Betaler Laila nesten 40.000 kroner i uken for å hjelpe til i sykehuskrise

I forrige uke måtte fødeavdelingen ved Nordlandssykehuset i Stokmarknes nedgraderes til fødestue.

Årsak: Akutt mangel på bioingeniører.

Tirsdag kom nyheten om blodbanken igjen åpnes, og dermed også fødeavdelingen.

Men fortsatt mangler folk til å ha laboratoriet bemannet hele døgnet.

Derfor lokker nå Nordlandssykehuset med flere lukrative bonusordninger for å friste folk til Vesterålen:

• Bioingeniører fra andre sykehus får tilbud om drøyt 37.000 kroner i uken for å hjelpe i kortere perioder.
• Nyansatte får «rekrutteringstillegg» på 150.000 kroner, mot en bindingstid på 18 måneder.
• Studenter som binder seg får opp til 50.000 kroner per studieår. Dette innebærer også jobbing i ferier.

Anstrengt økonomi

– Årsaken til dette tiltaket er at det er en stor kamp om å rekruttere bioingeniører. Vi konkurrerer med det private markedet, spesielt fiskerinæringen og oljebransjen sier HR-sjef Liss Eberg ved Nordlandssykehuset.

Nordlandssykehuset sliter i likhet med de andre sykehusene i Helse Nord med en anstrengt økonomi.

Blant annet brukes betydelige summer på innleie av personell. I 2022 er det anslått at denne kostnaden vil nå 140 millioner kroner.

– Har man råd til å gi disse bonusene?

– Råd er et spørsmål. Alternativet er ofte innleie, som er mye dyrere. Og innleie jobber vi veldig hardt med å redusere, sier Eberg.

Fra Ålesund til Stokmarknes

Og allerede har pengedrysset gitt uttelling for Nordlandssykehuset.

Fra Helse Møre og Romsdal reiser det puljevis seks bioingeniører oppover til Vesterålen for å bidra de neste ukene.

Laila Marie Haram i Ålesund skal jobbe på Stokmarknes i tre uker og har første arbeidsdag mandag.

– Kolleger i nord har stått i det ganske lenge og trenger hjelp. Da er det kjekt å kunne bidra, sier hun.

Selv om sykehuset i Ålesund selv er presset på bemanning, har hun fått innvilget ulønnet permisjon for å reise nordover.

– Men jeg vet ikke hva jeg får betalt, bare at det ikke er mindre enn i Ålesund.

– Så pengene var ikke en del av vurderingen?

– Nei, ikke for min del. Det er mest for sikkerheten til befolkningen, sier hun.

I tillegg reiser det fire ansatte fra Kristiansund og én fra Volda til Vesterålen.

Hjelper på studietilværelsen

Også blant studentene har bonusene lokket folk nordover.

Én av disse er bioingeniørstudent Karoline Tobiassen (23).

For henne utgjør bonusavtalen at hun får 75.000 kroner mot at hun binder seg i 15 måneder til Nordlandssykehuset.

– Det er helt klart en motivasjon som gjør at det blir lettere å være student. Det var noe som jeg syns var vanskelig i fjor med tanke på at alt har blitt dyrere, sier hun.

Til daglig studerer bodøværingen ved NTNU i Trondheim, men hun ser ikke mørkt på å måtte jobbe på sykehuset på Stokmarknes dersom hun blir beordret dit.

– Det er et mindre sted, og et mindre sykehus. Men det kan føre til at man får jobbet med flere områder enn ved større sykehus. Da vil man kunne få en annen og bredere erfaring. Dette er noe som snakkes mye om blant oss studenter, sier hun.

Sammen med Tobiassen har fire studenter takket ja til å binde seg til Nordlandssykehuset.

For få utdannes

Rita von der Fehr er fagstyreleder i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito) og sier de høye bonusordningene kan være en god idé i en krisesituasjon.

– Men vi har bare de bioingeniørene vi har, så det er klart at slike virkemidler kan være med på å forskyve problemet til andre steder. Utfordringen er ikke løst av den grunn.

Ifølge Nito behøver man 2400 flere årsverk frem mot 2035.

Det innebærer en økning på nesten 60 prosent sammenlignet med i dag.

Men selv om man får utdannet flere, sliter det offentlige helsevesenet med konkurranse fra privat sektor.

For mens en bioingeniør på et sykehus tjener i overkant av 500.000 i årslønn, ligger de feteste lønningene i det private på over millionen, sier von der Fehr.

– Men 150.000 er en god sum i tillegg til den ordinære lønnen, så det tror jeg helt sikkert har en effekt.

Hun tror at lukrative bonusordninger kan bli den nye normalen for de offentlige helseforetakene i Norge.

– Ja, det tror jeg. Vi har satt i gang en undersøkelse i Nito for å finne ut hvor utbredt dette er, og vi har allerede fått svar fra flere at dette er et virkemiddel som blir brukt.