Hopp til innhold

Kjerkol vil offentliggjøre konklusjonen til Nord universitet

– De som venter på at vi skal si noe om det, kan allerede nå forberede seg på å bli skuffet, sier Nord-rektoren. Kjerkol selv sier hun vil offentliggjøre konklusjonen.

Ingvild Kjerkol

HAR INNRØMMET FEIL: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) innrømmer at hun har gjort en feil i sin masteroppgave, men står på at funnene i oppgaven er hennes egne.

Foto: Morten Andersen

Det er en sak mellom studenten og oss. Hvis det skal ut er det studenten som må slippe det, sier Nord-rektor Hanne Elenora Solheim Hansen til NRK.

Rektoren mener dette også var tilfellet ved Sandra Borch sin sak. Altså at hun selv gikk ut med det.

Kjerkol vil offentliggjøre master-dom

Nord universitet, som mottok Kjerkols masteroppgave i 2021, jobber med å undersøke tekstlikhetene etter flere plagiatanklager.

Selv om universitetet ikke vil offentliggjøre sin konklusjon, sier Kjerkol til NRK at hun vil offentliggjøre konklusjonen.

– Det vil være naturlig at Nord universitets konklusjon gjøres offentlig, for min del, uttaler helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til NRK.

77 eksempler på tekstlikheter

Det er funnet over 77 eksempler på tekstlikheter i helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols masteroppgave.

Men når konklusjonen til Nord universitet er klar, vil den altså ikke bli gjort offentlig.

Dette kommer frem i en fersk kronikk som Nord-rektoren har skrevet sammen med dekan Elisabet Ljunggren på fakultetet for samfunnsvitenskap:

Med tittelen «Nei, Nord universitet skal ikke avgjøre om statsråden har tillit» kommenterer de mediedebatten i kjølvannet av påstandene om plagiat i masteroppgaven til Ingvild Kjerkol og en medstudent.

Les også Se omfanget av tekstlikheter i Kjerkols masteroppgave

Kjerkol

– Det har versert påstander om at Nord universitet skal avgjøre Kjerkols skjebne som statsråd. Det hevdes at statsministeren har overlatt til Nord universitet å vurdere om Kjerkol har tillit, og mange synes å vente spent på hva universitetet skal konkludere med. Men slik er det selvsagt ikke, åpner kronikkforfattere.

Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet

– I denne situasjonen er Ingvild Kjerkol en student hos oss, og hun har en rettssikkerhet som vi skal verne godt om, sier rektor Hanne Solheim Hansen.

Foto: Nord universitet

Nord universitet skal på ingen måte vurdere om Kjerkol kan fortsette som statsråd, slår de fast.

Mange vil bli skuffet

De som venter på at vi skal si noe om det, kan altså allerede nå forberede seg på å bli skuffet, ifølge kronikkforfatterene.

Nord universitet kommer heller ikke til å si noe om det er fusk i den aktuelle oppgaven. Tvert imot. Hos Nord universitet er dette en studentsak, skriver Solheim og Ljunggren.

De understreker at denne saken vil forbli unntatt offentlighet, i tråd med personvernreglene og forvaltningslovgivningen.

Nord har derfor kun anledning til å informere de berørte i saken. Det inkluderer verken media eller statsministeren.

•	Dekan Elisabet Ljunggren, fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet

Dekan Elisabet Ljunggren ved fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet.

Foto: Roger Grostad / Nord universitet

Hvorfor går dere ut med dette i en kronikk?

Vi kunne sikkert ha valgt andre former, men det var for å få en sammenhengende tekst og ikke bare fakta, sier rektoren til NRK.

Les også Etterlyser felles fuskeregler: – Loven må definere forskjellen på fusk og slurv

FUSK ELLER SLURV? NSO-leder Oline Sæther sier det kan være vanskelig å sette seg inn i regler for fusk - spesielt siden definisjonen varierer.

Var Nord universitet klar over omfanget av tekstlikhet da oppgaven først ble vurdert av universitetet?

Nå er vi langt inn i saken, og det kommer jeg ikke til å kommentere. Vi har nedsatt en sakkyndig gruppe, oppnevnt sensorer, og det er de som skal jobbe med den saken nå, sier Hansen.

Og legger til:

– Nå er det slik at saken er til behandling, og så kjører vi den prosessen som vi har fortalt om tidligere. Dette ligger veldig godt beskrevet på nettsidene. Og så går den sin gang.

Tar saken alvorlig

Solheim og Ljunggren påpeker at tekstlikhet ikke nødvendigvis er fusk.

Det er opprettet en komité med en intern og en ekstern fagperson med relevant kompetanse, som ikke tidligere har vært i befatning med oppgaven.

Les også Student ved universitetet til Kjerkol: – Ho bør gå av

Journalistikkstudent Linn Merethe Ophaug med langt blont hår og pannelugg, ikledd mørke klær.

Når Kjerkol får vedtaket nemnda har gjort har hun rett til å klage til en felles nasjonal klagenemnd. Hun vil også få anledning til å forklare seg.

Derfor skriver kronikkforfatterene at saksbehandlingen også kan ta tid.

Nord universitet Levanger

Det er her ved avdelingen i Levanger at Ingvild Kjerkol var student og leverte inn mastergraden sin.

Foto: Marit Langseth / NRK

Når en og annen professor uttaler seg i media om at de ikke har hørt om Nemnda for studentsaker, må det skyldes at de er uopplyste, skriver Nord-lederne.

Alle norske universiteter skal ha et slikt organ. Det er et krav i Universitets- og høgskoleloven.

Professor reagerer

UiB-professor Gisle Selnes reagerer på at Nord-rektor Hanne Solheim Hansen i kronikken henviser til et utsagn han ga til VG 30. januar.

Her skriver hun og Ljunggren følgende:

Når en og annen professor uttaler seg i media om at de ikke har hørt om Nemnda for studentsaker, må det skyldes at de er uopplyste . Alle norske universiteter skal ha et slikt organ. Det er et krav i Universitets- og høgskoleloven.

Rektor Hanne Solheim Hansen Elisabet Ljunggren, Nord univers Rektor ved Nord universitet og dekan for fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet

Her er sitatet i VG som Nord-lederne lenker opp til:

– Hittil har de brukt tre dager på å finne ut om saken skal opp i Nemnda for studentsaker. Jeg har aldri hørt om noe lignende før, og likevel påstås det at Kjerkol behandles som en vanlig student.

Gisle Selnes Professor, allmenn litteraturvitenskap

At dette sitatet har blitt til at Selnes ikke skulle ha hørt om Nemnda for studentsaker, reagerer han på.

Det er tydelig at hun bevisst har feiltolket det jeg har sagt. Selvsagt vet jeg at det finnes nemnder på studiesaker ved alle norske universitet. Det jeg påpekte, var at her virket det som om man brukte veldig lang tid på å avgjøre om saken skulle videresendes til Nemnda for studiesaker.

Han synes det virker som om Hansen og Ljunggren har gjort dette bevisst.

Det er ikke noen annen måte å tolke det jeg har sagt, på, så dette fremstår som et billig debattriks. Man må kunne forvente at rektor og dekan ved et norsk universitet holder en høyere debattstandard enn det.

Konklusjon til høsten

UiB-professor Gisle Selnes mener det er uvisst når endelig konklusjon i denne saken foreligger.

Det er veldig vanskelig å si. Dersom Kjerkol blir felt på et ordinært møte i Nemnda for studiesaker, kan hun anke til Felles klagenemnd.

De har sine egne prosedyrer og protokoller å ta hensyn til.

Det er ikke utenkelig at det først vil bli klart til høsten en gang. Og da er det jo ikke utenkelig at interessen for saken er blåst over, sier Selnes.

Nord Universitet har blitt forelagt kritikken fra Selnes, men ønsker ikke å gi yterligere kommentarer.

– Viktig rettsprinsipp

Universitetet står fast ved at de har et oppriktig ønske om å avdekke fusk. I 2023 ble 19 slike saker avdekket, ifølge Khrono.

Les også Trond Giske: – Har ikkje råd til å kvitte oss med folk berre på grunn av manglande fotnotar

Trond Giske sitter på ein stol og blir intervjuet av en reporter. Han er engasjert og gestikulerer med hendene.

Det er samtidig et viktig rettsprinsipp at folk er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Det er derfor avgjørende å sikre studentenes rettssikkerhet ved mistanker om plagiat. Vi må etterstrebe at vi ikke dømmer studenter for fusk uten av vi er sikre på at det er fusk det er snakk om.

NRK har i etterkant av publisering endret teksten for å presisere at følgende utdrag er hentet direkte fra kronikken: «Når en og annen professor uttaler seg i media om at de ikke har ikke har hørt om Nemda for studentsaker, må det skyldes at de er uopplyste». Klokken 13.38 2. februar ble en kommentar fra professor Gisle Selnes lagt til.