Ved Nord Universitet tegnes et dystert bilde av status for lærerutdanningene.
Totalt er det bare 39 prosent av plassene som blir fylt opp.
I Bodø er tallene enda lavere enn dette.
Derfor vil studiestedet kutte i antall studietilbud for lærerutdanningene. I tillegg skal lærerutdanningen være nettbasert og samlingsbasert.
– Jeg ville ikke valgt et slikt studie dersom det var samlingsbasert.
Det sier Edward Glorud Sveen, som går femte året på lektorutdanninga ved Nord Universitet.
– Læringsmiljøet er viktig
Glorud Sveen har forståelse for at universitetet går til dette steget for å fremme lærerutdanninga.
– Men nettopp det å ha et læringsmiljø er veldig viktig for å komme seg gjennom studiet, sier han.
Han mener det er mange fordeler ved å ha forelesningene på universitetet og ha et levende campus.
– Man har en grunn til å stå opp, møter nye mennesker og får en aktiv hverdag.
Lærerstudenten har forståelse for at andre i en annen livssituasjon foretrekker samlingsbaserte studier.
– Men jeg er veldig glad i klasserom, forelesninger og å møte nye mennesker.
Rektor: – Flere søkere på nett- og samlingsbaserte studier
Men i 2023 hadde Nord universitet ledige studieplasser på 24 ulike lærerstudier.
Spesielt master i grunnskolelærerutdanning, men også lektorutdanningene og lærerutdanning i praktiske og estetiske fag er lite populære.
Dette på tross av at grunnskolelærerutdanninga er markedsført mest av alle studier ved universitetet.
Derfor mener universitetet nå at det er helt nødvendig å vurdere studietilbudene.
– Det handler om å tilpasse seg søkergrunnlaget som er på lærerutdanninga, og gi oss tid til å utvikle noe nytt.
Det sier Hanne Elenora Solheim Hansen, rektor ved Nord Universitet.
Nord Universitet har grunnskolelærerutdanning både på Nesna, i Bodø og i Levanger.
Utdanningstilbudet i Bodø og Nesna foreslår de at blir samlingsbasert.
– Hvorfor?
– Vi ser at studentene har preferanser for fleksible studier. Det er litt flere søkere på det som er nett- og samlingsbasert.
– Hva mener dere dette vil gjøre med den store lærermangelen her i nord?
– Vi har jobbet grundig med rekruttering til lærerstudiene i hele vårt nedslagsfelt. Vi gjør alt vi kan for å få søkere til studieplassene vi har, sier rektoren og legger til:
– Det kan være like viktig at de har tilhørighet til de andre kommunene i Nordland enn Bodø.
Tillitsvalgt: – En fallitterklæring
Men forslaget fra universitetet får kritikk fra flere hold.
For også nasjonalt har det blitt færre som søker på lærerutdanning de siste årene.
– Det blir feil at Nord Universitet alene tar ansvar for dette. Det er et nasjonalt og globalt problem med nedgang i lærerstudenter, sier Ragna Hovig Ødegaardshaugen, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.
De mener fakultetets forslag til løsninger ikke har blitt tatt hensyn til av Nord Universitet.
– Vi forsøker å stoppe dette vedtaket fordi vi mener at begrunnelsen ikke eksisterer.
– Det er ikke andre begrunnelser enn en antakelse om at vi kommer til å få sviktende søkertall også framover, mener Hovig Ødegårdshaugen.
Hun peker på at endringen i søkertallet har skjedd i løpet av 4–5 år.
– Hva skjer de neste 4–5 årene? Det blir en fallitterklæring, tenker jeg. Her gir man bare opp før man har prøvd.
Forskerforbundet stiller seg bak og mener at dette er et hastevedtak som har konsekvenser fem år frem i tid, men som mangler både faglig og økonomisk forankring.
– Nettopp i kraft av deres erfaring, kunnskap og kompetanse om disse studiene ville det beste være å ha ansatte med i prosessen, sier Per Jarle Bekken i Forskerforbundet ved Nord Universitet.
De mener det mangler konsekvensutredning for hva rektoratets forslag vil kunne bety for blant annet de ansatte.
– Risikerer å svikte samfunnsoppdraget
– Det er flere grunner til at vi er bekymra. En ting er rekruttering til lærere i Nordland, sier Anita Karlsen, leder for Utdanningsforbundet i Nordland.
I tillegg mener hun forslaget forsterker utfordringer i psykisk helse som man ble oppmerksom på under pandemien.
– Sosial kompetanse er noe av den viktigste kompetansen til lærerne.
– Samlingsbaserte studier fungerer kanskje for voksne folk ute i arbeid, men det fungerer dårlig for ungdom rett ut av videregående som skal etablere et voksenliv.
Forslaget gjør derfor Karlsen enda mer bekymra for rekruttering til lærerutdanningen.
Utdanningsforbundet Nordland vedtok i dag en uttalelse om at Nord universitet risikerer å svikte samfunnsoppdraget sitt dersom de går for en nedskalering av lærerutdanningen.
– Vi kan godt være enige i at noe bør gjøres, men vi er ett universitet, da bør avgjørelser tas med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap. Vi kan ikke la oss styre av panikk, sier Hovig Ødegårdshaugen.
Også lederen for Utdanningsforbundet i Nordland mener rektoren har gjort for lite for å ta de nødvendige drøftingene med faglærerne.
– Dette tror jeg kom veldig overraskende på mange.
Og rektoren ved universitetet? Hun sier seg ikke uenig.
– Vi har diskutert dette grundig med fakultetsledelsen, men vi har ikke hatt tilstrekkelig med tid til å diskutere dette med alle fagansatte.
– Men vi har sett at hvis vi ikke klarer å ta en beslutning nå, vil det utsette oppstart for et eventuelt revidert studieprogram med ett år, sier Solheim Hansen.
Rektoren sier at de nå ønsker å nedsette arbeidsgrupper som skal jobbe med en ny modell for lærerutdanningen. Der lover hun at de fagansatte skal være inkludert.
Hva som faktisk bli skjebnen for lærerutdanninga ved Nord universitet blir bestemt ved styremøtet 26. oktober.