Bør vi innføre motivasjonsbrev for universiteter og høyere utdanning?

Det er ikke lenge til et nytt studieår starter opp igjen. I år er det over 100.000 personer som har fått tilbud om studieplass i Norge.

Om du kommer inn på drømmestudiet eller ikke er i hovedsak basert på karakterene dine.

Men flere studenter NRK har vært i kontakt med mener at motivasjonsbrev bør være en del av opptakskravet.

I alle fall til prestisjetunge studier med høye karakterkrav.

Hilde Bjørnstad Markussen fra Bodø mener det kanskje kunne vært lurt å innføre motivasjonsbrev som en del av søknadsprosessen til høyere utdanning.

Hun studerer medisin ved Universitetet i Bergen, men vurderte også siviløkonomi ved NHH.

Hun forteller at hun jobbet hardt og målrettet på grunnskolen og gikk ut med svært gode karakterer.

– Jeg hadde en følelse av at jeg måtte bruke snittet mitt, hvis ikke hadde det føltes bortkastet og jeg hadde ikke følt at jeg utnyttet potensialet mitt, sier hun.

Markussen sier det er viktig å være interessert i mennesker og føle mening i det man gjør. Likevel tror hun mange søker medisin på grunn av prestisjen, og sier det spilte en liten rolle for henne også.

Hun får støtte fra blant andre Anine Fatou Bråten, som studerer rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Du blir ikke redusert til karakterene dine

– Både pasienter og klienter frustreres over mangel på god nok hjelp. Det er en del av problemet at mange ikke er i yrkene av de rette grunner. Det er stor forskjell på noen som bryr seg om viktigheten av arbeidet, fremfor lønnen og prestisjen, sier Bråten.

Hun mener at motivasjonsbrev kan bidra til å sette situasjonen din og karaktersnittet ditt i sammenheng.

– Det er mange som av ulike og gode grunner ikke får gode nok karakterer til å komme inn på prestisjetunge studier, men som hadde vært veldig gode i yrkene, mener Bråten.

– Med motivasjonsbrev blir du ikke redusert ned til karakterene dine.

Et motivasjonsbrev er et skriv, der studenten må argumentere for sin egen motivasjon til å ta en spesiell studieretning.

Mange land og institusjoner har ordninger med intervjuer, motivasjonsbrev eller anbefalingsbrev som en del av opptaket.

På den måten kan søkere, i tillegg til eller i stedet for karakterer, vise at de er egnet og motivert for studiet de har søkt.

Slik er det i for eksempel Danmark, Storbritannia og USA. Regjeringen har også sett på muligheten for å innføre motivasjonsbrev.

Slik opererer de med motivasjonsbrev i utlandet:

Danmark:

I Danmark skilles det mellom to søkekvoter. I kvote 1 teller kun karaktersnittet på førstegangsvitemålet. I kvote 2 gjøres en helhetsvurdering av deg som søker ved noen institusjoner, som Københavns universitet.

Kriteriene varierer mellom studier, men kan være motivasjonsbrev, relevant arbeidserfaring, snitt på spesifikke fagkrav eller lignende. Søker du i kvote 2 blir du automatisk tatt opp i kvote 1.

Storbritannia:

I Storbritannia er universitetene opptatt av at du er motivert for studiet du søker på, og derfor må man skrive et motivasjonsbrev. Det gjelder alle studier, både på bachelor- og masternivå.

Motivasjonsbrevet skal i utgangspunktet handle om hvorfor man ønsker å starte på studiet man søker, og kan være avgjørende for om man kommer inn.

USA:

De fleste læresteder i USA krever et motivasjonsbrev hvor man begrunner hvorfor man søker seg til den aktuelle skolen og studieprogrammet.

Ofte ønsker lærestedene at du forteller hva som driver deg, eller om noe som har vært definerende for livet ditt. Noen ønsker også at man sier hva man ønsker å lære mer om på studiet, og setter det i en samfunnsmessig kontekst.

Kilde: NOU 2022: 17, Ansa, Across the Pond

Dette svarer departementet

En rapport fra desember kommer med forslag til en ny modell for opptak til høyere utdanning. Utvalget foreslår å innføre en såkalt opptaksprøvekvote, for folk som ikke har gode nok karakterer for å komme inn på studiet.

Det vil si at du kan ta en standardisert prøve for å kartlegge kunnskapen din. Om du eventuelt kommer inn på studiet avhenger av hvor godt du gjør det på prøven.

Forslaget er at 20 prosent av studieplassene skal fylles basert på opptaksprøven.

Utvalget har også vurdert motivasjonsbrev, men mener en slik løsning ikke er rettferdig.

– Det er vanskeligere å vurdere denne typen opptakskriterier objektivt fordi vurderingen ikke er standardisert, skriver utvalget.

I og med at rapporten er til behandling, ønsker ikke Kunnskapsdepartementet å uttale seg om motivasjonsbrev.

– Vårt mål er å ha et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk som er tilpasset fremtiden og den teknologiske utviklingen, samt ivareta rettssikkerheten til søkerne, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp).

Norsk Studentorganisasjon har levert sitt innspill til diskusjonen om ny modell for opptak. De tror motivasjonsbrev kan være en del av modellen.

Som en del av kravene

– Vi mener at hovedopptaket bør basere seg på vanlige karakterkrav, men at det også bør finnes en alternativ vei utover karaktersnitt, sier leder Oline Sæther.

For dette alternativet foreslår studentorganisasjonen å sette en karaktergrense som sikrer at søkerne har en viss kompetanse. I tillegg kan universitetene eller høgskolene stille egne krav.

Dette mener universitetene om motivasjonsbrev:

Universitetet i Bergen:

Universitetet i Bergen har ingen konkrete planer om å innføre motivasjonsbrev generelt, men fakultetet for kunst, musikk og design er i en litt annen situasjon, forteller kommunikasjonrådgiver Ole Friele.

– Opptak til dette fakultetet er basert på opptaksprøver, intervjuer og vurdering, innsendt arbeid og dokumentasjon, deriblant motivasjonsbrev, sier Friele.

NTNU:

NTNU er skeptisk til innføring av motivasjonsbrev. Vi erfarer at de aller fleste studentene er godt motiverte når de starter på NTNU. Vi er usikre på om et motivasjonsbrev vil være det mest treffsikre virkemidlet for å velge hvilke studenter som er mest motiverte for ulike studier. Kanskje er noen studenter bedre (og får mer hjelp) til å skrive slike brev enn andre.

Generelt så mener vi at nytteverdien av slike brev er liten i forhold til det administrative merarbeidet det vil gi å bruke slike brev som opptakskriterium. Alt i alt er karakterer det beste kriteriet for å tildele studieplasser for de fleste studier, sier Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU.

NMBU:

For noen fag med høye poenggrenser kan individuell vurdering være en nyttig tilleggsfaktor i opptaket for blant annet å få mer sosial variasjon blant studentene.

Den store ulempen ved motivasjonsbrev er at det er vanskelig å lage en standard og dermed vurdere det rettferdig og objektivt. Derfor var vi enige med opptaksutvalgets anbefaling om å la være å innføre en slik generell modell for opptak, sier prorektor for utdanning Elise Norberg ved NMBU.

Universitetet i Agder:

UiA er positive til at det er mulig å benytte motivasjonsbrev der det synes nyttig. Vi har et mangfold av studier, og da er det bra å kunne bruke ulike opptaksmetoder. Vi har i vår egen opptaksforskrift åpnet for å bruke opptaksprøver, intervju, faglig essay/motivasjonsbrev eller en kombinasjon av disse for 2-årige masterstudier.

En utfordring er at vi aldri helt kan vite hvem som har formulert et slikt motivasjonsbrev og de kan være vanskelig å vurdere og rangere disse. Vi er mer positive til å bruke dette på masterstudier enn på grunnstudier.

OsloMet:

– Jeg er enig i at man bør velge utdanning fordi man er interessert og opplever at man har noe å bidra med, ikke på grunn av prestisjen som ligger i studiet. Likevel det ikke sikkert at motivasjonsbrev er løsningen. En ting er at det er ressurskrevende, fordi det krever individuell vurdering av hver søker, men vel så viktig er spørsmålet om dette gir en rettferdig vurdering av søkerne.

Motivasjonsbrev vil gi fordeler til de som er flinke til å formulere seg og som har vokst opp i familier med høyere utdanning. Det er ikke nødvendigvis de beste søkerne.

Jeg er enig i at det er behov for å vurdere hvordan vi gjør opptak til høyere utdanning, og mener det er kommet mange gode forslag fra utvalget som nå har fremmet forslag til ny opptaksordning. Motivasjonsbrev er nok ikke den beste måten å sikre et rettferdig og gjennomsiktig opptak til høyere utdanning, sier Silje Fekjær, prorektor for utdanning på OsloMet.

Universitetet i Tromsø:

UiT er positiv til å prøve ut supplerende opptakskriterier til karakterer. Motivasjonsbrev, opptaksprøver og intervju er eksempler på slike. Erfaring fra andre land viser at byråer tilbyr seg å skrive motivasjonsbrev mot betaling. Det er en høyst aktuell problemstilling at kunstig intelligens (KI) kan bli brukt til å forfatte slike brev. Motivasjonsbrev bør trolig derfor kombineres med intervju og kanskje også inngå som en del av studentens læringsutbytte og progresjon.

En rekke studier som har svært høye poengkrav fordrer solid evne til å tilegne seg tung teoretisk kunnskap, men med poenggrenser på godt over 60 poeng står vi i fare for å miste studenter som har solide teoretiske forutsetninger for å gjennomføre studiet og som i tillegg vi være svært godt egnet til å tre inn i de yrkene utdanningen er ment å lede til. Noe lavere poengkrav kombinert med intervju, motivasjonsbrev eller opptaksprøve kan vise seg å gi bedre yrkesutøvere på sikt.

Universitetet i Sørøst-Norge:

USN har i liten grad brukt motivasjonsbrev for å vurdere søkere. Det er flere problemstillinger knyttet til å vurdere motivasjonsbrev, og innføringen av ChatGTP og andre AI-programmer har gjort det enda vanskeligere.

Noen få studietilbud på USN har tidligere brukt motivasjonsbrev, men går nå bort fra dette. Et eksempel er Master i Human Rights and Multiculturalism. I år benyttes det der asynkrone digitale intervjuer i stedet for motivasjonsbrev.

USN ønsker at det åpnes for dialogbasert informasjon til søkerne etter søknadsfristen i april. I dag setter praktiseringen av personvernsregelverket uheldige begrensninger for en slik dialog. En mer dialogbasert prosess kan bidra til å sikre at den enkelte gjør riktige valg, og dermed også bidra til å styrke motivasjonen.

Nord Universitet:

Nord universitet har motivasjonsbrev på noen få studier. En vurdering om dette er hensiktsmessig å bruke må gjøres individuelt for det enkelte studiet. Selv om det kan være hensiktsmessig for å sjekke at studentene har god forståelse av hva de går til, har god motivasjon m.m. så er det en del ekstra administrativt arbeid med motivasjonsbrev.

Dette må gjennomgås av faglige på fakultetsnivå og vil kunne kreve en del tid, samt studieadministrativ kunnskap/opplæring m.m. ift korrekt saksbehandling. Det må gjøres en helhetlig kost/nytte vurdering. Særlig på spesielt populære studier vil det bli mye arbeid med dette.

På mange studier er dette ikke nødvendig.

I tillegg til tidsbruken vil det kunne være utfordrende, selv med motivasjonsbrev, å klare å avdekke om studentene har den oppriktige motivasjonen som de ansvarlige for studiet håper på. Da er det mer uklart hva man oppnår.

Noen kan velge å ty til intervju, noe som selvsagt også vil være enda mer ressurskrevende å gjennomføre, sier prorektor for utdanning ved Nord Universitet, Levi Gårseth-Nesbakk.

Universitetet i Stavanger:

Bruk av motivasjonsbrev kan være et virkemiddel på å øke mangfoldet av studenter som kommer inn. Det vil si at man inkluderer de som ikke har toppkarakterer eller har tatt de «riktige» fagene på videregående, men som utviser sterk motivasjon og engasjement for studiet.

Men det vil være veldig krevende å administrere et slikt opptak, i form av store ressurser som skal vurdere innholdet i disse brevene og sikrer rettferdighet når ulike søkere skal vurderes opp mot hverandre, sier Bjørg Oftedal, prorektor for utdanning.

– For eksempel kan en institusjon som tilbyr sykepleierutdanning vurdere erfaring fra arbeid på sykehjem, motivasjonsbrev eller en fagprøve, sier Sæther.

– Mens et studie innenfor matematikk kan teste søkerne på tallforståelse og mattekunnskap.

Å kun basere seg på motivasjonsbrev mener Oline Sæther blir for usikkert.

– Det er ikke sikkert at slike brev reflektere søkernes faktiske motivasjon.

Også student Jørgen Aleksander Arnesen fra Hammerfest er skeptisk til ideen om motivasjonsbrev.

– Kan skrive usannheter

Arnesen starter fjerdeåret sitt på nanoteknologi ved NTNU til høsten.

– Jeg føler at poenggrensene gjenspeiler den faglige kvalifikasjonen til en søker ganske greit. Jeg tenker at å gå gjennom motivasjonsbrev til flere tusen søkere vil ta en god del ressurser, og kanskje ikke være særlig nyttig siden søkeren like godt kan skrive usant for å virke motivert, sier han.

Arnesen tror også det i det lange løp vil være vanskelig å fullføre et studie du ikke er motivert for.

– Det er også fint at det er lov å prøve seg, og heller bytte til noe annet hvis man skulle føle at studievalget var feil.

Synva Haugo Bryn er derimot positiv til en slik ordning. Hun starter på fjerdeåret i rettsvitenskap på Universitetet i Bergen, og mener motivasjonsbrev bør innføres som en del av søknadsprosessen til høyere utdanning.

– Det har jeg tenkt mye på, at det er mange som søker fordi de har snittet og fordi det er prestisje. Ikke fordi det er en drøm og du tenker at det er viktig for deg.

– Har man motivasjonsbrev tror jeg ikke man bare søker fordi man føler man må, men at man vil bli mer bevisst på valget sitt, sier Bryn.