Kritiserer Kjerkols valg av advokat i fuskesaken: – Svekker tilliten til hele prosessen

Fusket helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) da hun sammen med en medstudent leverte sin masteroppgave i helseledelse i 2021?

Det er en av sakene som klagenemnda ved Nord universitet skal behandle når de møtes i Bodø førstkommende onsdag.

Kjerkol har tidligere uttalt til NRK at hun vil offentliggjøre konklusjonen fra Nord universitet når den er klar.

Tirsdag ble det kjent at Kjerkol hadde hyret inn partner i Advokatfirmaet Føyen, Marianne Klausen, for å bistå henne juridisk.

TV 2 omtalte nyheten først.

– Vi står overfor en såpass spesiell situasjon at det er naturlig for Kjerkol og hennes medforfatter å søke juridisk bistand, uttalte Klausen til TV 2.

NRK har spurt hvorfor Klausen mener saken er såpass spesiell.

– Nord universitet har valgt å gjennomgå masteroppgaven på nytt, nærmere tre år etter at den ble plagiatsjekket og godkjent, forsvart muntlig og underlagt sensur. Som tidligere leder av Felles klagenemnd og praktiserende advokat har ikke jeg sett en tilsvarende sak.

Men Kjerkols valg av advokat vekker oppsikt i juridiske miljøer.

Felte student for selv-plagiering

– Jeg syns det er problematisk fordi det pågår saker i rettssystemet hvor Klausen, da hun var leder for Felles klagenemnda, har dømt studenter.

Det sier jusprofessor Tarjei Bekkedal ved Universitetet i Oslo.

Han fremmet kritikken mot Klausen først i Khrono.

Felles klagenemnd er en nasjonal statlig nemnd.

Det er hit studenter kan klage dersom de har fått annullert eksamen, innleveringer, arbeidskrav eller lignende hos sin utdanningsinstitusjon.

Nemnda behandler også klager på utestenging eller bortvisning.

Klausen var leder for Felles klagenemnd da de behandlet – og avviste klagen – fra en student som var anklaget for å ha plagiert sin egen besvarelse.

Studenten ble utestengt i to semester.

– Da framstår det problematisk at Klausen, i en sak som er ganske politisk, nå skal forsøke å få en statsråd frifunnet, fortsetter Bekkedal.

NRK har forelagt Klausen kritikken fra Bakkedal, men skriver i en e-post at hun ikke har noen kommentar til saken.

Mener advokaten blander rollene

Den nevnte studenten ble etter hvert frikjent for plagiering i Borgarting lagmannsrett.

Men i januar ble det klart at siste ord ikke var sagt i saken.

Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister, Sandra Borch (Sp), anket dommen fra lagmannsretten til Høyesterett.

Borch valgte i ettertid å trekke seg fra stillingen etter å ha fått annullert sin mastergrad etter nettopp å ha fusket.

Denne saken skal Høyesterett behandle i midten av september, og er sånn sett ikke avsluttet.

Det er ett av problemene jusprofessor Bekkedal peker på.

– Men Klausen har jo ikke lenger en rolle i Felles klagenemnd?

– Nei, men så lenge sakene til felles klagenemnd verserer for domstolene, vil Klausen ha en rolle der som tidligere leder. Det er det ene problemet, sier han.

– Svekker tilliten til hele prosessen

Bekkedal fortsetter:

– Det andre problemet er at det kan framstå litt som at Klausen, når hun er advokat for Kjerkol, støtter seg på sin rolle som leder av klagenemnda.

– Det kan framstå litt som at Klausen sier at hun har ført en streng praksis i de andre sakene, men i denne saken ville hun ha landet på frifinnelse dersom hun fortsatt var leder av nemnda. Da blander man rollene.

– Men sier Klausen egentlig det?

– Hun sa i hvert fall til TV 2 at hun så på dette som et spesielt tilfelle, og at dette ikke hadde vært oppe i nemndas tidligere praksis. Jeg syns det svekker tilliten til hele prosessen at Kjerkol bruker en advokat som også har vært leder i det forvaltningsorganet som avgjør disse sakene. Det er noe med at hun trekker på den autoriteten som hun har som tidligere leder. Og det er problematisk når praksisen til klagenemnda også er oppe for domstolene.

– Burde Klausen takket nei til oppdraget?

– Jeg syns det. Det er overraskende at Klausen takker ja. Det har ikke noe med advokatetiske normer å gjøre, det har med hennes tidligere rolle å gjøre. Den er ikke helt avsluttet.

– I utgangspunktet ikke et advokatetisk problem

Ifølge leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, oppstår det i utgangspunktet ikke et advokatetisk problem når en advokat som tidligere har hatt verv som medlem eller leder av et klageorgan, påtar seg å bistå en part i en sak for det samme klageorganet etter at vervet har opphørt.

– Jeg har inntrykk av at en del av dem som er kritiske i denne saken, ikke skiller godt nok mellom advokat og klient, sier den mangeårige advokaten til NRK.

Wessel-Aas presiserer at han kommenterer det rent advokatetiske ved saken. Han mener mye av kritikken egentlig bunner i at man er ikke er enig i hvordan klienten har valgt å håndtere sin sak.

– Det er sentralt i en rettsstat, og i advokatetikken, at man ikke identifiserer advokaten med sin klient og klientens handlinger.

– Hva som er «lurt» eller «klokt» er en annen diskusjon, som jeg ikke ser noen grunn til å delta i, avslutter Wessel-Aas.