Det årlige skreifisket i nord er et av de største torskefiskeriene i verden.
Havområdene utenfor Nordland og Troms er blant de mest produktive i hele verden. Den siste robuste torskestammen kommer hit for å gyte, og verdiene som finnes her i form av fornybare fiskeressurser er enorme.
I fjor ble det fisket skrei for rekordhøye 3,8 milliarder kroner.
I år har bokstavelig talt slitt i motvind. Så langt ligger tallene langt under fjoråret på samme tidspunkt.
Sjarkfisker Robert Brun forteller at uvær med kraftig vind i vinter har gjort at både autolinesjarken «Live Elise» og resten av fiskebåtene i Vesterålen har måttet ligge til kai.
– Nå har vi hatt 14 dager med storkuling og landligge. Vår siste levering var 2. februar. Først i dag går vi ut igjen.
Denne uken har været bedret seg betraktelig, og allerede ser fiskeren tegn til at det er skrei å få.
– Det viser seg nå når vi kommer ut at det har begynt å komme en del torsk.
Råfisklaget: – Været er hovedårsaken til dårlig fangst
Hos Norges Råfisklag bekrefter de Bruns opplevelser fra Vesterålen. Administrerende direktør Svein Ove Haugland sier at det særlig er kystflåtene som har hatt en stor nedgang.
Torsken i Barentshavet har lagt bak seg de gode årene for denne gang.
Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK– Det som er hovedårsaken til at landingene er lavere i år sammenlignet med i fjor, er at det har vært et fryktelig dårlig vær de siste to ukene.
Senest i helga gikk det galt. I Lofoten ble hytta til turistene Vincent og Sreypov feid på havet av kraftig vind.
Administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag tror sesongen blir god.
Foto: Norges RåfisklagHaugland forklarer at store deler av kystflåten rett og slett ikke har kommet seg på havet.
– Men nå ser det ut som at været blir bedre. Da antar vi at landingene også vil øke. Vi hører at det er bra med fisk for de båtene som kommer seg ut.
Så langt ser tallene dårlige ut for torsken sammenlignet med fjoråret, men det tror råfisklaget vil snu.
Selv om torsketallene er lavere, er det også tatt mer sei enn samme periode i fjor.
Havforskningsinstituttet om nedgang i bestanden
Bjarte Bogstad er bestandsansvarlig for torsk i Barentshavet ved Havforskningsinstituttet (HI). Han er ikke overrasket over at det er mindre landinger av torsk hittil i år.
– Det er forventet at det skal være lavere landinger enn i fjor på samme tid. I tillegg har vi været som påvirker i tillegg, sier han.
På det meste, i årene 2013 og 2014, fisket skreifiskerne tett på 1 million tonn skrei. I 2021 var den totale fangsten tett på 700.000 tonn, 185.000 under kvoten.
Norge eksporterte sjømat for hele 151,4 milliarder kroner i fjor. Det en økning på 30,7 milliarder kroner, eller 25 prosent, fra 2021 – forrige rekordår.
Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRKI fjor var kvoten «bare» på 708.000 tonn. I år var til rådet fra Havforskningsinstituttet på 566.784 tonn
Torskebestanden har gått ned over de siste årene. Forskerne anslår at gytebestanden av torsk nå er på rundt 800 000 tonn, det laveste siden 2008
– Torsken i Barentshavet er fortsatt en stor og viktig bestand, men det er ikke lengre eventyrlige tilstander, sier havforsker Bjarte Bogstad.
Foto: Havforskningsinstituttet– Bestanden var på topp rundt 2013 og har gått jevnt og trutt ned etter det. 2013 var tilnærmet «all time high» for torsken.
Når det gjelder nedgangen i bestanden, tror ikke nødvendigvis Råfisklaget at det er negativt:
– Man kan si at redusert tilførsel vil normalt føre til at prisene går opp. Det er helt naturlig at vi har en prisoppgang sammenlignet med i fjor på grunn av kvantumsnedgangen, sier Svein Ove Haugland.
Tilbake i Vesterålen tror fisker Robert Brun fortsatt på en god sesong i 2023.
– Jeg har god tro på fisket i år, men at det er mindre torsk enn for tre år siden, det er det absolutt.