«Mannen kommer gående mot nord. Han bærer en sekk, den første sekk, den inneholder niste og noen redskaper.»
I år er det 100 år siden disse ordene fra Knut Hamsuns litteraturpris-vinnende roman Markens grøde ble publisert for første gang.
Britt Andersen, professor i allmenn litteraturvitenskap, NTNU.
Foto: NTNU– Noe av populariteten, og det geniale med denne boken, er at den er en robinsonade. Den handler om å komme til et nytt sted, greie seg selv og bygge opp noe fra grunnen av, uavhengig av alt og alle. Det har mennesket vært fascinert av gjennom alle tider, forteller professor i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU Britt Andersen.
Hun er blant dem som mener Hamsun er vår største romanforfatter, og peker på språket og måten han konstruerer plottene på.
Gikk tom for bøker
Boken trykkes stadig opp i nye opplag, og at den 100 år gamle boken fremdeles er populær fikk Hamsunssenteret i Hamarøy tidlig merke da sommersesongen startet for fullt. De ble tatt på sengen av etterspørselen.
– Vi gikk tom for bøker tidlig på sommeren og var uten bøker i tre uker. Samme dagen vi fikk inn nye bøker ble halvparten kjøpt allerede første dagen. Det er ikke hverdagskost at vi selger så mange bøker her ute, forteller produsent Anita Overelv ved Hamsunssenteret på Hamarøy i Nordland.
- Les også: Lesetips til sommerferien
Til tross for at hyllene stod tomme tre uker i høysesongen, har Hamsunssenteret allerede solgt 106 eksemplarer av boken så langt i år. I fjor solgte de bare 60. De markerer 100-årsjubileet for Markens grøde med både egne og omreisende utstillinger.
Foto: Johannes Ødegård / NRK– Naturbølleri
Både Knut Hamsun og Markens grøde er kontroversielle. Hamsun var tyskvennlig frem mot andre verdenskrig, og støttet den tyske okkupasjonen av Norge. Spesielt Markens Grøde har i ettertid blitt hevdet å fremme nazistiske ideer.
– Den fikk nobelprisen i litteratur, men det var ganske omdiskutert, og en av medlemmene i nobelkomiteen kalte boka for naturbølleri. Naturbølleri henspiller da på dette vitalistiske, dyrkelsen av den sterke mannen, styrke, maskulinitet, virilitet og så videre. I senere tid så førte mange av disse tankene i vitalismen over i nazisme, men den førte også til gymnastikk, styrkeøvelser og fokus på det sterke og sunne idealet. Og det er jo et ideale på godt og gale, som vi har skjønt i ettertiden, forteller Andersen.
- Les også: Hamsuns fire dødssynder
Også Even Arntsen, Hamsun-viter ved Universitet i Tromsø trekker frem vitalismen, men mener også mye av tematikken i Markens grøde står i sterk kontrast til nazismen.
– Boken blir også sett på som sivilisasjonskritisk, at naturen blir stående igjen mens teknologien går frem. Nazismen var en ideologi hvor teknologien og maskineriet hadde en sterk forankring. I tillegg er det der en stor forakt for svakhet, mens det i Markens grøde er en stor forståelse for svakhet, jamfør Inger i boken, påpeker Arntsen.
