Hopp til innhold

Lærerkrisa bekymrer: Tror disse grepene kan lokke flere til å bli lærere

Lærerstudent Pia Stemland forstår hvorfor mange ikke vil utdanne seg til lærer. Universitet med flere tiltak for å få flere inn i yrket.

Pia Stemland med caps, solbriller og turklær

SPENNENDE: Pia Stemland liker å jobbe med barn og synes variasjonen i læreryrket gjør det svært spennende.

Foto: Pia Stemland

– Jeg var klar over at søkertallene var lave, men ikke så lave, sier Pia Stemland.

Til høsten starter hun på fjerdeåret på lærerutdanningen ved Nord Universitet. Og Norge trenger flere som Pia.

I tillegg til lærermangel, har søkertallene til lærerutdanningene gått ned de siste årene.

Og før studiestart til høsten viser tallene fra Samordna opptak at den nedadgående trenden fortsetter:

Antall studenter som er tilbudt en plass på én av de mange grunnlærerutdanningene i Norge er 20 prosent lavere enn i fjor.

Det gjør lærerutdanningen til det utdanningsområdet som har størst prosentvis nedgang sammenlignet med i fjor. Totalt sett har antallet som får tilbud om å begynne på en lærerutdanning gått ned over 30 prosent på tre år.

Et av universitetene som rammes hardt er Nord Universitet.

Kun 8 studenter fått tilbud om plass for å bli lærer for 5.–10. trinn, mens 12 personer er tilbudt plass for 1.-7.-trinn.

Pia Stemland er ikke bare lærerstudent. Hun er også en av dem som prøver å rekruttere flere til lærerutdaningen, gjennom universitets Youtube-prosjekt «Lærervloggerne».

Stemland og flere andre tror det kan være mange årsaker til den negative utviklingen.

Unødvendig lang utdanning?

Før 2017 var lærerutdanningen fireårig. I 2017 ble kravene endret. Da måtte du ta en femåring mastergrad for å bli lærer.

I motsetning til fleste øvrige masterutdanninger, er det ingen bachelor som danner grunnlaget for å bli lærer.

Det er en femårig utdanning eller ingenting.

– Jeg mistenker at en av årsakene til det lave søkertallet er at utdanningen tar lang tid, sier Pia Stemland.

Hun får støtte fra prorektor ved Nord Universitet, Levi Gårseth-Solbakk.

Les også Færre og færre vil bli lærar: – Var det rett å gå for femårig utdanning?

Elever sitter i et klasserom med en lærer oppe ved en hvit tavle med skrift på.

Les også Lektor: – Ingen gidd å gå fem år på skule for å bli lærar

Elever og lærer i klassesituasjon på barneskole.

– Kanskje det kunne vært en tre pluss to-modell, eller liknende opplegg for å gjøre det litt mindre skummelt å måtte gå inn på fem år i en smell, seier Gårseth-Nesbakk.

Anita Karlsen er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Nordland. Hun tror ikke en bachelor er veien å gå for flere studenter.

– Jeg er kritisk til å dele opp utdanningen i en bachelor. Vi må ta vare på kvaliteten på dem som tar en slik utdanning. Å rykke tilbake 20 år høres rart ut. Et slik stunt må i alle fall være godt gjennomtenkt, mener Karlsen.

Men kan det være en idé å revurdere kravene for å komme inn på lærerutdanningen?

Forvirrende karakterkrav og samlingsbaserte studier

Tidligere måtte man ha karakteren 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningen. En ordning som skapte debatt.

I fjor ble det endret. Nå holder det med 3 i matte, dersom du samtidig har minst 40 såkalte skolepoeng.

Slik skulle flere søkere bli kvalifiserte til lærerutdanningen, ifølge regjeringen.

Men dette er det fortsatt mange som ikke forstår, forteller Levi Gårseth-Solbakk ved Nord Universitet.

– Det kan være at kravene er vanskelig å forstå. De er også blitt endret de siste årene som kan forvirre søkere, sier Gårseth-Solbakk.

Nord Universitet har nå har søkt departementet om å få etablere ei pilotordning der man lemper på inntaktskravene for å få flere inn på den tradisjonelle lærerutdanningen.

I tillegg ønsker de å teste ut en egen utdanning for 1.-10.-trinn.

Anita Karlsen i Utdanningsforbundet er ikke fremmed for å se på om det kan gjøres endringer i inntakskravene. Samtidig mener hun det blir feil å legge lista for lavt.

Anita Karlsen ser bort fra kamera

STATUS: Anita Karlsen mener læreryrkets status har mest å si for den dårlige rekrutteringen til lærerstudiet.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Vi bør forvente et visst karakterkrav for lærerstudenter. De skal tross alt undervise. Men jeg tror ikke det er karakterene som gjør at færre ønsker å bli lærere. Det handler nok først og fremst om status på yrket, sier hun.

For har læreryrket fått et dårlig rykte de siste årene?

Les også Mener Norge har et skrikende behov for folk som Frida (22)

Frida Strømme

Dårlig rykte, i alle fall i media

– Personlig synes jeg det er mange spennende sider ved å jobbe som lærer, sier Pia Stemland.

Hun har hatt flere praksisperioder som en del av studiet sitt. I tillegg jobber hun som vikar.

– Som lærer har du en unik mulighet til å påvirke elevenes fremtid og bidra positivt. Du møter masse nye mennesker, og får en hel del erfaring med å jobbe med andre mennesker.

Men Stemland opplever at yrket hun er på vei inn i fremstilles negativt i media. Anita Karlsen i Utdanningsforbundet opplever det samme.

Les også Alarmerende lærertall: – Umulig å gjøre en god jobb

Trond Are Fjordtun i klasserommet

– Det er ikke heldig at de negative sidene blir trukket frem. Det er de økonomiske innsparingene og presset på lærerne som kommer frem i lyset, ikke alt det fine som ligger i det å være lærer, sier Karlsen.

Både Stemland og Karlsen mener det kan skremme folk fra å ta lærerutdanningen.

Krevende arbeidshverdag

– Læreryrket er ikke slik det var da jeg gikk på skolen. Hele samfunnet er i endring. Arbeidsdagen er ikke like forutsigbar som den kanskje var tidligere, forteller lærerstudent Pia Stemland.

– Digitaliseringen er én ting. Som lærer må du hele tiden holde deg oppdatert. I tillegg ser vi for eksempel nå med krigen i Ukraina, at du plutselig får flyktninger i klassen. Hvordan du skal ivareta dem på best mulig måte lærer vi ikke på studiet.

Studenten forteller også dagens lærere må fungere som mye mer enn bare en som underviser.

– Du er rådgiver, sykepleier, og i det hele tatt. Men det synes jeg er spennende, sier Stemland.

Men det går en grense. Norske kommuner kutter i kraftig i skolesektoren. Det går ut over mange elever. Særlig de som trenger ekstra hjelp.

Les også Troy (9) har ikke fått hjelpen han har krav på: – Per i dag kan han ikke alfabetet

Monica Tangen og Troy

– Fokuset forsvinner fra barna, mener Stemland.

– Barn som sliter får ikke den hjelpen de trenger, og det er vi lærere som må fylle de tomrommene. Det tror jeg skremmer mange fra å velge å bli lærer.

Så hva kan løse floken?

Flere muligheter

Lærerstudent Pia Stemland spiller ballen videre til media og politikerne.

Media må slutte å skrive så negativt om lærerutdanningen. For eksempel er lønna blitt mye bedre. Nyutdannede lærere har fått en god lønn, sier hun.

– I tillegg må kommunene slutte å kutte. Det blir stadig mindre penger til lærere og skolen. Elevene blir prioritert bort.

Anita Karlsen i Utdanningsforbundet mener kamp for bedre lønn og bedre status for læreryrket er nøkkelen her. Og der spiller dagens lærere en viktig rolle.

De fleste lærerne snakker både om de gode og de utfordrende sidene med læreryrket. Vi må bare fortsatte å fremme de positive sidene med jobben vår, sier hun.

Les også 3 av 5 har kommet inn på førstevalget – disse studiene er mest populære

Bjørn Helge Nerdal jobber på SFO.