Mener de har løsningen på miljøvennlig laksemat – fikk blankt nei av regjeringen

«Hurdalsplattformen» bruker ordet bærekraftig 29 ganger.

Oppdrettsnæringa går også en bærekraftig fremtid i møte:

Laksen skal nemlig spise bærekraftig mat innen 2030.

Oppdrettsselskapet Nova Sea tenkte dette var ypperlige nyheter.

De hadde nemlig inne en søknad om å få lov til å prøve ut laksefôr laget av larver i storskala.

– Dette kunne blitt starten på en ny og spennende næring i nord med solid bærekraftig sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser i regionen, redusert matsvinn og redusert CO2-avtrykk på våre fôrråvarer, sier Tom Eirik Aasjord i Nova Sea.

Slik blir det ikke:

• Regjeringen sier blankt nei til å gi forskningstillatelser.
• Nova Sea er ikke villig til å ta risikoen ved å gjøre det på allerede etablerte anlegg.

Hvorfor?

• LES OGSÅ: Hvordan gikk det egentlig etter at regjeringen innførte grunnrenteskatt på oppdrettsnæringa?

To brødre med en idé

Det har gått fire år siden Nova Sea søkte om å få lov til å teste ut larvemat til laksen i et storskala forskningsprosjekt.

Men historien begynner enda tidligere.

Det var nemlig brødrene Ole og Asbjørn Torrissen som begynte å drømme om larver.

Ved å la larver spise avfallsstoffer fra laksen, og deretter la laksen spise larvene, mener de det er mulig å skape såkalt sirkulær bioøkonomi.

– Det har vært spennende og gøy. Men det gikk ikke akkurat slik vi hadde håpet, sier Ole Torrissen til NRK etter at avslaget er et faktum.

Nova Sea sto for selve søknaden, men de to brødrene ville få en viktig rolle om larvefabrikken til 5–600 millioner kroner i Meløy ble et faktum.

– Hva tenker du om at dere får et avslag?

– For oss er det i utgangspunktet ufattelig at vi ikke fikk denne tillatelsen. Det forstår jeg ikke, rett og slett, svarer Ole.

Han henviser til Hurdalsplattformen og fortsetter:

– De skal ha bærekraftig fôr til oppdrettsnæringen innen 2030, det er ikke mange år til. Sier de nei til forskning, kan de ikke forvente at folk skal utvikle det innen 2030.

– Null politisk vilje

Søknaden fra Nova Sea var først innom Fiskeridirektoratet, som avslo i april 2022. Denne avgjørelsen ble påklagd til Nærings- og fiskeridepartementet.

– Vi trodde vi skulle få medhold i klagen vår, siden det vi søker om etter vårt syn er akkurat det myndighetene etterspør, sier Tom Eirik Aasjord, administrerende direktør i Nova Sea.

Aasjord argumenterer for at laksefor tradisjonelt avgir store økologiske fotavtrykk, og at det er viktig å finne alternativer.

Akkurat som regjeringen peker på i Hurdalsplattformen.

– Her kunne man utnyttet matsvinn fra ulike deler av samfunnet til å produsere soldatfluelarver som igjen gir protein i vårt laksefôr.

– Hva tenker dere om at departementet sier nei til et prosjekt som tar sikte på å skape sirkulær bioøkonomi?

– Politikerne flagger stadig sine ambisjoner for at vi skal utvikle nytt fôr innen oppdrettsnæringa og at sirkulær bioøkonomi er viktig for både oss, miljøet og samfunnet. Satsingen går igjen i festtale etter festtale, svarer Aasjord og legger til:

– Men det er tydeligvis null politisk vilje til å gjennomføre denne satsingen, når alt kommer til alt.

Hvorfor tar de ikke risikoen selv?

Konsesjoner for lakseoppdrett er dyre greier.

En eventuell godkjenning av dette som forskning, i storskala, ville gitt Nova Sea en økning tilsvarende fire konsesjoner.

– Hva er grunnen til at dere vil gjøre dette som forskning, og ikke på allerede etablerte oppdrettsanlegg?

– Det ligger jo vesentlig risiko i å teste dette i en så stor skala som dette. Regjeringen har som mål at innen 2030 skal alt fôr innen oppdrett være bærekraftig. Da må vi også teste på stor fisk, i store anlegg og med høy andel av soldatflue i fôret, svarer Aasjord.

– Vi mener at det er for å teste nye konsepter som dette at forskningstillatelser finnes, svarer Tom Eirik Aasjord.

Næringen må ta ansvar selv

Nærings- og fiskeridepartementet er ikke enig i at forskningstillatelsene er tiltenkt prosjekter som dette.

– Avgjørelsen er basert på vurderinger som konkluderte med at prosjektet ligger utenfor formålet med ordningen for forskningstillatelser, sier statssekretær Kristina Hansen til NRK.

– Vi sier på ingen måte at dette prosjektet ikke er viktig. Departementets beslutning reflekterer verken en mangel på anerkjennelse av viktigheten til prosjektet eller uenighet med målet om å fremme sirkulær bioøkonomi.

På spørsmål om hvorfor det har tatt så lang tid å få på plass en avgjørelse svarer Hansen at det er beklagelig.

– Departementet har hatt et stort etterslep i behandlingen av denne typen klagesaker. Men vi har prioritert dem høyt de siste årene, og er nå i ferd med å redusere etterslepet betraktelig.

– Hvordan skal regjeringen få gjennomført målet om fôr fra bærekraftige kilder innen 2030 om dere sier nei til forskning på dette i storskala?

– Vi ser på næringen selv som en nøkkelspiller i å drive frem prosjekter de anser som lønnsomme og bærekraftige, inkludert innenfor utvikling av bærekraftig fôr, svarer Hansen.

– Vi har et bredt spekter av virkemidler for å støtte utviklingsprosjekter, inkludert tilskudds- og låneordninger gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Disse virkemidlene, sammen med det nylig innførte samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, utgjør en helhetlig strategi for å møte målet at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene.