To av tre avgjørelser på et sykehus er basert på prøvesvar fra laboratorier.
Men akutt mangel på bioingeniører har skapt store problemer ved landets sykehus.
Før jul kom nyheten om at Nordlandssykehuset i Vesterålen måtte gjøre fødeavdelingen om til fødestue på nattetid.
Mer enn halvparten av de fødende kvinnene i Vesterålen reise 30 mil til Bodø eller nabofylket Troms, og fastleger fryktet for pasientenes sikkerhet.
Årsak?
Mangel på bioingeniører.
Ifølge fagorganisasjonen Nito vil dette skje ved flere sykehus dersom mangelen vedvarer. En rapport fra Helse-Norge viser at det trengs minst 13.000 bioingeniører i 2040.
Da krisa rammet Nordlandssykehuset, lanserte de en storstilt «lokkekampanje»:
- Bioingeniører fra andre sykehus får tilbud om drøyt 37.000 kroner i uken for å hjelpe i kortere perioder.
- Nyansatte får «rekrutteringstillegg» på 150.000 kroner, mot en bindingstid på 18 måneder. Arbeidssted Vesterålen.
- Studenter som binder seg får opp til 50.000 kroner per studieår. Dette innebærer også jobbing i ferier.
Fra rop om varsko i 2022, står Nordlandssykehuset nå med mange søkere til få stillinger som bioingeniører.
– Jeg visste jo dette var et yrke det er lett å få jobb, men jeg hadde ikke forventet å få jobb to år før jeg er ferdigutdanna, sier student Erling Ole Bakkefjell.
Slipper å jobbe med noe helt annet
I januar har sykehuset på Stokmarknes 21 kvalifiserte søkere til 4 faste stillinger som bioingeniør.
I tillegg får 12 studenter stipender på 50.000 kroner. Da må de binde seg til Nordlandssykehuset for en periode.
Erling Ole Bakkefjell er en av de 12.
Han studerer til bioingeniør ved NTNU i Trondheim, og var på jakt etter deltidsjobb. Nå har han sin første uke i praksis ved sykehuset i Bodø.
De 50.000 kronene i stipend kommer godt med.
– Nå slipper jeg å ha en tilfeldig deltidsjobb. På sykehuset kan jeg lære mye, og samtidig fokusere på studiene mine.
I Bodø får han sette seg inn i yrket. Han vet også at han har en jobb rett etter endt utdanning.
Krevende tid
– Vi ser lys i tunnelen. Det kunne ikke gått bedre, sier Oddny Kristin Remlo, avdelingsleder ved Nordlandssykehuset.
NITO har nylig utarbeidet en rapport som tar for seg bioingeniørmangelen.
Den peker blant annet på at kun 40 prosent av de som begynner på utdanningen kommer offentlig helsetjeneste til gode.
Stor konkurranse med det private markedet trekkes også frem som årsak på bioingeniørmangelen.
Remlo ved Nordlandssykehuset beskriver situasjonen med for får bioingeniører som krevende for alle.
– Laboratoriet ved sykehuset er navet. Om navet sliter, sliter resten også.
Nyansatte bioingeniører i Vesterålen får 150.000 kroner mot en bindingstid på 18 måneder. Selv tvilte Remlo på at de, selv med ekstra penger, skulle klare å rekruttere fire søkere til Vesterålen.
– Jeg har aldri vært borti lignende. Det viser bare at om vi skal klare å rekruttere nå må vi gå vidt og bredt ut. Nøkkelen er også godt samarbeid med kommunene.
Høy alder
Men selv om situasjonen ser ut til å løse seg i Vesterålen, er det mye som gjenstår. Mangelen gjelder også for sykehusene i Bodø og i Lofoten.
– Vi må ha stort fokus på å rekruttering i tida fremover, sier Remlo.
– Hvor viktig er studentene som har bundet seg til sykehuset?
– Kjempeviktig. Vi trenger rett kompetanse. Studentene gjør at vi får en forutsigbarhet. På laboratoriene rundt omkring begynner alderen på de ansatte å bli høy. De ferske studentene skal bære laboratoriene etter hvert.
– Tømmer ikke kontoen
Student Erling Ole Bakkefjell gleder seg til å tilegne seg mer kompetanse.
– Jeg har lyst til å jobbe her. I Bodø bor alt av familie og venner, så det er et logisk sted å finne jobb.
Og med pengene han får fra sykehuset, som han nå har bundet seg til, slipper han å bekymre seg for økonomien.
– Jeg får 5000 kroner i måneden for å være sikret jobb. Nå slipper jeg å tømme bankkontoen.