Ingen plan for døde hvaler: – Viktig kunnskap går tapt, sier forsker

På kort tid har minst sju døde hvaler strandet i Nord-Norge, uten at noen vet hvorfor. Ingen har plikt til å samle informasjon til forskning.

Strandet hval i Hadsel 22. april 2020.

Idag ble nok en hval funnet død i Vesterålen. Denne knølhvalen er observert utenfor Hadsel. Den er nummer fire i rekka på kun tre uker.

Foto: Kolbjørn Hoseth Larsen

På kun tre uker har forskere registrert fem døde hvaler langs Lofoten og Vesterålen. Ytterligere to døde hvaler er registrert i Troms.

– Det største problemet er ofte lukta, sier rådmann i Flakstad kommune, Erling Sandnes.

Nylig strandet en hval i fjæresteinene der. Det er kommunen sitt ansvar å håndtere døde hvaler.

Men Flakstad har ingen konkret handlingsplan.

Likevel:

– Man kan jo ikke ha en håndteringsplan for alle hendelser som kan skje. Vi har likevel en plan i hodet for hva vi gjør med strandede hvaler, selv om det ikke er en konkret håndteringsplan, sier rådmannen.

De tar det ad hoc, og finner det de mener er de beste løsningene der og da.

Spermhval ved Andenes

Når hvaler dør, synker de fleste til bunns. Men hvis strømmene går en viss vei, kan de dra hvalene opp på land. Det skjedde nylig på Andøya helt nord i Nordland.

Foto: Camilla Ilmoni

Det finnes en plan – men ikke for forskningen

Det finnes for øvrig en nasjonal plan for håndtering av hval, utarbeidet av Fiskeridirektoratet.

Det er de som er øverste ansvarlige for alle hendelser med hval – men da levende hval som har gått fast i garn, merder eller lignende.

I denne planen står det hvordan hvalen skal håndteres rent fysisk.

Men det finnes altså ikke, så vidt NRK erfarer, en plan for å samle prøver til forskning om hvaler og deres liv i havet. Det er det flere som etterlyser.

Det er kommunens ansvar å håndtere døde hvaler. Fylkesmannen kan bistå med rådgivning derom det er aktuelt.

De tre hvalene som nylig strandet på Andøya blir håndtert slik:

Den ene er gravd ned i en stor grop på stranda. Den andre skal dras ut i havet med båt. Den siste ligger i et steinete og ulendt terreng, så den blir trolig liggende.

Videoen viser den siste av spermhvalene som er funnet i Vesterålen. Hvalen er over 12 meter lang.

Forsker: – Viktig forskning kan gå tapt

Hvalforsker Eve Jourdain er en av dem som etterlyser rutiner for håndtering av strandet hval til forskning.

Hun mener viktig informasjon om hvaler og livet i havet går tapt når det ikke er rutiner for innsamling av prøver.

Eve Jourdain

Hvalforsker Eve Jourdain er grunnlegger av den ideelle organisasjonen Norwegian Orca Survey, som i flere år har studert blant annet spekkhoggere utenfor Vesterålen. Hun har tatt prøver av de tre døde hvalene på Andøya.

Foto: Norwegian Orca Survey

– Hvalene er en gullgruve av informasjon, og jeg tror de fleste land vil samle så mye de kan. Men det ser ikke ut til at Norge har dette på plass. Her kan alle som finner en hval gjøre nesten hva enn de vil med den. Det finnes ingen plan, sier hun.

Nettopp fordi det ikke finnes noen plan, har hun selv grunnlagt den ideelle organisasjonen Norwegian Orca Survey, som i flere år har studert blant annet spekkhoggere utenfor Vesterålen.

De gjør dette frivillig. Det finnes likevel et samarbeid her:

Norwegian Orca Survey har et samarbeid med Universitetet i Oslo. Forskningen er finansiert av av Klima- og miljødepartementet, og er også i samarbeid med NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet). Formålet er å måle og forstå forurensnings-belastningen i dyrene, av både nye og gamle miljøgifter.

WWF etterlyser plan fra Regjeringen

Også Verdens naturfond (WWF) etterlyser bedre håndtering av hvalene i forskningsøyemed.

– Det virker som ingen har et overordnet ansvar for å undersøke hvorfor hvaler dør i Norge i dag. Det er viktig å få på plass et system for dette. Spesielt ved uvanlige høye antall eller ved mistanke om at menneskelig påvirkning står bak, sier seniorrådgiver Fredrik Myhre.

Myhre sier at jo mer vi vet om havet, jo bedre kan vi drive med menneskelig aktivitet samtidig som vi tar hensyn til dets dyreliv.

Fredrik Myhre, WWF

– Det er en grunn til å være bekymret hvis det er flere døde hvaler enn normalt. Vi trenger et system som kan undersøke hval som strander, sier seniorrådgiver i WWF, Fredrik Myhre.

Foto: Monica Larsen

– I Norge har vi ikke det vi kaller flerbestandsmodeller. Vi har liten kunnskap om hvordan de ulike artene påvirker hverandre og sine leveområder, og hvordan vi mennesker påvirker naturen.

Han etterlyser initiativ fra Regjeringen med en handlingsplan for forskning av hvorfor sjøpattedyr dør og hvordan de påvirkes av faktorer i leveområdene sine.

Regionsdirektør i Fiskeridirektoratet i Nordland, Janne Andersen, bekrefter at det ikke finnes en plan for innsamling av informasjon ved funn av døde hvaler.

Men hun er enig i at det trengs:

– En forskningsplan for døde sjøpattedyr ville vært svært nyttig, sier hun.

Det er ingen plikt til å undersøke døde hvaler i dag.

Regiondirektør i Fiskeridirektoratet region Nordland, Janne Andersen

Regiondirektør i Fiskeridirektoratet region Nordland, Janne Andersen.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Oppdatering 24.04: NRK la til at UiO har et samarbeid med Norwegian Orca Survey. Det kom ikke frem i den opprinnelige artikkelen.