Minst 12 strandede hvaler på kort tid bekymrer: Nå tar forskere saken i egne hender

Ingen har ansvar for å registrere strandede hvaler, og sjekke hvorfor de dør. Et nytt nettverk av marinbiologer og forskere går nå sammen for å komme til bunns i mysteriet.

Spermhval på Bleik

Flere hvaler har den siste tida strandet på strendene i Andøy kommune. 21. april ble en spermhval funnet på vakre Bleik.

Foto: Alf Karlsen

– Det er store mengder informasjon som går tapt fordi ingen tar tak i problemet. Verken for å overvåke utviklingen, eller for å finne ut hvordan hvalene døde.

Marinbiolog Karoline Viberg i organisasjonen «Strandinger i Norge», er bekymret. Ingen offisielle instanser har ansvar for å registrere døde hvaler her til lands. Ingen har heller ansvar for å sjekke hvorfor de store pattedyrene dør.

I løpet av mars og april har minst 12 hvaler skylt opp på land i Nordland og Troms. Funnene strekker seg fra Tromsø i nord til Vega i sør. De 12 er de som er registrert og bekreftet av Norwegian Orca Survey i Andøy.

Det er trolig store mørketall, blant annet skriver Avisa Nordland om en hval funnet i Gildeskål på lørdag. Også Vesterålen Online har skrevet om flere strandede hvaler og sel.

Mener dødsårsak kan være utfordrende å finne

Marinbiolog og styreleder Karoline Viberg i organisasjonen "Strandinger i Norge".

Marinbiolog og styreleder i «Strandinger i Norge», Karoline Viberg.

Foto: Privat

I løpet av et år er det normalt at enkelte dyr skyldes opp på strender langs kysten, men dokumentasjonen der er mangelfulll. Det fagfolk er enige om, er at antallet strandede dyr i Nord-Norge, over så kort tid, er uvanlig.

Både forskere og eksperter er forbauset. Og å komme fram til årsaken til at dyrene dør, er ikke lett. I dag har «Strandinger i Norge» sitt første årsmøte.

– Vi ønsker å finne årsaken og utviklinga. Vi har ikke data fra tidligere. Om dødsårsaken er enkel å finne eller ikke, kommer an på hvor lenge dyrene har ligget og hvor oppløste de er.

  • Se oversikten over de 12 hvalene Norwegian Orca Survey har registrert i Nordland og Troms, i kartet under. Klikk på markørene for å lese mer:
Laster kart, vennligst vent...

Ønsker ikke mange sololøp

For flere kystkommuner er hvalen viktig. I over 30 år har hvalsafari vært en viktig del av Andøysamfunnet. Så viktig, at det nå er planer om å bygge et spektakulært opplevelsessenter til 350 millioner kroner på Andenes.

– Det å ivareta hvalen og havet er viktig for oss og folk flest. Det er viktig at man samarbeider og har god dialog, også opp mot det offentlige, sier Camilla Ilmoni i Visit Andøy.

Spermhvalene trives godt i et dyphavsområde i området, hvor de finner rikelig med mat nær bunnen. Andenes var først ute med å tilby hvalsafari i Norge.

Camilla Ilmoni

Camilla Ilmoni i Visit Andøy maner til samarbeid.

Foto: Privat
Strandet hval i Hadsel 22. april 2020.

En av flere strandede hvaler i Nordland og Troms den siste tida. Denne knølhvalen endte sine dager i fjæra i Hadsel 22. april.

Foto: Kolbjørn Hoseth Larssen

På Andøy har forskere tett samarbeid med UiO. Der har de allerede obdusert flere av hvalene som har strandet.

– Fiskeriministeren sier man bør vurdere en nasjonal plan. Da er det viktig med innspill til denne planen, og at vi ikke kjører tre-fire sololøp. Når det er snakk om store dyr, store avstander og ei vanskelig kystlinje, er det viktig med samarbeid. En nasjonal beredskapsplan vil være bra, sier Ilmoni.

Norwegian Orca Survey har drevet med hvalforskning i flere år, og har fått prøver av i alt ni av siste tids strandede hvaler, som de har sendt til UiO.

– Men det kan ta opp til to-tre uker før vi får svar på analysene, sier forskerassistent Richard Karoliussen i Norwegian Orca Survey.

Flere teorier

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) uttalte nylig til NRK at det kan være grunn til å vurdere å gjøre flere undersøkelser i saken.

– Vi vil be Havforskningsinstituttet vurdere om det skal gjennomføres slik kunnskapsinnhenting, sa fiskeriminister Ingebrigtsen.

I mellomtiden, har altså nye fagfolk brettet opp ermene.

– Vi er ei blanding av havinteresserte folk. En del marinbiologer og veterinærer, som danner fagpanelet i organisasjonen, og en god del frivillige. I dag skal vi finne ut hvordan vi skal organisere oss, sier Karoline Viberg.

En organisasjon med fagfolk fra flere disipliner gir også flere forskjellige teorier om hvorfor så mange hvaler strander nå.

– Det er teorier rundt alt fra plastforurensing, til miljøgifter og til støy i havet. Det vil være vanskelig å slå noe fast før man eventuelt har undersøkt dyrene.

– Håper på folkeforskning

Det finnes en nasjonal plan for håndtering av hval, utarbeidet av Fiskeridirektoratet. Det er de som er øverste ansvarlige for alle hendelser med hval – men da levende hval som har gått fast i garn, merder eller lignende.

Men det finnes altså ikke, så vidt NRK erfarer, en plan for å samle prøver til forskning om hvaler og deres liv i havet. Det er det flere som etterlyser.

Organisasjonen «Strandinger i Norge» vil nå opprette en database hvor man kan samle alle strandinger i Norge.

– Det er mange som vil hjelpe og lære. Vi håper dette kan være en ressurs, og en del av en folkeforskning. At det kan gi folk et forhold til kystlinja. På nettsida kan man registrere stranding og melde seg som frivillig, sier Karoline Viberg til NRK.

Marinbiologen sier man ønsker at nettsiden kan gjøre det mulig for at de som befinner seg nærmest et strandet dyr, kan dra til stedet, ta bilder og undersøke hvalen.

Og dersom det er tilfelle, hjelpe dyret ut i havet igjen skulle det fortsatt være i live.