Fisker og alenemor Sisilie (27): – Folk spør hvor ungene er, ikke hvor mye fisk jeg har fått

Hvert år håves det inn utallige tonn fisk fra havet, og like mange millioner kroner.

Vinterfisket, som er en svært lukrativ sesong for Norge, er i gang.

Blant deltakerne er skipper, fisker og alenemor Sisilie Skagen Johnsen (27) fra Andenes i Vesterålen, helt nord i Nordland.

Hun er en av få damer som har dette yrket som fulltidsjobb. Og det blir ikke lettere av å være alenemor.

Men det er ikke nødvendigvis logistikken som er problemet.

– Folk spør meg heller hvor ungene er i stedet for hvor mye fisk jeg har fått. Mange synes det er uansvarlig å bli fisker etter at man har fått barn som kvinne, at vi burde ha en vanlig og stabil jobb på land, sier hun.

– Men det er fisker jeg har lyst til å være, og jeg får det til.

Det er ikke uvanlig at ungene blir med mor på jobb. Spesielt hvis barnehagen er stengt, noe den har vært under korona.

– Det er jo ikke ideelt, men det går fint når vi ikke har barnepass. De vet hvordan man skal oppføre seg på havet, sier Sisilie.

Det var Fiskeribladet som først omtalte Sisilie.

Hun hadde lignende oppvekst selv, og var ofte ute med far. Nå har han solgt båten videre til dattera si, og ble med som mannskap i stedet.

– Hvordan er det å sin egen datter som skipper?

– Hun er sta. Vil ha det på sin måte, sier han kort med et glimt i øyet.

– Det er utfordrende når jenta skal bestemme og endre på ting mannfolka har gjort likt i alle år. Men vi blir som regel enige til slutt, legger Sisilie til.

Fiskere tjener godt – men de fleste er menn

Den gjennomsnittlige norske fisker er en mann på 45 år med ei bruttoinntekt på nesten 900.000 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Ikke at dét er noe problem.

Problemet er at det meste av pengene som er i denne næringa blir værende hos den ene samfunnsgruppa som allerede sitter med brorparten av landets verdier.

Skal Norge likestilles, må også damene eie mer.

For det er mer enn 25 ganger flere menn enn kvinner i fiskeribransjen.

Ved utgangen av 2020 var det ifølge Fiskeridirektoratet kun 360 kvinner mot 9144 menn med fiske som hovednæring.

• Få kvinner på lønnstoppen i Norge

Vil ha flere damer på havet

For å få mer likestilling i fiskeriet, må årsakene og løsningene kartlegges.

Stortinget ba derfor fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen om å møte fiskerne, som igjen skal resultere i en likestillingsstrategi.

Til nå er det gjort enkelte tiltak: I 2018 åpnet Regjeringen blant annet for at kvinnelige fiskere kunne kan ta pause under hele svangerskapet og i en ammeperiode på minst to år etter fødselen – uten å miste rettighetene som fisker.

– Nå må vi legge enda bedre til rette for at det å være fisker på fulltid skal kunne kombineres med å få barn, sier Ingebrigtsen.

Møtet var onsdag 13. januar, hvor flere offentlige instanser og et knippe utvalgte fiskere deltok.

– Hvorfor har ikke dette skjedd tidligere?

– Nei, det vet jeg ikke. Men nå er vi i gang. Nå gjelder det å finne gode løsninger.

– Som for eksempel?

– I tillegg til ordningene, handler det nok også om holdninger og gamle vaner. Man har vel en tendens til rekruttere noen lik seg selv. Men jeg tror at enhver bedrift, uavhengig av bransje, blir bedre med mangfold.

Opplevde nedsettende holdninger mot å være jente på sjøen

Sisilie tror en holdningsendring er det viktigste.

Det samme tror Sandra Andersen Eira, yrkesfisker og sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR).

Hun er én av dem som var med på møtet, og mener løsningen er tredelt: holdninger, rettigheter og rekruttering.

– På havet hadde jeg det bra, var aldri noe negativt der. Men da jeg kom på land, opplevde jeg nedsettende holdninger mot det å være jente på sjøen, spesielt med unger, sier hun.

Dette med rettigheter, fødsel og permisjon har kommet et stykke nå, mener hun. Det lar seg gjøre å kombinere familieliv og et liv på sjøen. Og så må det bli enklere for unge å kjøpe fartøy.

• Skipper Sandra: – Mannfolkene snakker babyspråk til meg

Hun opplevde å måtte velge: familieliv eller fiskeryrket.

– Mannfolkene må ikke ta dette valget. Og det er jo de to tingene som betyr mest for meg. Det går faktisk an å være omsorgsperson og ha et liv på sjøen, sier hun.

Selv om Sandra synes det er merkelig at dette møtet ikke har skjedd før, er hun glad for at arbeidet er satt i gang.

– Myndighetene må ha en null-toleranse-policy. Det skal ikke være rom for sjikane og diskriminering på sjøen, sier Eira.

• Sandra er jenta alene på havet

Fiskeriministeren tror økt oppmerksomhet vil hjelpe på problemet.

– Jeg tror at hvis vi fra politisk hold legger fokus på dette, bidrar det til oppmerksomhet rundt saken. Sånt er jo ikke akseptabelt uansett hvilken næring det er, sier Ingebrigtsen.

Se bildekarusell fra fisketuren utenfor Andenes:

Sisilie: – Mannfolk må ta litt mer i

Sisilie er enig: holdningene den største flaskehalsen.

– Det blir et problem hjemme at mor skal være så mye borte, særlig i sesongen. Selv om man jobber som fisker med tunge tak og lange dager, er det fortsatt forventet at hun tar klesvasken, lager middag og vasker hus, sier Sisilie.

– Mannfolk må ta litt mer i, og ikke legge alt på mødrene.

Hun jobbet åtte år i helsevesenet før hun ble fisker på fulltid. I en periode jobbet hun dobbelt.

– Det er tungt arbeid i helsevesenet også, både fysisk og psykisk. Det var nesten vanskeligere å få kabalen til å gå opp med turnusarbeid fremfor å drive for seg selv.

At yrket kan tilrettelegges for mer likestilling – ja, det er klart. Men hun tror ikke på særordninger for damene.

– Vi må jobbe oss opp og frem, på lik linje med andre yrker. Uavhengig av kjønn.

Fiskeriministeren håper på en likestillingsstrategi før sommeren.