Svartisen er Norges nest største isbre, og dekker et areal på om lag 370 kvadratkilometer.
– Når du går rundt på Engenbreen, er forandringen påtakelig, sier glasiolog og isbreekspert Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE.
Frontmålinger Elvehøy og NVE gjorde torsdag i forrige uke viser at Engenbreen, som er en del av isbreen Svartisen i Meløy i Nordland, har gått 140 meter tilbake på ett år.
– Rygger og søkk gjør at breen smelter litt i rykk og napp. Når breen kommer over ei kneik og ut på flata går smeltinga altså fortere. Det ser ut som at breen kan trekke seg ganske mye tilbake fremover, forteller glasiologen.
Ifølge Elvehøy er Engenbreen den breen i landet som har gått mest tilbake det siste året
– På de siste 10 årene har breen gått 279 meter tilbake. Det er 100 meter over snittet på breene i Norge hvor det er gjort målinger.
27 meter i snitt i året
Hvert år måler Norges vassdrags- og energidirektorat den såkalte massebalansen på breene for å holde oversikt over hvor mye snø og is som kommer om vinteren, og hvor mye som smelter om sommeren.
– De siste årene har det vært lite, men nå har den smeltet mellom to rygger. Siden 1998 har breen i gjennomsnitt smeltet 27 meter i året. Det jevner seg ut over år, forklarer han.
Tidligere i dag fortalte NRK om Nigardsbreen i Jostedalen, som har trukket seg tilbake 81 meter denne sommeren. Elvehøy i NVE forklarer at den årlige smeltinga i Engenbreen frem til nå ikke har vært så stor.
– Turgåere må gjøre flere vurderinger
Tilbaketrekkingen kan ifølge Elvehøy få praktiske konsekvenser.
– Den blir brattere og sprekker opp. Dermed må det gjøres mer forarbeid og vurderinger før man legger ut på tur. Det er ikke alltid like farlig, men man må gjøre grundigere vurderinger hvor og når, forklarer han.
Også Rundvassbreen, som er en del av Blåmannsisen, har trukket seg 20 meter tilbake. I dag er Engenbreen synlig som ei bretunge, sett fra fjorden.
– Hvor lenge tror du den vil være slik?
– Kanskje 20 år til om det fortsetter med samme smelting.