Ole Torrissen (70) flyttet hjem til mor på Halsa i Meløy for å bli gründer med larver

Hopp til innhold

Ole Torrissen har nylig fylt 70 år, men det er ikke snakk om noen pensjonisttilværelse for biologen, forskeren – og nå gründeren.

For ett års tid siden flyttet han tilbake til barndomshjemmet sitt på Halsa i Meløy kommune, hvor mor Marie Torrissen (95) tok imot sin hjemvendte sønn.

Nå feirer han og lillebror Asbjørn Torrisen (66) ett år som gründere sammen.

– Noe må man jo henge fingrene i. Alder er i utgangspunktet bare et tall. Jeg føler meg ikke som pensjonist, og synes det er gøy å jobbe med nye ting. Jeg er kanskje litt smågal, sier Ole.

– Sløsing med ressurser

Hvis brødrene får det som de vil, kan de skape en sirkulær produksjon av dyrefôr.

Det vil si at alle ressurser utnyttes og produktet de skaper kan brukes om igjen – omtrent på samme måte som fornybar energi.

Torrisen-brødrene ønsker å bruke slam fra oppdrettsanleggene som fôr til larvene sine.

– I området her har vi mange settefiskanlegg som produserer tonnevis med næringsrikt slam. Dette er det ideelle fôret til larvene, sier Ole.

Deretter skal larvene igjen bli mat til fiskene i de samme oppdrettsanleggene. Slik vil alle ledd i næringskjeden benyttes.

– I dag går avfallet på søppeldynga, og det er sløsing med ressurser.

Dersom de lykkes, kan det få ned import av soya og styrke lokalt næringsliv.

Det vil si – hvis regelverket endrer seg.

For det er et problem som vi skal komme tilbake til.

Slik produserer de larver

De har importert sorte soldatfluer, som er godkjente som insekter til dyrefôr.
Fluene legger egg som hentes ut gjennom en liten åpning i nettingen.
Eggene, som legges i en pappbit eller andre gjenstander, legges oppå en rist.
Etterhvert klekkes eggene, og små larver ramler ned i en liten boks med dyrefôr.
Larvene begynner å spise, og vokser.
Etterhvert som de vokser, flyttes de over til større bokser.
Til slutt ender de i store, blå kar. Hvert kar gir 20 kilo larver.
De planlegger to trailerlass med disse karene i løpet av 2020.
Med larvene kan de lage proteinhydrolysat (mel), larveolje, kitin, kitosan og glucosamine, tørkede larver som fôr til selskapsdyr, agn til sportsfiskere, gjødsel til stueplanter og hage.

Hjem til mor i nord

I august 2019 kom de første larvene til Åmøya hvor de har tatt i bruk et gammelt fiskemottak som produksjonsanlegg. Målet er å produsere 3000 tonn i året.

Hele dette kravlende prosjektet var opprinnelig Ole sin idé og lillebror Asbjørn var ikke vanskelig å be. Han er daglig leder og tar seg av driften, mens Ole er det faglige alibiet.

Ole har jobbet på Havforskningsinstituttet siden 1970 og Asbjørn er en kjent mann i det lokale næringslivet i Meløy, spesielt innen fiskeri.

For å realisere gründerdrømmen har Ole nå flyttet inn på rommet han har bodd i de siste femti årene han har vært på besøk.

Og mor Marie?

– Hun løper rundt som en 50-åring. Hun er oppe hver morgen og lager frokost og når jeg kommer hjem fra jobb, har hun middagen klar. Jeg har jo litt dårlig samvittighet, ler han.

Ole skulle egentlig bo i seilbåten sin, men da den endte på havets grunn etter et mislykket motor-bytte, ble det moders trygge f(h)avn i stedet.

– Jeg holder på så lenge jeg synes det er gøy og så lenge helsa holder. Jeg er dårlig på rutinearbeid, sier han.

Bedriften har de døpt Ecoprot.

Et alternativ til soya

Ifølge tall fra Framtiden i våre hender, importerte Norge omtrent 869 000 tonn soya i 2019. Mesteparten kom fra Brasil.

Det er et problem, mener organisasjonen.

I artikkelen som er lenket til over her, skriver de at det krevde over 219 000 hektar med land for å dyrke denne soyaen.

Det tilsvarer nesten elleve tusen brasilianske småbruk.

Videre skriver de at problemet med soyaen er hva den gjør med lokalbefolkningen og naturen i Brasil.

Soyaindustrien er en viktig årsak til avskoging og forurensing av vann (ekstern lenke).

Framtiden i våre hender vil erstatte soya i fôret med mer bærekraftige proteinkilder – som for eksempel insekter.

Hindres av regelverket

Men foreløpig må larvene på Åmøya spise vanlig dyrefôr.

Det er nemlig ikke lov å bruke gjødsel, slam, og matavfall som fôr til insekter. De kan i all hovedsak bare spise vegetabilske produkter.

Det skriver Mattilsynet på sine nettsider.

Men, ifølge biolog og forsker Ole Torrissen, fungerer larvene som et renseanlegg.

Det er altså ikke farlig for andre dyr å spise larvene etter at de har mesket seg i slam.

– Bare se ut på åkeren. Der kommer insektene med én gang kua har gjort fra seg, legger egg i det, og fugler og andre dyr spiser larvene som kommer fram, sier han.

Trenger flere vitenskapelige bevis

– Oppdrett av insekter til bruk som mat og fôr er relativt nytt i Europa. Ved å følge regelverket sikres trygg mat. Nå mangler det vitenskapelig dokumentasjon.

Det skriver landbruks- og matminister Olaug Bollestad i et svar til stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp).

Mossleth stilte nemlig spørsmål om larver til fôrproduksjon allerede i desember.

Les spørsmålet og svaret fra Bollestad her.

– Det er supert at vi har nye bedrifter som vil satse på denne typen gjenbruk. Men regelverket er ikke på plass. Jeg tror forskningsmiljøet i nord må bevise at larver kan omdanne slam til protein på en ufarlig måte, skriver Mossleth til NRK.

Landbruksminister Bollestad svarer at hun er enig i at sirkulær produksjon av fôr er en god idé, men viser til EU-regelverket som Mattilsynet følger.

– Det er likevel en åpning i regelverket som sier at listen kan endres dersom det tas hensyn til tilgjengelige vitenskapelige data, skriver Bollestad.

Med andre ord: dersom brødrene finner nok forskning å vise til, kan det bli en mulighet for at regelverket endres slik at larvene kan leve på slam.

Seniorrådgiver i seksjon sjømat i Mattilsynet, Ann-Cecilie Hansen, viser til samme regelverk.

– For å endre regelverket, må det først skaffes kunnskap om hvordan ulike fôrsubstrater kan påvirke folkehelse, dyrehelse og miljø. Deretter må kunnskapen legges til grunn for risikovurdering. Hvis det så vurderes som trygt, kan det brukes, skriver hun i en e-post til NRK.

I gang med forskningsprosjekt

66- og 70-åringen ligger ikke på latsia, og er allerede i gang med forskningen.

Mabit har bevilget 700.000 kroner til prosjektet deres som koster 1,3 millioner.

Mabit er et næringsrettet FoU-program (Forsknings- og utviklingsarbeid) innen marin bioteknologi i Nord-Norge.

Ecoprot er prosjektleder. De har med seg Havforskningsinstituttet, Nord Universitet og Nordland Akva på laget. De regner med å fullføre forskningsprosjektet i løpet av 2020.

– Vi skulle helst sett at regelverket ble endret i går, men realistisk sett vil det ta to til fem år, antar Ole Torrissen.

– Hindrer regelverket deres produksjon nå?

– Nei, men det gjør den ikke så bærekraftig som den kunne vært. Nå må vi gi fôr som kunne vært gitt til andre dyr for å mate larvene våre.

Dersom ikke regelverket endres, blir ikke larveproduksjonen like bærekraftig.

– Hvis vi skal produsere 3000 tonn larver i året, må vi stille spørsmål om hvor bærekraftig det kan være hvis vi gir vanlig dyrefôr til larvene, sier Ole.

De satser likevel på at regelverket endres til deres fordel, og fortsetter med produksjonen.