Hopp til innhold

Svartisen har trukket seg tilbake 140 meter på ett år

Nye målinger fra Svartisen viser at Engenbreen har gått 140 meter tilbake det siste året. Ingen andre breer i Norge har krympet så mye. – Dramatisk, advarer NVE.

Laster innhold, vennligst vent..

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Svartisen er Norges nest største isbre, og dekker et areal på om lag 370 kvadratkilometer.

– Når du går rundt på Engenbreen, er forandringen påtakelig, sier glasiolog og isbreekspert Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE.

Frontmålinger Elvehøy og NVE gjorde torsdag i forrige uke viser at Engenbreen, som er en del av isbreen Svartisen i Meløy i Nordland, har gått 140 meter tilbake på ett år.

– Rygger og søkk gjør at breen smelter litt i rykk og napp. Når breen kommer over ei kneik og ut på flata går smeltinga altså fortere. Det ser ut som at breen kan trekke seg ganske mye tilbake fremover, forteller glasiologen.

Senioringeniør Hallgeir Elvehøy i NVE på Engenbreen

Hallgeir Elvehøy er glasiolog hos NVE. Her er han på Engenbreen.

Ifølge Elvehøy er Engenbreen den breen i landet som har gått mest tilbake det siste året

– På de siste 10 årene har breen gått 279 meter tilbake. Det er 100 meter over snittet på breene i Norge hvor det er gjort målinger.

27 meter i snitt i året

Hvert år måler Norges vassdrags- og energidirektorat den såkalte massebalansen på breene for å holde oversikt over hvor mye snø og is som kommer om vinteren, og hvor mye som smelter om sommeren.

– De siste årene har det vært lite, men nå har den smeltet mellom to rygger. Siden 1998 har breen i gjennomsnitt smeltet 27 meter i året. Det jevner seg ut over år, forklarer han.

Tidligere i dag fortalte NRK om Nigardsbreen i Jostedalen, som har trukket seg tilbake 81 meter denne sommeren. Elvehøy i NVE forklarer at den årlige smeltinga i Engenbreen frem til nå ikke har vært så stor.

Engabreen har krympet 150 meter fra 2007 til 2015. Den negative utviklingen forklares med mindre snø og varmere vær.

Mellom 2007 og 2015 krympet Engenbreen 150 meter, mens den på ett år nå har krympet 140 meter.

– Turgåere må gjøre flere vurderinger

Tilbaketrekkingen kan ifølge Elvehøy få praktiske konsekvenser.

– Den blir brattere og sprekker opp. Dermed må det gjøres mer forarbeid og vurderinger før man legger ut på tur. Det er ikke alltid like farlig, men man må gjøre grundigere vurderinger hvor og når, forklarer han.

Også Rundvassbreen, som er en del av Blåmannsisen, har trukket seg 20 meter tilbake. I dag er Engenbreen synlig som ei bretunge, sett fra fjorden.

– Hvor lenge tror du den vil være slik?

– Kanskje 20 år til om det fortsetter med samme smelting.

Engabreen

Engenbreen i Meløy i Nordland.

Foto: Jarle Elverhøy