Overfiske, iskant, olje- og gassutvinning. Økende temperaturer og klimaendringer. Mange store spørsmål som alle bunner i hvordan man forvalter havområder.
Hvor høyt oppe i systemet politikk vedtas, varierer stort fra land til land. Hvilke hensyn som vektlegges varierer også.
Forsker Gunnar Sander mener vi i Norge har en ganske unik måte å forvalte de enorme havområdene våre på.
Her til lands avgjøres spørsmål rundt hvordan vi bruker og beskytter våre hav, på øverste nivå.
– Store nasjoner sa på 90- og 2000-tallet at dette skulle de også få til. Men land som Canada, Australia og USA har ikke fått det til, sier Sander.
Han er seniorforsker hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
- Les også: Varmegradene som vil endre alt
– Et helhetlig system
Det er regjeringa som har ansvar for havpolitikken her til lands. Politikerne lager forvaltningsplaner på tvers av sektorer.
Seniorforsker i NIVA, Gunnar Sander, sier det norske forvaltningssystemet for havene er unikt.
Foto: Helge Markusson, Framsenteret– Planene er veldig spesielle internasjonalt. Jeg vet ikke om andre nasjoner som har klart å få til noe tilsvarende i løpet av de om lag 20 årene som de har eksistert.
Forvaltningsplanene strekker seg fra å ivareta dyrearter til den omstridte grensen for iskanten i Barentshavet.
Interesseorganisasjoner og andre kommer med innspill til grunnarbeid, mens regjeringspolitikerne utformer politikken.
Forskeren sier systemet vi bruker i Norge er helhetlig, og går på tvers av tematikk og interesseområder.
– Det lages faglige utredninger. Regjeringen bruker disse for å utforme og sette ut i verk politikk. En del EU-land har gjort ganske mye de senere år for å få til samme type forvaltning.
Flertall for flytting av iskanten
I dag er den internasjonale dagen for verdens hav. Den norske kystlinja på fastlandet strekker seg over hele 25.000 kilometer.
Sander sier klimaendringene gir ganske store endringer i havene.
En sak som har fått mye oppmerksomhet denne våren er iskanten og grensen for hvor langt nord man skal kunne holde på med oljeaktivitet.
Konflikten er blitt betegnet som politisk sprengstoff.
– Dette er det foreløpig siste kapittel i en strid som har foregått siden 1970-tallet. Striden går på hvor langt nord oljevirksomheten skal gå.
Partiene inngikk i dag et bredt forlik om den politiske iskanten.
Regjeringspartiene inngikk i dag et bredt forlik med Ap, Frp og Sp om den politiske iskanten.
Foto: Heiko Junge / Heiko Junge– Ekstra forvaltningsnivå
I sitt forslag gikk regjeringen inn for at grensen for iskanten skulle settes til 15 prosent.
Konflikten er høyaktuell, men striden rundt oljevirksomheten i nord toppet seg allerede på 1990-tallet, forteller Sander.
Det gjorde at Bondevik-regjeringen innførte forvaltningsplaner som et nytt system for havområdene i Norge.
Fagfolk ønsker nå å planlegge rundt iskanten på tvers av fag. Gjennom dette ønsker man å unngå en større totalbelastning for økosystemene i havområdet enn disse tåler.
– Her har man tatt deler av oljevirksomheten ut av Olje- og energidepartementet og laget et ekstra lag av forvaltning oppå denne, avslutter NIVA-forskeren.
