad, forsker.

Bjarte Bogstad er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Vi hadde noen sterke årsklasser i 2004, 2005 og 2006. Det har gitt mange kaffetorsk fra 2017–18 og fremover.

Samtidig er han forsiktig med å si at det er noen stor endring i bestanden nå som kan gi flere kaffetorsk i årene fremover.

For etter hvert som de sterke klassene fra begynnelsen av tusenårsskiftet dør ut, vil generasjonsskiftet gi færre «kaffetorsk». Noe NRK har omtalt tidligere.

Nikolaisen i Lofotposten mener å ha merket en endring.

– Det har vært en litt annen type fisk i år, som har vært mindre. Dette går vel i sykluser. Naturens gang, sier den engasjerte journalisten.

Håper på det beste

Om et svekket fiskerisamarbeid med Russland, sier havforsker Bogstad for øvrig:

– Jeg jobber selv mye med det samarbeidet. Det er nå litt i støpeskjeen hvordan vi skal organisere årets kvoterådgivning. Vi må basere oss på norske og russiske data, så får vi se hvilke utspill som kommer fra russisk side.

– Vi prøver å få det til som best vi kan, avslutter han.